Tilbake til søkeresultatene

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser

Comparing Histories of Antisemitism in Contemporary Europe

Alternativ tittel: En komparativ-historisk undersøkelse av antisemittisme i samtidens Europa

Tildelt: kr 7,4 mill.

Prosjektet har til hensikt å studere antisemittismens historie i Europa siden Den kalde krigens slutt. Dette skal gjøres ved å spore antisemittismens utviklingslinjer over tid og på tvers av ulike land med hensyn til fenomenets utbredelse og intensitet. Det stilles to hovedspørsmål: 1) Hva karakteriserer de ulike måtene antisemittismen har utviklet seg på i Europa siden Den kalde krigen? 2) Hvorfor har antisemittismen rammet noen land mer enn andre, slik dette viser seg gjennom ulike nivåer av antijødiske holdninger, ulike nivåer av antisemittisk vold, og ulike nivåer av bekymring blant jøder? 75 år etter frigjøringen av Auschwitz fortsetter antisemittismen å gjøre seg gjeldende. Mange jøder i Europa frykter for sin fremtid på kontinentet. Ifølge en EU-undersøkelse fra 2018 hadde 38% av jødiske respondenter vurdert å emigrere på grunn av sikkerhetshensyn i forbindelse med antisemittisme. Tilsvarende tall var 29% i den forrige undersøkelsen fra 2012. I byer som Paris, Berlin og København velger mange jøder å skjule sin identitet i offentligheten. Terrorister har rammet jødiske mennesker og steder i Toulouse, Paris, Brüssel, København og Halle. Dette er kun den dramatisk synlige tuppen av et større isfjell av antisemittiske voldshendelser de siste 20 årene. Antisemittismen rammer imidlertid ikke alle europeiske land likt. Fenomenet blir heller ikke uttrykt eller opplevd på samme måte overalt. For å forstå variasjon i vår tids antisemittisme, er komparativ forskning nødvendig. Komparative historiske studier er mangelvare i forskningen på samtidens antisemittisme, som typisk fokuserer på ett bestemt land, én bestemt religiøs/ideologisk gruppe, eller én bestemt manifestasjon av antisemittisme. Prosjektet vil derfor kombinere komparativ-historiske dybdestudier og QCA (kvalitativ komparativ analyse) for å beskrive og forklare den europeiske antisemittismens ulike utfall siden Den kalde krigens slutt.

The objective of CHACE is to compare histories of antisemitism in post-Cold War Europe, charting its trajectories and explaining temporal and geographical variation in its prevalence and intensity. The project asks two key questions: What characterizes the diverging paths of post-Cold War antisemitism in Europe? Why has antisemitism come to afflict some countries more than others, as demonstrated by the varying degrees of anti-Jewish attitudes, the variations in number and intensity of antisemitic attacks, and differences in the levels of concern expressed by Jews? Europe faces a resurgent antisemitism, with hatred of Jews now said to be at its worst levels since World War II. Antisemitism is not afflicting all European countries equally, however, nor is it being expressed or experienced the same way in all places. Understanding these divergences is a major scientific challenge. To understand variation in contemporary antisemitism, comparative work is indispensable. The lack of comparative-historical studies is a shortcoming in current research, which typically focuses on one particular country, one particular religious/ideological group, or one particular kind of antisemitic manifestation (e.g., attitudes or violence). To fill this gap, CHACE employs a broad-ranging comparative approach (combining comparative history and Qualitative Comparative Analysis (QCA)) in order to account for the diverging paths and impacts of post-Cold War antisemitism in Europe. The project outputs will contribute to developing a more focused research agenda in antisemitism studies. Findings will also be of use to stakeholders seeking to create evidence-based strategies for preventing, counteracting, and reducing the impact of antisemitism.

Budsjettformål:

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser