Cities confronted by protests: Democratic governance for efficient and socially just climate transformation

DEMOCLIM studerte utviklingen av nye demokratiske styringsformer som svar på klimaprotester i fire skandinaviske byer: Oslo, Bergen, Stockholm og Gøteborg. Utgangspunktet for prosjektet var den tilspissede konflikten om klimapolitiske løsninger i byer verden over. Byene måtte forholde seg til to tilsynelatende motstridende krav: (1) Reaktive sosiale bevegelser. Bevegelser som setter fokus på fordelingsmessige effekter av klimatiltak og reiser verdimessige spørsmål. Bompengeopprøret høsten 2019 og fortettingsmotstand er eksempler på slike protester. (2) Proaktive sosiale bevegelser. Bevegelser som krever mer radikal klimapolitikk. Skolestreik for klima inspirert av Greta Thunberg og organisasjonen «Extinction Rebellion» er eksempler på slike protester. Begge protestbevegelsene utfordrer legitimiteten til eksisterende politikk, og krever endringer. I møtet mellom disse to ligger det imidlertid også en kime til endring, gjennom eksperimentering og utvikling av nye former for demokratisk og effektiv styring. Prosjektets formål var å bidra til den demokratiske utviklingen ved å 1) utvikle ny teoretisk og empirisk kunnskap om samskapende styringsformer i skandinaviske byer; 2) legge til rette for effektiv og sosialt rettferdig klimatransformasjon gjennom tett samarbeid om utvikling av ulike former for samskaping i alle byene. Hensikten var å bidra til felles læring og samarbeid mellom vitenskap, beslutningstakere og sosiale bevegelser. Datainnsamlingen bestod av en kartlegging av protestlandskapet i de fire byene. Kartleggingen la grunnlaget for valg av sammenlignbare protestbevegelser på tvers av byene. Både byene og protestbevegelsene ble studert gjennom feltarbeid i alle de fire byene i flere omganger. Vi intervjuet politiske og administrative representanter for lokale myndigheter og for ulike protestbevegelser, og vi gjorde ekskursjoner til relevante områder i byene. Vi arrangerte også seks ulike samskapings-arrangementer sammen med byene. Der utforsket og diskuterte ulike aktører, fagfolk, sivilsamfunnet og akademia, mulighetsrommet for samskaping og klimaomstilling. Prosjektets viktigste funn kan oppsummeres i følgende punkter: • Identifisering av det demokratiske rommet for rettferdig klimaomstilling: Komparative likheter og forskjeller mellom byenes og de ulike bevegelsenes kanaler for demokratisk deltakelse og engasjement • • Utvikling av en teoretisk og empirisk forståelse av klimaprotester i relasjon til offentlige institusjoner og politikere: populisme, tillit/legitimitet og sosial rettferdighet som et inntak til å forstå klimaprotester, kanaler for interaksjon og partidannelse og effekter for klimapolitikken • Teoretisk og empirisk utforskning av byers transformative kapasitet: identifisering av samskapende ledelse, pragmatiske planleggingsroller og kontekstavhengige ferdigheter som sentrale transformative kapasiteter • Teoretisering og empirisk kartlegging av forholdet mellom «gata og algoritmene»: Identifisering av strategier og virkemidler som forbinder digitale arenaer og fysiske protestarenaene Disse forskningsresultatene har blitt formidlet til fagfolk, forskere og beslutningstakere, men også den interesserte allmennheten og studenter. Per januar 2025 har vi publisert sju vitenskapelige artikler, 10 populærvitenskapelige bidrag, 46 foredrag/konferanseinnlegg/rapporter, xx oppslag i massemedia og sosiale medier, samt forelesninger og arrangementer for studenter på OsloMet, NMBU, Stockholms universitet og Universitetet i Bergen. Ytterligere 10 vitenskapelige artikler venter i køen til internasjonale tidsskrifter.

Democlim har bidratt til en mer nyansert forståelse av ulike protestbevegelsers motivasjon for å involvere seg i lokale politiske prosesser, og de institusjonelle betingelsene for å ta del i og kunne påvirke byenes klimapolitikk. Funnene viser at bevegelsene som protesterer mot klimatiltak ikke avviser menneskeskapte klimaendringer. Deres motivasjon er å verne om et område eller en aktivitet som er truet av byenes klimapolitikk – i vårt tilfelle fortetting og virkemidler for å redusere bilkjøring og øke bruken av kollektivtransport, sykling og gange. Vi finner også at disse bevegelsenes mulighet for å påvirke klimapolitikken er begrenset til de formelle demokratiske kanalene. Det betyr at de, dersom de er vaktsomme, kan protestere når politiske løsningsforslag foreligger. Dette begrensede rommet for påvirkning skaper mistillit til lokale politikere og administrative og politiske prosesser – de føler seg oversett, misforstått og manipulert. Deres opplevelse er at byene har låst seg til løsninger som ikke er godt faglig begrunnet. De opplever at kunnskapsgrunnlaget er vanskelig tilgjengelig, og at tilgangen til å følge ulike faser i den politiske prosessen er begrenset. Denne opplevelsen står i kontrast til erfaringene bevegelser som ønsker en mer radikal klimapolitikk formidler. Til tross for at de er kritiske til ambisjonsnivået til de valgte politiske løsningene, deler de byenes langsiktige målsettinger. Betingelsene for deres engasjement er derfor annerledes – de har anledning til å spille på lag med byene ved å bidra med konstruktive forslag og kompetanse som byene trenger for å lykkes med sin klimaomstilling. Ved å sammenlikne det vi kaller for reaktive og proaktive protestbevegelser har vi dermed fått en bedre forståelse for mekanismer som ligger under dagens tendens til backlash i klimapolitikken. For å lykkes med en rettferdig klimaomstilling må byene åpne opp politiske og administrative prosesser tidligere gjennom å gi også grupper som rammes direkte av klimapolitiske tiltak mulighet for å være med å finne fram til løsninger. Utfordringen er å klare å holde fast ved ambisjonsnivået til klimapolitikken samtidig som rommet for mulige løsninger utvides. Det vil være rettferdig klimaomstilling i praksis. Disse funnene har blitt formidlet via både vitenskapelige, faglige og allmenne kanaler. Vi har blant annet levert innspill til det offentlig oppnevnte klimautvalget, hvor også en av prosjektdeltakerne var medlem. Vi har også inngått i direkte dialog med Stockholm om innretningen av deres nye klimastrategi, Bergen om innretningen på gjestebud-modellen de arrangerte for å få innspill til ny klimastrategi, Gøteborg om utvikling og gjennomføring av et medborgerråd og bidratt til gjennomføring av to samskapingsarenaer i Oslo. Forskningsresultatene har også fungert som en plattform for å inngå nye internasjonale forskningssamarbeid.

DEMOCLIM investigates novel democratic governance approaches to the design and implementation of efficient and socially just climate policies in response to climate protests in four Scandinavian cities (Oslo & Bergen and Stockholm & Gothenburg). Although climate change is widely seen as “the defining issue of our time” (UN 2018), the past couple of years have seen a growing political backlash against core dimensions of more ambitious climate policies in Scandinavian cities and elsewhere in Europe. On the one hand, there have been protests that call into question distributive and justice effects of climate mitigation measures – such as higher toll ring prices and compact city development. On the other hand, there have been School strikes for climate inspired by Greta Thunberg and emergence of new radical climate movements, such as Extinction Rebellion, that use or threaten to use civil disobedience to further demand for more proactive climate policies. Thus, city governments must tackle two seemingly contradictory demands for justice. DEMOCLIM combines theoretical approaches and several strains of literature in novel ways: research on climate change policies, contentious politics, cleavages, interactive governance and co-creation. The project contributes new knowledge on: a) the interface between climate/social protest movements and urban policy makers and governance; b) the conditions for enhancing the quality of democratic governance and approaches to climate policy implementation that are socially just and efficient at the city level; c) comparison of collaborative governance approaches of cities in the global forefront of climate policy implementation; d) the content and influence of experimental governance as a tool for socially just and inclusive climate transformation. The project contributes to joint learning and collaboration between research and key stakeholders by using interactive research methods.