Understanding the Role of Trust in the Institutions of the Welfare State

I prosjektet har vi studert forsøk på fremme tillitsbasert styring i danske og norske kommuner. I den offentlige debatten har begrepet tillitsreform blitt brukt for å beskrive forsøk på å erstatte overdrevne kontrollrutiner i offentlige organisasjoner med tillitsbaserte tilnærminger som vektlegger faglig autonomi, fleksibilitet og medbestemmelse. I prosjektet har vi vært opptatt av å undersøke problemforståelsene som ligger bak slike forsøk, og også hvilke dilemmaer og hindringer som oppstår når kommunene forsøker å omdanne ambisjonen om å jobbe mer tillitsbasert til konkret praksis. I prosjektet har vi også hatt en videre ambisjon om å utvikle mer sammenhengende forståelser av hvordan tillit og styring kan forstås i relasjon til sentrale utviklingstrekk i velferdskommunen, med et særlig søkelys på hvordan politiske og administrative dynamikker får konsekvenser for tjenesteutviklingen. For å finne svar disse spørsmålene har vi vi blant annet: • Intervjuet sentrale nasjonale aktører, fra blant annet fagforeningene og de politiske partiene, som i den offentlige debatten har vært drivere for tillitsreformer. • Kartlagt tillitsreformer i norske kommuner. • Gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse til kommunedirektører om hvordan det jobbes med tillit i norske, danske og svenske kommuner. • Gjort casestudier i et utvalg norske og danske kommuner som jobber systematisk med å fremme tillitbasert styring. • Gjennomført etnografiske studier som har sett nærmere på sammenhengene mellom tillit, styring og demokrati i norske kommuner. Prosjektet har bidratt til å kartlegge omfanget av kommuner som jobber systematisk med tillit i de skandinaviske landene, hvordan de jobber, og hva som er bakgrunnen for at har igangsatt dette arbeidet. Dette har bidratt til en bedre forståelse av tillitsreformer som fenomen, og muliggjort mer komparative analyser på tvers av de skandinaviske landene. Funnene fra de norske kommunene antyder at grunnideene bak tillitsreformene oppleves om ukontroversielle og passer godt inn i det kommuneorganisasjonenes eksisterende verdigrunnlag- Likevel viser det seg at det ofte er vanskelig for kommunene å konkretisere ambisjonen om å jobbe mer tillitsbasert slik at det kommer til uttrykk i praksis. Gjennom case-studiene har prosjektet videre bidratt til å belyse ulike dilemmaer og problemstillinger kommunene støter på i sitt arbeid, og det er også utviklet teoretiske modeller blant annet for å understøtte tillitsbasert ledelse og for å forstå sammenhengene mellom institusjonell og mellommenneskelig tillit horisontalt i samarbeid mellom tjenestene. På et bredere nivå har prosjektet generert empirisk materiale og perspektiver på tillit, styring og demokrati som gir flere nye og vesentlige innsikter knyttet til lokaldemokratiets og tillitens sosiale og kulturhistoriske fundament. Funn fra disse delene av prosjektet viser hvordan tillit kan forstås i tilknytning til moralske systemer, ideer om representasjon og normer for kontroll, og hvordan disse utspiller seg i lokalpolitisk dynamikk og former kommunen som institusjon. Dette er innsikt som bidrar vesentlig til forståelsen av både tillit i den norske velferdsstatlige konteksten og velferdstjenestenes lengre utviklingsbaner.

I prosjektet har vi gjennom ulike utgangspunkt utforsket betydningen av tillit i det norske velferdssystemet. Dette er gjort både gjennom kartlegging og undersøkelser av tillitsreformer i Norge og Danmark, studier av andre tilfeller hvor tillit har blitt aktualisert i norske kommuner, og også gjennom etnografiske studier av lokalpolitisk dynamikk og dens betydning for styring og tillit. Publiseringer fra prosjekter favner vidt, og adresserer blant annet: - Problemforståelser og forståelser av tillit i kommunale tillitsreformer. - Utbredelsen av kommunale tillitsreformer i Skandinavia. - Dilemmaer i implementering av tillitsreformer. - Styringsrelasjonen mellom politikere og tjenestene i lys av tillitsreformer. - Profesjonsroller i tillitsreformer. - Utvikling av modeller for tillitsbasert ledelse i offentlige organisasjoner. - Forholdet mellom relasjonell og institusjonell tillit i samarbeid mellom velferdstjenester, samt sammenhengene mellom vertikal og horisontal tillit. - Sammenhengene mellom tillit, demokrati og universalisme i velferdsstaten. Prosjektet har bidratt både til ny kunnskap om tillitsreformer som fenomen, og mer praksisrelevant kunnskap om implementering og dilemmaer som oppstår i de kommunale forsøkene som er studert. I prosjektet er det utviklet teoretiske innganger for å studere tillit som både vertikale og horisontale relasjoner i velferdstjenestene, og også som bredere fenomen i relasjon til lokalpolitikk og velferdstjenestenes lengre utviklingsbaner. Denne kunnskapen vil kunne forventes å ha effekter i form av mer informert politikkutvikling på området, i form av å understøtte praksis og utvikling i kommuner og andre offentlige organisasjoner som jobber systematisk med tillit, og i form av å danne grunnlagt til videre forskning om sammenhengene mellom tillit, styring og demokrati. I tillegg til den forskningsrettede formidlingen på konferanser og i vitenskapelige publikasjoner, er det som del av prosjektet drevet omfattende formidlingsarbeid rettet mot særlig politikkutvikling og praksis, i tett samarbeid med sentrale offentlige aktører og arbeidstakerorganisasjoner. Prosjektet har også bidratt til en mer informert offentlig debatt rundt tillitsreformer, gjennom populærvitenskapelig formidling, kronikker og oppslag i massemedia, samt deltakelse på debattarenaer.

In the wake of New Public Management reforms, the role of trust in the public institutions of the Nordic welfare state has been politicized and entered the public debate in a previously unprecedented form. The proposed study is designed to map and investigate how this new political interest in trust is currently being translated into political, administrative and professional practices within municipal welfare services in Norway and Denmark. The ambition of the study, however, goes beyond investigating how new ideas and developments within public management affect the work and output of public organizations. Utilizing an interdisciplinary approach linking different theoretical approaches to the role of trust in public institutions, the project is designed to gain an understanding of the mechanisms that underpin vertical trust relations within public organizations and examine how these relate to horizontal trust relations, both between welfare professionals and between welfare professionals and citizens. The proposed studied therefore aims to develop policy-relevant knowledge of how trust is reproduced by public welfare institutions and in the everyday work of welfare professionals, while also addressing major developments that may have an impact on the reproduction of trust. The project is organized through four different work-packages, each utilizing different methods and theoretical approaches towards fulfilling the primary objectives of the study. The main research objectives of the study are to: • Identify and explore the emergence reforms aimed at enhancing trust in public organizations. • Identify and explore the mechanisms relating vertical trust within public organizations to horizontal trust between welfare professionals, and between welfare professionals and citizens.