SLUDGEFFECT: Life cycle effects from removing hazardous substances in sludge and plastic through thermal treatment

Akkurat nå sitter kanskje én du kjenner på toalettet og funderer på om de skal kjøpe en ny TV? Den samme personen har kanskje også tidligere på dagen tatt smertestillende for en ryggprolaps eller sin vonde skulder? Det vi ikke ser er at i samme tidspunkt starter denne personen flere prosesser som kan forurense miljøet. Etter medisinen har utført sin virkning i kroppen vil metabolittene fra medisinen utskilles i avføring og urin, og sendes videre gjennom kloakksystemet. Etter et lite opphold i et renseanlegg vil medisinen til slutt bli sluppet ut i en elv eller langs kysten, eller ender opp i slam som behandles og benyttes som gjødsel på jorder. Den gamle TVen som skal erstattes vil frigjøre kjemikalier og mikroplast i miljøet når den blir knust for resirkulering. Videre kan deler av TVen ende opp på et deponi, bli gjenbrukt eller forbrent til energi. Gjennom disse prosessene kan farlige kjemikalier også slippes ut i miljøet. Visst, utslippene fra handlingene til en person er ikke mye, men denne personen er ikke unik. Det finnes tusener, millioner, av mennesker som denne personen. Summen av disse avgjørelsene og prosessene kan føre til økt forurensning ved at store mengder skadelige kjemikalier og plast slippes ut i miljøet. Forskningsprosjektet, SLUDGEFFECT, er finansiert av Norges Forskningsråd og har som mål om å identifisere metoder for å best mulig håndtere og redusere denne forurensningen. Nylig har prosjektet identifisert masseflyten for håndtering av slam og plast fra elektronisk og elektrisk avfall (EE-avfall) i Norge. Masseflytene benyttes videre til å identifisere hvor miljøgifter som fosfororganiske flammehemmere i slammet og bisfenoler i EE-avfallet ender opp, og om miljøgiftene slippes ut i miljøet gjennom avfallshåndteringen. Ved å eksperimentere med alternative masseflyter, kan vi avdekke metoder for å redusere utslippet av disse miljøgiftene ? kun ved å endre på stegene i avfallshåndteringen. I neste fase, vil vi introdusere resultater fra innledende undersøkelser med ny pyrolyseteknologi som kan fjerne flere miljøgifter, og til og med mikroplast fra slam og EE-avfall. Denne nye metoden for avfallshåndtering vil bli undersøkt i lys at den kan optimaliseres for energieffektivitet og kan til og med være "karbonfri". Dette er mulig ved å benytte biogass fra fermentert slam som en varmekilde for pyrolyseovnen når den benyttes for å fjerne miljøgiftene i slammet. SLUDGEFFECT vil fortsette å veilede industrien og forvaltningen mot optimaliserte miljøstrategier for bærekraftig resirkulering av slam og EE-avfall i en sirkulær økonomi. Det er en skitten jobb, men noen må ta den!

There is a scarcity of research and innovation initiatives regarding practical ways to mitigate the harmful presences of hazardous substances of sewage sludge and e-waste plastic within a circular economy. We will explore this in the context of addressing United Nation's Sustainability Goal (SDG) 12, in combination to synergies and trade-offs to other SDG. By combining state-of-the-art knowledge and analysis of the presence of contaminants in sewage sludge fertilizers and e-waste plastic, with the literature and novel experimentation on how to remove hazardous substances through pyrolysis at high temperature (>700 C), we will provide more than a proof-of-concept that hazardous substances risks can be mitigated through high temperature pyrolysis in Norwegian waste streams while making useful raw materials. We will investigate how to integrate this risk mitigation within a circular economy and SDG analysis, how to optimize this process to achieve a better environment footprint, and further, how to advance such technology to develop products in the current regulatory and market situation within Norway. This novel research will be conducted in close collaboration with a user group from the national, regional and industrial sectors, grounding it firmly within the Norwegian regulatory and economic context. The project will be carried out by an interdisciplinary team of researchers from Norway (NGI, NTNU), Sweden (Chalmers) and Spain (IDAEA-CSIC), employ two postdocs, and have a user group from the National level (Norwegian Food Safety Authority & Norwegian Environment Agency); relevant Industry sector (Lindum AS, Scanship AS, Norsirk), and Regional actors (VEAS IKS, Trondheim Kommune). This will firmly anchor the state-of-the-art research, applications and implications within the Norwegian regulatory and market context.