Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Experimental approaches to syntactic optionality

Alternativ tittel: Eksperimentelle tilnærminger til syntaktisk valgfrihet

Tildelt: kr 10,8 mill.

I 2023 fortsatte vi med datainnsamling, med fokus på både nye populasjoner og nye metoder. Målet var, som tidligere år, å svare på spørsmålet om hvordan strikte grammatiske regelsystemer oppstår. Selv om vi ser at viss fleksibilitet er tillatt innenfor språk, virker det som som at mengden av variasjon minsker med tiden, det vil si, språket regulariseres. Dette viser seg i ett mer deterministisk forhold mellom betydning og form over tid. Foreløpig vet vi ikke om regularisering hovedsakelig manifesteres under språktilegnelsesprosessen, muligens koblet til medfødte preferanser for enkle relasjoner mellom betydning og form, eller ved språkbruk hos voksne talere, relatert til språkprosessering. Under året har vi samlet inn mer taleproduksjonsdata fra førstespråkstalere av norsk, og i to forskjellige former. I en første studie elisiterte vi syntaktisk variasjon fra et stort utvalg talere som også deltok i et persepsjonseksperiment. I persepsjonseksperimentet testet vi om talerne kunne oppdage ordrekkefølgevariasjoner i talte setninger. Dette ble gjort for å undersøke mengden variasjon mellom talere i grammatiske systemer innenfor samme populasjon. Når vi finner språklig variasjon innenfor et utvalg, er det viktig å finne ut om variasjonen er forårsaket av tilfeldig atferd hos individer i utvalget, eller om individer oppfører seg konsekvent og variasjonen snarere er mellom individer. I det siste tilfellet kan vi konkludere med at talere har utviklet til dels forskjellige grammatikker. Vi fant en korrelasjon mellom produksjon og persepsjon av ordstillingsvariasjon: talere som bare produserer én ordrekkefølge i variable syntaktiske sammenhenger er også bedre på å oppdage variasjon i ordrekkefølge. Dette tyder på at disse talerne allerede har utviklet en mer strikt grammatikk, der ordrekkefølgevekslinger enten koder for semantisk distinksjon eller rett og slett ikke er tilgjengelig. Likevel produserer flertallet av deltakerne i vårt utvalg fortsatt variasjon og klarer ofte ikke å oppdage ordrekkefølgevariasjon i kontekster der de produserer variasjon selv. I et annet sett med eksperimenter undersøkte vi hvordan størrelsen til prosodiske enheter påvirker planlegging og språkproduksjon. Vår undersøkelse tok sikte på å forstå hvordan prosodiske elementer, spesielt segmenteringen av tale i rytmiske enheter, påvirker utviklingen av faste ordfølgemønstre. Dette er pågående forsking som lover innsikt i regulariseringsprosessen. I tillegg til L1 norsk datainnsamling har vi også startet et nytt delprosjekt som retter seg mot produksjon og oppfatning av ordstillingsvariasjon hos personer som har norsk som andrespråk (L2). I tidligere studier har vi funnet at norske L2-talere ofte unnviker variasjon. Samlet sett er mengden av ordrekkefølgevariasjoner ofte mindre hos L2-talere sammenlignet med norske L1-talere. Det er ikke klart om dette er et resultat av tverrspråklig påvirkning, dvs. om L2-talere har forventninger om at forholdet mellom form og betydning skal være like faste i L2 som L1, eller om det bare dreier seg om en generell heuristikk i andrespråktilegnelsesprosess: hold deg til enkle, direkte mønster. I studien undersøker vi L2-talere med forskjellige ferdighetsnivåer og tester tre ting: (1) ved hvilken ferdighetsnivå nærmer mengden variasjon seg L1-nivåene, (2) i hvilken grad legger L2-talere merke til variasjon i ordrekkefølge, og (3 ) i hvilken grad påvirker eksponering for alternative ordrekkefølger L2-talernes egen produksjon. Resultatene så langt tyder på at eksponering for alternative ordrekkefølger, eller variasjon mer generelt, øker mengden variasjon i produksjonen, men bare for talere som er kommet langt i innlæringen av norsk. Det ser imidlertid ikke ut til å være en enkel lineær sammenheng mellom ferdigheter og påvirkning fra eksponering av variasjon: både L1-talerne og de mest dyktige L2-talerne viser små tegn til forandring av andelen variasjon etter eksponering for alternative ordrekkefølger. I 2024 vil vi fortsette med å undersøke variasjon i språktilegnelse hos barn for å se om vi kan finne en lignende "invertert U"-utvikling under L1-tilegnelse som ved L2-tilegnelse. Dette bør hjelpe oss med å finne ut på hvilke stadier av tilegnelsesprosessen regulariseringsprosessene er mest synlige.

The natural languages of the world are characterized by largely rigid, often highly idiosyncratic rule systems. Within any given language, it is hard to find instances of true optionality (i.e. a many-to-one mapping from form to meaning). The ExSynOp project sets out to explore this central puzzle: what drives the evolution of complex, rigid rule systems in natural languages? We do this by investigating the sources of regularisation, i.e., the reduction of variation in a language. Our focus on regularisation will bring new insights to one of the most debated issues in linguistics: are languages shaped predominantly by the usage patterns of adults (evident in processing, register/style choices, MacDonald 2013, Bybee 2015), or the learning preferences/limitations of children (Clark 1987, Newport 2005, Yang 2017, Chomsky 1986)? This project takes as its starting point a unique naturally-occurring case study in (apparent) optionality: word order variation in the closely related Mainland Scandinavian languages and varieties. We have identified four word order variables where at least one variety shows optionality, and another a strict rule: subject shift, particle shift, object shift and long object shift. By studying acquisition (L1 child and L2 adult), and processing (production/comprehension) of variable and non-variable grammars in the context of closely related languages, we can identify where preferences for regular systems arise. We will address three fundamental issues in the establishment of rigid grammars: (1) are there processing benefits (or costs) associated with categorical rules; (2) is the L1 language learner pre-disposed to categorical rules, or do categorical tendencies develop later and (3) is low-frequent syntactic variation in speakers conditioned by register/dialect? To address these issues, we will use novel large-scale experiments for speech elicitations, combined with methods for text-speech alignment, which will be developed within the project.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder