Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Experimental approaches to syntactic optionality

Alternativ tittel: Eksperimentelle tilnærminger til syntaktisk valgfrihet

Tildelt: kr 10,8 mill.

Verdens språk viser et enormt mangfold på alle språklige nivåer: syntaks, morfologi, fonologi, semantikk og leksikon. Noen språk, som f.eks. engelsk, har en streng subjekt-verb-objekt-rekkefølge ("Maria så John"), mens språk som japansk har objektet foran verbet ("Maria John så"). Språk som kinesisk har nesten ingen morfologi i det hele tatt, mens språket inuktitut på Grønland kan uttrykke en hel setning med bare ett ord. Dette mangfoldet viser at språk har mange måter å koble sammen fysisk uttrykk (lyder, tegn) og innhold (eller betydning) på. Barn og voksne kan relativt enkelt tilegne seg disse ulike uttrykk/innhold-systemene. Innenfor et språk på den annen side er måtene å realisere en viss mening ofte svært begrenset: menneskelige språk er preget av overraskende lite valgfrihet. For eksempel kan endring av ordrekkefølgen i en setning føre til forskjellige betydninger, slik som i: "Maria har sett John", "John har sett Mary", "Har John sett Maria?". I de fleste tilfeller vil endret rekkefølge føre til ugrammatikalske setninger, slik som "Sett Maria har John" eller "John Maria sett har". En tilsvarende ordrekkefølge på et annet språk enn norsk kan resultere i velformede og grammatikalske setninger. ExSynOp-prosjektet tar sikte på å utforske dette sentrale spørsmålet: hva driver utviklingen av kategoriske regelsystemer i naturlige språk? Vi forsøker å besvare dette spørsmålet ved å undersøke kildene til regularisering i språk, dvs. reduksjon av variasjon. Det empiriske grunnlaget vil bestå av data fra tilegnelse av kategoriske og ikke-kategoriske regler i tre nært beslektede språk (norsk, dansk og svensk) som viser ulik grad av fleksibilitet. Vårt fokus på regularisering vil bringe ny innsikt i et av de mest omdiskuterte spørsmålene i språkvitenskapen: er språk hovedsakelig formet av bruksmønstre hos voksne, eller læringspreferanser og/eller kognitive begrensninger hos barn? Vi nærmer oss dette problemet med hjelp av språkeksperimemnter som retter seg mot variable og strikte ordrekkefølger i de nært beslektede språkene norsk, svensk og dansk. Da datainnsamlingen var vanskelig i den første perioden av prosjektet, brukte vi den første tiden på å analysere materiale som allerede var tilgjengelig i den nordiske ordstillingsdatabasen (NWD, Nordic Word order Database). Ved hjelp av automatisk tekst-til-tale-matching (såkalt «Forced Alignement»), har vi utforsket forholdet mellom syntaktisk rigiditet, og prosodisk rigiditet. Dette er på mange måter en ny type forskning, som nå er mulig ettersom vi har tilgang til et stort datasett som har både syntaktisk og prosodisk informasjon, og som dekker tre nært beslektede språk (norsk, dansk og svensk). Den finkornede temporale informasjonen som finnes i databasen gjør det også mulig å undersøke forholdet mellom variasjon i rekkefølge syntaktisk valgfrihet og taleflyt. På den ene siden kan man forvente at valgmuligheten kan føre til flere taleforstyrrelser og talefeil; å måtte ta valg om ordrekkefølge kan være en kognitiv belastning som forstyrrer taleflyt, men på den annen side kan større frihet i ordstillingen hjelpe talere med å produsere prosodisk harmoniske fraser og setninger. Resultatene så langt indikerer at ordstillingsfrihet ikke gir opphav til taleforstyrrelser, men at det kan øke tidene for forberedelse av tale. Innenfor prosjektet har vi også hatt tid til å analysere data nøyere fra voksne andrespråkstalere av svensk og norsk. Denne forskningslinjen er viktig i prosjektet, da vi ønsker å vite om voksne er mer tilbøyelige til å produsere variabel ordrekkefølge enn barn, og om de videre har forventninger om at språklig input er variabel, eller mer spesifikt om de assosierer bestemte ordrekkefølger med en viss betydning. Resultatene indikerer mer kategoriske mønstre hos L2 voksne enn L1 voksne.

The natural languages of the world are characterized by largely rigid, often highly idiosyncratic rule systems. Within any given language, it is hard to find instances of true optionality (i.e. a many-to-one mapping from form to meaning). The ExSynOp project sets out to explore this central puzzle: what drives the evolution of complex, rigid rule systems in natural languages? We do this by investigating the sources of regularisation, i.e., the reduction of variation in a language. Our focus on regularisation will bring new insights to one of the most debated issues in linguistics: are languages shaped predominantly by the usage patterns of adults (evident in processing, register/style choices, MacDonald 2013, Bybee 2015), or the learning preferences/limitations of children (Clark 1987, Newport 2005, Yang 2017, Chomsky 1986)? This project takes as its starting point a unique naturally-occurring case study in (apparent) optionality: word order variation in the closely related Mainland Scandinavian languages and varieties. We have identified four word order variables where at least one variety shows optionality, and another a strict rule: subject shift, particle shift, object shift and long object shift. By studying acquisition (L1 child and L2 adult), and processing (production/comprehension) of variable and non-variable grammars in the context of closely related languages, we can identify where preferences for regular systems arise. We will address three fundamental issues in the establishment of rigid grammars: (1) are there processing benefits (or costs) associated with categorical rules; (2) is the L1 language learner pre-disposed to categorical rules, or do categorical tendencies develop later and (3) is low-frequent syntactic variation in speakers conditioned by register/dialect? To address these issues, we will use novel large-scale experiments for speech elicitations, combined with methods for text-speech alignment, which will be developed within the project.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam