Experimental approaches to syntactic optionality

En av de mest bemerkelsesverdige egenskapene ved mennesker er vårt komplekse språk: vi har et verktøy for å kommunisere tanker og ideer av en nærmast uendeleg kompleksitet. Mennesker fra alle verdens kulturer er språklig aktive under en stor av sin våkna tid, f.eks. når de snakker med venner og familie, med imponerende letthet og flyt. Levinson og Torreira (2015) estimerer at vi i gjennomsnitt produserer 1200 ytringer daglig i samtale, med en hastighet cirka 10 talelyder per sekund, organisert i 1-2 ord og flere meningsbærende enheter, kalt morfemer. Alt dette ser ut til å skje uten mye anstrengelse; samtaleanalyser viser at en taler ikke trenger mer enn 200 millisekunder for å initiere en ytring, og lett setter sammen 10-20 meningskomponenter til koherente ytringer. Det viktigste målet med lingvistikk er å forstå hvordan vi kan produsere og forstå komplekse språklige yttringer i denne hastigheten. For å gjøre dette, trenger vi en eksplisitt modell av talerens mentale leksikon – samlingen av språkets alle byggeklosser (lyder, morfemer, ord), og interne grammatikk – reglene for å kombinere disse bygeklosser til større ytringer. Utover det trenger vi en modell for hvordan hjernen i sanntid bruker grammatikk og leksikon for å produsere og utlede mening fra ytringer. I ExSynOp-prosjektet fokuserer vi på ett aspekt av grammatikk: ordrekkefølge. Ordrekkefølgen er overraskende fast innenfor ethvert gitt språk. Ta for eksempel den enkle setningen (1) "I dag har jeg allerede drukket minst tre kopper kaffe." Denne setningen inneholder ni ord, noe som gir et totalt antall på 362880 logisk mulige ordninger. Selv om det finnes alternative konfigurasjoner som formidler et lignende budskap som setningen oven med de samme orden, resulterer endring av ordrekkefølgen vanligvis enten i litt forskjellige betydninger eller ugrammatiske setninger, som "I dag drukket har jeg allerede minst tre kopper kaffe." Ordrekkefølgen bærer relativt lite informasjonsinnhold: lyttere/lesere han vanligvis ingen problemer med å forstå setninger med avvikende rekkefølge, ettersom kontekst og sunn fornuft til stor del guider tolkningen. Til tross for dette, oppviser naturlege språk ofte et sterkt deterministisk forhold mellom mening og ordrekkefølge. Målet med ExSynOp-prosjektet er å avdekke årsakene bak denne tendensen: Hva driver utviklingen av et en-til-en forhold mellom meningsrepresentasjoner og lineære rekkefølger? Vi begynner med å undersøke unntak fra denne tendensen, spesielt tilfeller av ekte valgfrihet. For eksempel, i svensk veksler voksne talere mellom to rekkefølger i eksempel som "Igår tvättade bakaren sig efter jobbet" og "Igår tvättade sig bakaren efter jobbet". Denne valgfriheten er fraværende i de nært beslektede språken dansk og norsk. For å forstå sjeldenheten av valgfrihet i menneskelig språk, sammenligner vi nært beslektede språk der graden av fleksibilitet i ordrekkefølge er forskjellig i ulike typer av setninger. I den første delen av prosjektet gjennomførte vi studier rettet mot prosesseringen av variasjon og fant lite til ingen effekt av variasjon på produksjon eller forståelse. I den andre delen fokuserer vi på populasjoner som viser hva vi kan kalle avvikende valgfrihet – spesifikt, talere som sannsynligvis gjør "feil" i sin produksjon knyttet til rekkefølge. De to gruppene vi har undersøkt er unge førstegangsspråklærere av norsk (barn og til og med tenåringer) og voksne andrespråkslærere. I begge gruppene observerer vi en læringsprosess preget av en generell nedgang i valgfrihet. For eksempel, i unge talere fra Trøndelag, kartlegger vi hvordan plasseringen av syntaktiske subjekter i forhold til verbpartikler blir striktere over tid. I de tidlige stadiene finner vi variasjon mellom den målspråkslike rekkefølgen "I går gikk Peter ut" og den ikke-målspråkslike "I går gikk ut Peter". Denne variasjonen vedvarer til sluttet av tennåren , da den ikke-målspråkslike rekkefølgen forsvinner. Hos voksne andrespråkslærere av norsk observerer vi ingen variasjon i plasseringen av subjektet i forhold til verbpartikler, men vi finner variasjon i andre typer av strukturer, som f.eks. plasseringen av subjekter i forhold til refleksive objekter, liknende den svenske variasjonen ("I går vasket (seg) bakeren {seg}"). I dette fall avtar også variasjonen i ordrekkefølge gradvis. Detter er i motsetning til andrespråkslærere av svensk, som i stedet øker graden av variasjon for å matche målspråket. Ved å studere både utviklingen av variasjonen og det endelige resultatet, kan vi modellere hvordan variasjonen reduseres: hvordan blir talere flinkere til å finne den rette rekkefølgen blant de 362880 mulige alternativen for en ni-ords setning. Dette vil øke vår forståelse av hvordan restriksjoner på ordrekkefølge er representert i grammatikken, noe som er nødvendig for å forstå motivene til det en-til-en forhold mellom underliggende betydningsrepresentasjoner og ordrekkefølge som vi finner i våre interne språksystem.

The natural languages of the world are characterized by largely rigid, often highly idiosyncratic rule systems. Within any given language, it is hard to find instances of true optionality (i.e. a many-to-one mapping from form to meaning). The ExSynOp project sets out to explore this central puzzle: what drives the evolution of complex, rigid rule systems in natural languages? We do this by investigating the sources of regularisation, i.e., the reduction of variation in a language. Our focus on regularisation will bring new insights to one of the most debated issues in linguistics: are languages shaped predominantly by the usage patterns of adults (evident in processing, register/style choices, MacDonald 2013, Bybee 2015), or the learning preferences/limitations of children (Clark 1987, Newport 2005, Yang 2017, Chomsky 1986)? This project takes as its starting point a unique naturally-occurring case study in (apparent) optionality: word order variation in the closely related Mainland Scandinavian languages and varieties. We have identified four word order variables where at least one variety shows optionality, and another a strict rule: subject shift, particle shift, object shift and long object shift. By studying acquisition (L1 child and L2 adult), and processing (production/comprehension) of variable and non-variable grammars in the context of closely related languages, we can identify where preferences for regular systems arise. We will address three fundamental issues in the establishment of rigid grammars: (1) are there processing benefits (or costs) associated with categorical rules; (2) is the L1 language learner pre-disposed to categorical rules, or do categorical tendencies develop later and (3) is low-frequent syntactic variation in speakers conditioned by register/dialect? To address these issues, we will use novel large-scale experiments for speech elicitations, combined with methods for text-speech alignment, which will be developed within the project.