Indias Footprint in Africa: South-South Cooperation and the Politics of Gifts and Reciprocity

Det er stor interesse og rivalisering blant de store verdensmaktene om innflytelse i Afrika. Noen hevder at det foregår en «ny kamp for Afrika» der store vestlige makter og nyere globale aktører som India og Kina alle kjemper om kontinentets oppmerksomhet. En viktig kanal for indisk engasjement har vært gjennom Sør-Sør-samarbeid (SSC), hvor India fremmer den såkalte Triple A-teknologien (rimelig, tilgjengelig, tilpasningsdyktig) som et alternativ til vestlige modeller. Spesielt har helse og utdanning gjennom IKT gjort det mulig for India å skille sine SSC-aktiviteter fra Kinas. Vårt fokus i dette prosjektet er Indias konkurransefortrinn innen IKT, utdanning og helsekompetanse (inkludert Covid-19 vaksiner). Et hovedmål er å bedre forstå hvordan Indias SSC engasjement påvirker sosioøkonomiske komponenter i tre afrikanske land; Senegal, Malawi og Mosambik, samt oppfatninger om og betydningen av Indias økte innflytelse. Funn: India har de siste årene trappet opp sine globale ambisjoner og sitt utenrikspolitiske engasjement med Afrikanske land. India er nå den tredje eksportdestinasjonen og den femte største investoren på kontinentet. Samtidig som India forsøker å utfordre Kinas dominerende tilstedeværelse i Afrika har landet signert en rekke bilaterale avtaler. India har også styrket sin diplomatiske tilstedeværelse og fremmer aktivt handel, infrastruktur og investeringer i privat sektor. Det fremkommer i vår forskning med Universitet i Mumbai at India har god kompetanse på deling av digitale ferdigheter knyttet til tilgang på universelle helsetjenester. På det afrikanske kontinent har New Delhi fornyet sin infrastruktur på telemedisin og online videokonsultasjon. Effekten er et kostnadseffektivt og trygt alternativ for behandling av smittsomme sykdommer. Under pandemien har Indias ekspertise innen rimelige heletjenester fått større betydning. New Delhi høster allerede fordelene av et ambisiøst diplomatisk initiativ som tar sikte på å levere indiskproduserte vaksiner til utviklingsland. Som en av verdens største medisinprodusenter produserer India 60 prosent av den globale vaksineandelen. Flere afrikanske land har kjøpt disse medisinene, eller mottatt dem i gave. India har styrket sine diplomatiske bånd og sin globale annerkjennelse som følge av sin kapasitet og vilje til å dele COVID-19 vaksiner. Den andre smittebølgen i mai 2021 førte imidlertid til en beslutning om å stanse vaksineeksport. Dette skapte en hump i veien for Indias rykte i Afrika, men vi forventer at Indias rykte vil gjenopprettes så snart vaksineleveransen gjenopptas. India-Afrika partnerskap har siden 2018 vært basert på et sett med prinsipper som har lagt vekt på «lokale prioriteringer». En felles innsats for å endre globale institusjoner, overkomme klimaendringene og bekjempe global terrorisme er overordnede krav. Prinsippene fremhever også kapasitetsbygging for landbruk, utdanning, digital teknologi og samarbeid rundt fredsbevaring og maritime spørsmål. Hvordan, og i hvilken grad, kan Afrika dra nytte av Indias voksende interesse for det afrikanske kontinentet? Vi identifiserer tre sett med helserelaterte fordeler og muligheter som kan forme fremtiden til forholdet mellom India og Afrika. Det første tar for seg Indias rykte som «verdens apotek». India har aktivt bidratt til å dekke den globale etterspørselen for vaksiner, reseptfrie medisiner og rimelige allmenne legemidler. Ettersom produksjonskostnadene er lave er indiske produkter billige over hele verden. Afrika mottar nesten 20% av Indias farmasøytiske eksport, noe som tilsvarer 17 milliarder dollar. Sørlige og vestlige regioner i Afrika representerer de største importørene av indiske medisiner. Dette inkluderer antiretrovirale (ARV) medisiner, som er langt rimeligere enn medisinene som produseres av vestlige selskaper. Det andre angår samarbeid og kapasitetsbygging i helsesektoren. Indisk helsepersonell samarbeider med afrikanske partnere, og noen har åpnet eller planlegger å åpne spesialsykehus i flere deler av Afrika. India har også vokst til å bli et attraktivt reisemål for «medisinsk turisme» ved å tilby gode helsetjenester til konkurransedyktige kostnader. Det tredje vedrører Indias aktive «medisinske diplomati». Afrika er avhengig av rimelige medisiner, inkludert en COVID-19 vaksine; et behovet som trolig bare vil øke fremover. Samtidig kan India ta lærdom fra Afrikas suksess med å hindre spredningen av ebola-viruset. Flere erfaringer med sykdomsbekjempelse i afrikanske land vil dermed også kunne bidra til å forbedre Indias helsesektor. Sammen med våre partnere ved Universitetet i Malawi har vi begynt å studere prosjektet Pan-African E-Network (PAEN) ved Chancellor College i Malawi, mer spesifikt komponenten «tele-education». Vi har gjennomført flere intervjuer med relevante aktører, inkludert indisk diaspora. Det vi imidlertid ikke har finnet tilstrekkelig informasjon om er den telemedisinske komponenten av PAEN.

The purpose of this study is to examine India's global ambitions and recent foreign policy re-engagement with countries on the African continent. Through an interdisciplinary and qualitative approach, our goal is to better understand how India, with the help of its private sector, strategically performs its own version of South-South Cooperation (SSC). While most studies of India in Africa concentrate on official lines of credit, major infrastructure projects, and the cultural influence of Bollywood and yoga, our focus is the Pan African e-Network Project (PAEN), which combines India's competitive advantages and soft power strengths -- ICT, education and health expertise. The overall goal is to better understand the modalities and impact of India's soft power strategy and discern how India and its African partners discursively assert, enact and reciprocate the symbolic regime of SSC. The study aims to better understand perceptions and influence of India's soft power in three similar (yet different) country contexts of Senegal, Malawi and Mozambique. In trying to understand the long-term interactions between asymmetric powers and how 'solidarity' as a resource is built by an emerging power like India, we will apply a novel and interdisciplinary approach to study SSC that combines the concept of soft power with gift theory. To what extent does the power of SSC gifts, and the historical legacies that underpin them, shape Indian foreign policy and motivations for re-engagement with Africa? How do the Indian public and private sector actors project the idea of benevolence, mutual benefit, moral motivation and 'care' for Africa through ICT and health services in the PAEN project? How do African countries perceive India's efforts to deliver knowledge and capacity building in SSC, and what do African policymakers believe that India expects in return?