Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Grazing in carnivore forests for sustainable production of food, timber and biodiversity

Alternativ tittel: Husdyrbeiting i rovdyrskogen for bærekraftig produksjon av mat, tømmer og biologisk mangfold

Tildelt: kr 9,5 mill.

Utmarksbeiting har i mange århundrer vært en viktig ressurs for norsk matproduksjon, ikke minst fordi tilgangen til dyrka mark er begrenset av klimatiske forhold. De store rovdyrene bjørn, ulv, gaupe og jerv som førte til skader i husdyrbesetningene ble derfor forfulgt og helt eller delvis utryddet på slutten av 1800-tallet. Vernebestemmelser gjorde at rovdyrene nå er tilbake i deler av deres opprinnelige utbredelsesområder. Det er en politisk målsetting om å bevare både utmarksbeiting og rovdyrene, men geografisk atskilt i ulike soner. Denne arealdifferensierte forvaltningen blir utfordret av at rovdyrene bruker store leveområder og kan streife langt. Vårt prosjekt "Beiting i rovdyrskogen" ser på muligheten til å bruke utmarka til husdyrbeiting i skogområder med alle fire store rovdyr tilstede, sørøst i Norge mot grensen til Sveriges rovviltbestander. Utmarksbeiting vil sees i sammenheng med skogbruks- og jaktinteresser, samt artsmangfoldet. Vår første arbeidspakke er viet til storfe i utmark: Hvor, hvordan og med hvilke driftsformer skjer skader? Vi ser også på stressnivået hos storfe som beiter i områder med ulv og bjørn, og hvordan rovdyrene beveger seg i forhold til storfeflokkene i utmarka. Det finnes to forsøk innenfor ulvesonen der man har sau på utmarksbeite i store, rovviltavvisende gjerder. I arbeidspakke 2 evaluerer vi dette tiltaket i forhold til rovdyrangrep, skogbruk og klauvviltets områdebruk. I arbeidspakke 3 tar vi for oss beitingens betydning for mangfoldet av planter og pollinatorer i skogsområder. I den siste arbeidspakken bruker vi resultatene fra de første tre arbeidspakkene for en kostnad-nytte analyse og kartlegger rovdyrutsatte skogområder for egnetheten av ulike former for utmarksbeiting. Ut fra dette planlegger vi arbeidsmøter for å diskutere tiltak, innovasjon og målrettet økonomisk støtte. I arbeidspakke 1 som omhandler storfe og rovvilt har vi i år ordnet tilgang til ulike databaser, deriblant statistikk på tap til rovvilt fra Miljødirektoratet, produksjonstilskudd for utmarksbeiting og organisert beitebruk fra Landbruksdirektoratet, og husdyrregisteret fra Mattilsynet. Vi kombinerer nå databasene for å beregne tetthet av storfe på utmarksbeite, samt områder med tap. Vi har også utarbeidet en stor spørreundersøkelse i samarbeid med Bondelaget, TYR, Statsforvalteren i Innlandet og noen brukere. Denne vil sendes ut til nesten 5000 bønder fra Viken i sør til Trøndelag i nord i slutten av oktober 2021. Målet med undersøkelsen er å kartlegge erfaringer med storfe i utmark. Utenom rovviltproblematikken dekker den også konflikter rundt skogbruk og friluftsliv, sykdom, ulykker og mye mer. Det finnes mange erfaringer, kunnskap og statistikk også utenfor våre landegrenser. Vi har som et ledd i arbeidspakke 1 samlet inn data om storfetetthet, forekomst av rovdyr og tapsstatistikk i mange europeiske og nordamerikanske land, og vi har intervjuet landbruksforvaltningen. Resultatene er sammenstilt i en masteroppgave som vi nå ønsker å publisere. Vi har et samarbeid med syv storfebønder for overvåking av deres ammekyr. For dette formålet kjøpte vi 70 storfeklaver fra den norske bedriften Nofence, og hjalp to bønder med søknader for ytterlige 60 klaver. Dermed klarte vi å kartlegge forflytningsmønsteret til 130 ammekyr hvert femte minutt mens de var på utmarksbeite i 2021. Vi har også samlet inn aktivitetsdata fra akselerometeret som er innebygd i klaven, for utvalgte dyr i flere dager. Dyrene ble samtidig filmet i felt, og deres atferd ble deretter lest ut av videomaterialet og tidsfestet. Ti mordyr fikk operert inn en biosensor som målte kontinuerlig hjerteraten og kroppstemperatur. Kombinasjonen av alle disse datasettene vil brukes til å kartlegge dyrenes atferd og energibruk. I samarbeid med Interregprosjektet Grensevilt har vi fulgt opp to storfebesetninger innenfor reviret til en GPS-merket ulv. For de kommende to år satser vi på flere merkinger av ulv og bjørn for å kartlegge deres forflytninger i forhold til beiteområder og studere kyrnes respons på nærvær av rovvilt. For arbeidspakke 3 som ser på effekter av beiting på biodiversitet og skogbruket har vi før beitesesongen satt opp 72 prøveflater på ungskogflater innen- og utenfor beiteområdene. Halvparten av prøveflatene er inngjerdet for å utelukke beiting. Prøveflatene uten gjerde er overvåket med viltkamera. På prøveflatene har vi i starten og slutten av beitesesongen registrert vegetasjonshøyde, skader på trær, og møkk fra husdyr og hjortevilt. Dessuten har vi gjennom hele juli kartlagt blomstringen og fanget besøkende insekter. Vi holder nå på med artsbestemmelse for å beskrive artsmangfoldet av bestøvende insekter. Prosjektet produserer mye data, og vi har derfor rekruttert en Postdoc og to nye stipendiater gjennom Høgskolen i Innlandet og Nottingham Trent University. Dessuten veileder vi for tiden en master- og to bachelorstudenter. Flere utenlandske praksisstudenter har hjulpet i sommer med datainnsamling.

The recovery of large carnivores in the Scandinavian boreal forest has limited the potential of free-ranging sheep production in the outfields due to depredation. Policy-makers have decided to keep outfield-based sheep production spatially separated from carnivores by zoning management. However, we envision carnivore-compatible livestock production in the outfields that enhances tree growth in young forest stands, increases pollinator abundance and diversity and contributes to local and regional economy and food security. This can be achieved by having cattle rather than sheep free-ranging in the forest. Smaller livestock needs to be protected with carnivore-proof fences. Both measures are realized in some areas, but have not been evaluated. There is a large need for knowledge on how livestock production in the forested carnivore zones successfully can trigger local and regional economy and at the same time ensure carnivore conservation and ecosystem services, such as forestry, pollinator diversity and game harvest. We here propose a novel research project with four working packages. WP1 focuses on free-ranging cattle in carnivore-exposed, forested areas. We will evaluate this practice with regard to depredation statistics and user experience. We will also study cattle-carnivore interactions and animal welfare with the help of GPS-collars on sympatric cattle, wolves and bears, and biosensors in cows to assess animal welfare. WP2 evaluates the use of large sheep enclosures in commercial forests based on depredation statistics, stakeholder interviews, and distribution of game species. In WP3, we measure the abundance and diversity of plants and pollinators, and forest regeneration in areas with and without grazing. Finally, we complement the results of WP1-3 with cost-benefit analyses in WP 4 and build a spatial suitability model for sustainable, carnivore-compatible livestock production. We initiate workshops to discuss innovation and subsidy policies.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling