The Storegga tsunami c. 6150 BC - a wave of destruction or transformative disruption for a prehistoric society?

Fikk Storeggatsunamien ringvirkninger for samfunnet i eldre steinalder? I år to av prosjektet Life After the Storegga Tsunami (LAST) begynner vi å ane konturene av hvordan samfunnet var rigget slik at folk var i stand til å håndtere farer ved å leve ved, på og av sjøen, for rundt 8000 år siden. Sporene etter tsunamiens sosiale påvirkning ligger ikke i å finne direkte avtrykk etter at bølgen slo inn over land. I stedet leter vi blant sporene som steinaldermenneskene har etterlatt seg - i det arkeologiske materialet. Vi undersøker om det ble endringer i tradisjoner og kunnskapsoverføring over generasjoner etter at tsunamien rammet deler av kysten så hardt. I samarbeid med Norges Geotekniske Institutt, har vi fått utarbeidet en digital modell av tsunamien som gir oss et nærbilde av hvordan bølgen skyllet over kysten for 8200 år siden. Denne viser brutaliteten til bølgen, og gir også økt innsikt i hvorfor det arkeologiske materialet fra tiden rett før og idet bølgen traff virker noen steder være både kaotiske og fragmenterte. Modellen viser svært tydelig at det vil ha vært store lokale variasjoner i hvordan opplevelsen av bølgen må ha vært. Innenfor prosjektet analyserer vi blant annet intensiteten i aktivitet før og etter tsunamien. Slik vil vi undersøke om nedgang i befolkningstall eller befolkningstetthet i tiden etter tsunamien var et resultat. I tillegg gjennomgår vi produksjonsavfall av flint, fra tiden før og etter tsunamien fra flere steder langs kysten for å undersøke om det ble forstyrrelser i tradisjonene som fantes i redskapsproduksjon og kontakt mellom gruppene som levde langs kysten. For å forstå hvordan en tsunami kan ha påvirket folk også ut over de fysiske ødeleggelsene, kan en dra paralleller til annen forskning. I vårt prosjekt bruker vi forskning på monstre. Monstre og det monstrøse kommer i mange former og varianter. En tsunami kan ha blitt oppfattet i ettertid som et monster, og de overlevende etter en tsunami kan ha opplevd monstrøse tider og landskap. Krisepsykologer og forskere på moderne katastrofer har funnet at frykt og sorg relatert til slike opplevelser ofte kommer til uttrykk gjennom en intensifisering av rituelle følelser og praksiser. En annen viktig reaksjon er økt oppmerksomhet på trygghet som samhold og gruppetilhørighet gir. Både ritualer og utrykk for sosial identitet er mulig å undersøke arkeologisk. Dette er noe vi vil ta fatt på til neste år.

C. 6150 BC, the Storegga tsunami inundated the coast of Western Norway, Scotland and North Britain. This disruptive event is central to our project. We aim to identify, understand and explain the tsunami’s short- and long-term impacts on small-scale, shore-bound Stone Age communities in the subsequent periods. The tsunamis date and physical impact is known, but it is a disaster in as much as it entails large-scale loss of lives, property and livelihood. A tsunami is also a social phenomenon interrupting historical contingency. Studied as a large disruptive event, we will examine whether the Storegga tsunami was an accelerator for social developments, potentially opening social systems up to change, like transforming social order. To reach our objectives, we will investigate patterns of human activity, mobility, settlements and ritual behaviour, both on a local site level and with a wider geographical scope. Identifying the character of knowledge transmission, patterns of continuity or change in material culture and cultural traditions can indicate the type of impact experienced and subsequent strategies. We venture the risky task of investigating social reorientations and practices of prehistoric societies by studying a fragmentary archaeological record. For new insights into societal recovery after the Storegga tsunami, we will combine studies of site distribution, lithics, landscape reconstruction, micromorphology, Bayesian modelling of radiocarbon dates, with recent hazard research and theories from the social and humanistic sciences. We will deliver new insights into to how to identify a tsunamis impact, and an interpretative framework for understanding aspects of how small-scale, prehistoric societies recovered post-disaster, expressed both through social and ritual practices. Communication of how humans mediated external challenges in the past might also inspire acknowledgment of and compassion for similar experiences and encounters shared by people in our time.