The Storegga tsunami c. 6150 BC - a wave of destruction or transformative disruption for a prehistoric society?

Førte en tsunami for 8200 år siden til samfunnskollaps i Sør-Norge? Eller skapte Storeggatsunamien som rammet norskekysten kun rusk i samfunnsmaskineriet? Hva kan kunnskapen om hvor hardt tsunamien rammet de ulike regionene på Vestlandet fortelle om samfunnssikkerhet i eldre steinalder? På prosjektet studerer vi blant annet kystbosetning før og etter tsunamien for å se om vi kan påvise noen forandringer. Noen av de resultatene vi har fått til nå vitner om at samfunnene i steinalderen faktisk var godt rustet til å overleve kriser. Vi undersøker blant annet hvor tett på stranden folk levde, og om måten de laget redskapene sine på endret seg brått etter at tsunamien rammet. Kunnskap knyttet til redskapsproduksjon virker være spredt på mange hender noe som sikret overlevelse om deler av gruppen forsvant på havet. At vi finner den samme redskapstradisjonen over hele Vestlandet både før og etter tsunamien forteller også at kunnskap ble delt mellom grupper. I samarbeid med Norges Geotekniske Institutt, har vi fått utarbeidet en digital simulerings modell av tsunamien som viser hvordan bølgen skyllet over kysten for 8200 år siden. Denne viser brutaliteten til bølgen, men viser også tydelig at det vil ha vært store lokale variasjoner i hvordan opplevelsen av bølgen må ha vært. Det vi si at grupper i tiden etter tsunamien opplevde ulike sosiale situasjoner. Noen steder kan lokale grupper ha forsvunnet, mens i andre områder ble tsunamien kun ‘rusk i maskineriet’. Vante rutiner og kontaktnettverk ble brutt eller endret. Trolig ansporet dette de økende forskjellene vi finner i redskapstradisjoner mellom særlig Midtnorge, Sørvestlandet og Østlandet. Å forstå hvordan en tsunami kan ha påvirket folk også ut over de fysiske ødeleggelsene krever at vi drar paralleller også til annen forskning. I antropologisk katastrofeforskning fokuserer de på hvordan folk håndterer kriser og traumer. Vi kan også sammenligne en tsunami med monstre og det monstrøse. En tsunami er et monster som bringer med seg kaos, ruinerte landskap og ødelagte liv. Ofte reagerer mennesker på slikt gjennom å vende seg til guder eller ånder. En forklarer det uforklarlige gjennom myter og historier. Ritualer, men også redskapstradisjoner kan sammen med myter og historier uttrykke gruppetilhørighet. De er alle måter samfunn husker på. I det neste året på prosjektet vil vi arbeide videre med dette.

C. 6150 BC, the Storegga tsunami inundated the coast of Western Norway, Scotland and North Britain. This disruptive event is central to our project. We aim to identify, understand and explain the tsunami’s short- and long-term impacts on small-scale, shore-bound Stone Age communities in the subsequent periods. The tsunamis date and physical impact is known, but it is a disaster in as much as it entails large-scale loss of lives, property and livelihood. A tsunami is also a social phenomenon interrupting historical contingency. Studied as a large disruptive event, we will examine whether the Storegga tsunami was an accelerator for social developments, potentially opening social systems up to change, like transforming social order. To reach our objectives, we will investigate patterns of human activity, mobility, settlements and ritual behaviour, both on a local site level and with a wider geographical scope. Identifying the character of knowledge transmission, patterns of continuity or change in material culture and cultural traditions can indicate the type of impact experienced and subsequent strategies. We venture the risky task of investigating social reorientations and practices of prehistoric societies by studying a fragmentary archaeological record. For new insights into societal recovery after the Storegga tsunami, we will combine studies of site distribution, lithics, landscape reconstruction, micromorphology, Bayesian modelling of radiocarbon dates, with recent hazard research and theories from the social and humanistic sciences. We will deliver new insights into to how to identify a tsunamis impact, and an interpretative framework for understanding aspects of how small-scale, prehistoric societies recovered post-disaster, expressed both through social and ritual practices. Communication of how humans mediated external challenges in the past might also inspire acknowledgment of and compassion for similar experiences and encounters shared by people in our time.