Tilbake til søkeresultatene

DEMOS-Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning

The Electoral Ramifications of Environmental Policy

Alternativ tittel: Miljøpolitiske valgurneeffekter

Tildelt: kr 11,9 mill.

Forskningsprosjektet THERAPY undersøker hvordan borgere responderer på klima, miljø og energipolitikk. Anekdotiske bevis, som De gule vestene i Frankrike og Nok er Nok! bevegelsen i Norge, antyder at slik politikk kan skape splid mellom folk og politikere. Samtidig forsvinner snart muligheten til å motvirke farlige klimaendringer, vi er nødt til å tilpasse oss en varmere framtid, og det er derfor viktig å identifisere tiltak som folk kan akseptere. Identifisering av slike tiltak kan lede til hurtigere og mer rettferdig omstilling. Vi antar at folk er misfornøyd med politikken som føres dersom de stemmer mot regjerende partier og dersom de engasjerer seg i protestpartier eller protestbevegelser. Vi antar også at folk er misfornøyd med det politiske systemet dersom valgdeltakelse synker. Med bakgrunn i disse antakelsene analyserer vi hvordan klima, miljø og energipolitikk påvirker folks tilfredshet med politisk styring og det politiske systemet. Vi benytter data som beskriver relevant infrastruktur, slik som vindturbiner og bompengestasjoner; valgdata og protestdata på individ- og kretsnivå; månedlige spørreundersøkelser om stemmeintensjoner; samt intervjuer og spørreundersøkelser med politikere. Noen av datasettene mange land og år, mens andre er begrenset til utvalgte land (Norge, Sverige, Danmark, USA og Canada) og nyere tid. Vi forventer at fordeling av kostnader og gevinster gjennom politiske tiltak påvirker borgernes politiske tilfredshet, samt at slike effekter varierer mellom land med ulike politiske systemer. Tidligere forskning viser blant annet at velgere i Canada straffet politikere som var ansvarlige for utbygging av vindkraft i deres nærområde. Et preliminært resultat i vårt prosjekt er at danske velgere også straffer politikere som er ansvarlige utbygging av vindkraft. Vår analyse tyder imidlertid på at danske velgere kun straffer lokalpolitikere. Vindkraftutbygging ser ikke ut til å påvirke oppslutningen til nasjonale regjeringspartier, noe vi mener er overraskende siden nasjonale myndigheter er ansvarlig for lovverket og de finansielle instrumentene som stimulerer vindkraftutbygging i Danmark. I tillegg tyder vår analyse på at velgere ikke vender tilbake til partiet de tidligere straffet. En annen analyse i vårt prosjekt, som tar for seg Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), antyder at protestpartier har liten påvirkning valgdeltakelse. To preliminære resultater indikerer dessuten at FNBs representanter ofte har erfaring fra andre partier og at de har lignende demografisk og sosioøkonomisk bakgrunn som representanter i andre partier. Vår pågående forskning tar sikte på å avdekke likheter og ulikheter mellom partiprogrammene til FNB og øvrige partier, samt å undersøke hvilke velgere protestpartier tiltrekker. Med bakgrunn i dette vil vi bidra til bedre forståelse av hvordan framveksten av protestpartier påvirker representasjon i demokratiske systemer. Tre andre resultater i vårt prosjekt er at (1) vi finner liten sammenheng mellom klimatilpasning, i form av brannforebyggende strømbrudd, og politiske holdninger i California; (2) løfter om å redusere oljeproduksjonen har lite effekt på velgeres tilbøyelighet til å stemme på Arbeiderpartiet; og (3) politiske løfter om utslippsreduksjon innebærer ikke nødvendigvis ny politikk ettersom de fleste medlemmene i Powering Past Coal Alliance allerede var godt i gang med å fase ut kull da de meldte seg inn i alliansen. Preliminære resultater tyder dessuten på liten sammenheng mellom drivstoffavgift og regjeringers oppslutning i OECD-land, samt at informasjonskampanjer med vannstandprognoser kan gjøre befolkningen i flomutsatte områder i USA mindre bekymret for klimaendringer. Utover dette pågår det forskning i prosjektet som tar for seg politiske konsekvenser av bompenger i Sverige, vindturbiners synlighet i Sverige, samt skatterabatt i Canada. I tillegg arbeider vi med videreutvikling og ferdigstilling av de preliminære analysene som nevnes ovenfor.

The proposed project, THERAPY, analyzes how environmental legislation affects voting. Our overarching research problem is: to what extent do voters punish politicians for enacting environment- and climate policies? This question is pressing because politicians often seem to shy away from environmental legislation for fear of being punished disproportionally at the ballot box for short-term individual costs. THERAPY will contribute to finding out whether this fear is justified, and we expect to see more pro-active policymaking in the future if it turns out that most voters, under certain circumstances, are ready to accept specific environmental policies. We present a theoretical framework that predicts a variety of positive and negative electoral responses to policy decisions based on the concentration of implied costs and benefits, and the political-institutional context that policies are introduced within. To test the hypotheses, we will assemble large quantities of precinct-level register data of municipal and regional elections and placement of infrastructure for climate mitigation and environmental protection (e.g., wind turbines), including multiple countries and years. We will analyze the data using state of the art, design-based methods, such as synthetic case control- and regression discontinuity analyses. Our contribution to the literature and stakeholders is therefore identification of electorally acceptable and unacceptable policies for environmental protection and climate mitigation, with the highest possible levels of validity and reliability.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

DEMOS-Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning