Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Mathematics Education in Indigenous and Migrational contexts: Storylines, Cultures and Strength-based Pedagogies

Alternativ tittel: Matematikkundervisning i urfolks- og migrasjonssammenheng: Berättelser, kulturer og styrkebaserte pedagogikker

Tildelt: kr 11,3 mill.

Innledning: Hva skjer i matematikkundervisningen, når elever har bakgrunn fra ulike språk og kulturer? Kan matematikk bidra til likestilling og sosial rettferdighet? Kan faget i seg selv forsterkes av et mangfold av språk og kulturer? Dette prosjektet undersøker storylines og styrkebaserte pedagogikker i matematikklasserom som preges av mangfold. Mer presist undersøkes hvordan mangfold kan støtte, hindre eller utfordre læring. Vi ser på klasserom med et stort antall språk og kulturer, inkludert norsk og nasjonale minoritets- og urfolksgrupper. Urfolk har gjennom kolonisering og assimilasjonsprosesser opplevd utfordringer i utdanning og skole i generasjoner. Vi ser nå lignende spenninger i klasserom med barn og lærere som har ulik bakgrunn og har bakgrunn fra minoritetsgrupper. Bakteppet for forskningsprosjektet er at vi lever i en tid med sosiale endringer og økende migrasjon. Resultater: Dette prosjektet startet med en stor medieanalyse (Andersson et al., 2022). Parallelt med medieanalysen intervjuet vi skoleledere, lærere, elever og medlemmer av lokalsamfunnene rundt skolene. I løpet av 2022–23 har vi jobbet i tette deltakende forskningssamarbeid med fire skoler i Finnmark, Trondheim og Oslo. Andre skoler deltar og tar del av datainnsamlingen. Disse skolene vil være aktuelle som skoler der styrkebaserte pedagogikker skal prøves ut i 2024. Forskningsformidling: Vi har gjennom årene publisert i høyt rangerte tidsskrifter, antologier og konferanser. I tillegg til medieanalysen (Andersson et al, 2022) har vi identifisert storylines som fokuserer på blivende matematikklæreres frustrasjoner rundt betydningen av språk i matematikklasserom, viktigheten av å tillate et mangfold av undervisningsmetoder og spørsmål om elevers usynlighet i undervisningen (Andersson et al, 2023). Analys av skolelederintervjuer viser et stort behov for morsmålslærere, at det er utfordringer med undervisningsspråk og viser tanker om hvordan man kan organisere undervisningen og støtte matematikklæreres komplekse daglige arbeid. Det ble også uttrykt ønsker om «ildsjel»-lærere (Foyn et al, i prosess). Vi analyserer nå et stort antall intervjuer med elever på ulike skoler i ulike aldre. Våre ph.d.-studenter, som forsker i tett samarbeid med sine skoler, er i fasen med å skrive artikler og publisere sine første resultater (e.g., Pasana et al., i prosess). Videre trekker Wirkola & Andersson (2023) frem konkrete resultater fra elever i Finnmark. Disse elevene uttrykte bekymring for at matematikk i skolen bare «må gjøres», men ikke gir kompetanse som kan brukes utenfor skolen. En spesielt utfordrende storyline dukker opp gjennom samtaler der elevenes intellekt og evne til å lykkes hele tiden undergraves. Dette kommer både fra respondentene selv, men også andre, for eksempel skoleansatte, som ifølge respondentene snakker om dem som «dumme». Dette i betydelig kontrast til hvordan respondentene viser dype matematiske kunnskaper på jobb etter endt skolegang. Også fra Finnmark har Simensen et al. (2023) vist fra både et lærer- og elevperspektiv at samarbeidslæring i testsituasjoner gjør en stor forskjell for elevenes resultater i videregående skole. Analysen viste at "å gi og motta tillit er avgjørende for å lære av samarbeidende testsituasjoner" og viste potensialet i å innse at hvert møte med matematikk er en mulighet til å engasjere seg og lære, uavhengig av tidligere prestasjoner eller erfaringer. Fra en ungdomsskolelærers perspektiv indikerer Burt-Davies & Andersson (2023) at matematikkundervisning inspirert av kritisk matematikkundervisning over tid gjør en endring for elever som vanligvis ikke presterer godt i matematikk. Disse resultatene bekreftes av studentenes storyline som Høyer-Hansen & Andersson (2023). Videre artikler på gang fokuserer storylines fra nyankomne migrantstudenters erfaringer med å lære matematikk (Pasana et al, in progress). I tillegg begynner det å komme resultater fra søsterprosjektet MIME, finansiert av Canadian Research Council startet i 2022. Gerbrandt & Wagner (2023) vil støtte vårt kommende arbeid når vi fortsetter å bevege oss fra storylines mot styrkebaserte pedagogikker. Konferanse: MIM arrangerte en tredagers internasjonal forskningskonferanse i Alta i 2022. De tre anerkjente plenumsforedragsholderne Kate le Roux (Sør-Afrika), Kathy Nolan (Canada) og Beth Herbel Eisenmann (USA) satte søkelys på språk, deltakende forskningsmetodikk og kulturelt responsiv undervisning. Forskere, lærere og masterstudenter presenterte og disse presentasjonene utviklet seg til artikler publisert i to utgaver av Journal of Mathematics and Culture (Simensen et al, 2023 a & b). Masterstudenter: Fem studenter ved USN og fire studenter ved UiT har fullført sin masteroppgave innenfor MIM-prosjektet. Skoleledere og lærere fra skolene våre som er i vårt nasjonale styringsråd (NAB) deltok på et heldagsverksted i Tromsø i august 2023. Det internasjonale styringsrådet (IAB) møttes på Alta-konferansen og i tillegg to lange møter på nettet.

MIM investigates challenges in mathematics education in times of societal changes and movements and promotes education responsive to diversity by first, constituting an arena for immigrant and Sami students’ and teachers’ voices, to be heard and second, through participatory methodologies develop and evaluate strength-based pedagogies, pedagogies building upon individuals’ strengths and assets identified by examining past positive experiences; encouragement of hope and optimism and development of emotional satisfaction - hence moves away from cultural-deficit orientations. MIM addresses how different languages and cultures may challenge or support learning of two groups in Norway who have documented extra challenges in mathematics, namely Indigenous and migrated students, in addition to the high number of all students who report disliking, or hating the subject. These challenges are local but reflect global trends. They significantly affect our children's learning, relationships, identities, and their possibilities for future work life. The main objective is to develop new scientific knowledge about how mathematics education may contribute to equity and social justice - and vice versa. At the heart of the research are students' and teachers' storylines about languages and cultures and how they may hinder, challenge and/or support learning. Through juxtaposing contexts, we will further understand students’ experiences and hence pedagogical possibilities, within Norway and then connect with research from Canada and USA. MIM is to be situated historically and culturally, draws on and further examine work that has shown positive impact on groups marginalized by policies and practices in educational contexts; and will be done, reflexively, in partnership with the peoples and communities who the work is supposed to benefit. MiM has all of these characteristics and will contribute to mathematics education empirically, theoretically, methodologically, and practically.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder