Darkness on the horizon? Exploring the response to contestation of trade policy in Europe

Økonomisk åpenhet er en viktig del av den liberale internasjonale ordenen, som bygger på et kompromiss mellom frihandel og regelbaserte velferdssystemer. En åpen økonomi kan føre til høyere økonomisk vekst, men kan også ha negative virkninger for enkelte virksomheter eller deler av arbeidslivet. Ett mål med TradeCont er å undersøke europeiske partiers holdninger til internasjonal handelspolitikk. Beskyttelse mot internasjonal handel har vært en viktig del av flere høyprofilerte valgkampanjer for høyreradikale partier. I tillegg har covid-19-pandemien, Russlands fullskala invasjon i Ukraina, sammen med geopolitiske omveltninger, bidratt til å rette søkelys mot den økonomiske sårbarheten globalisering kan innebære. Funn fra prosjektet viser at partier på den økonomiske venstresiden er mer tilbøyelige til å støtte beskyttelse av innenlandsk industri, i likhet med partier som er kulturkonservative. Større partier, som har større sannsynlighet for å sitte i regjering, er mer positive til handelsliberalisering enn mindre partier, noe som tyder på at det er såkalte «utfordrerpartier» på den økonomiske venstresiden og kulturkonservative partier som forsøker å politisere handel. Samtidig er betydningen av økonomisk ideologi særlig viktig for partienes holdninger til handel. Mange som møter økt konkurranse fra utlandet, kan risikere lavere lønn eller til og med å miste jobben. Dersom enkelte regioner blir særlig utsatt, kan folk også oppleve lavere boligpriser eller dårligere offentlige tjenester. Det er i hovedsak to alternative måter offentlige myndigheter kan håndtere slike negative konsekvenser av den økonomiske globaliseringen på. Det ene alternativet er å kompensere dem som taper på handelen gjennom ulike typer inntektssikring eller kompetansehevingstiltak. Den alternative strategien er å innføre former for handelsrestriksjoner – ikke som en buffer mot konsekvensene av økt handel i etterkant – men rett og slett for å unngå dem. Å øke tollsatser eller innføre kvoter er ofte vanskelig på grunn av internasjonalt samarbeid, men andre tiltak som standardsetting eller subsidiering, kan beskytte hjemlige selskaper mot å bli utkonkurrert. Vi vet at grupper som er mer eksponert for økonomisk globalisering i større grad ser på internasjonal handel som en risiko, og ønsker større grad av beskyttelse. Litteraturen forventer at holdninger til handel påvirkes av ulike former for kompensasjon. Likevel vet vi ikke om det er den foretrukne responsen fra offentlige myndigheter. Handler beskyttelse egentlig om proteksjonisme, eller er kompensasjon for konsekvensene av globaliseringen tilstrekkelig? TradeCont ønsker derfor å besvare nettopp dette spørsmålet: Hvordan reagerer innbyggerne på ulike politiske tiltak, og hvorfor. Det overordnede målet med TradeCont er å gjennomføre en systematisk analyse av de sammenhengen mellom økonomisk åpenhet og kompensasjonspolitikk, samt hvordan dette påvirkes av en mulig økning i omfanget av økonomisk nasjonalisme. Ambisjonen er at funn fra prosjektet skal kunne bidra inn i debatten om globaliseringens tilbakeslag og den sosiale bærekraften i fremtidig handelspolitikk.

Recent trade talks in the European Union have been met with unprecedented levels of contestation. The essence of the conflict is the distributional consequences resulting from economic globalization. Although free trade might lead to economic growth, it also privileges some groups over others, which potentially gives rise to increasing inequality. As a result, policy-makers face the challenge of both making sure that they capitalize on the benefits of trade, whilst also taking care of those who are vulnerable to exposure from globalization. A key argument in the literature is that open economies are better at compensating those who are at the losing end of globalization. The rationale behind compensatory policies is to reduce negative attitudes toward trade. But is this really so? The goal of TradeCont is to analyse the politics of compensation and explore the potential for adjustment policies to boost support for free trade. The project sets out to answer two questions: 1) What is the effect of compensatory politics on public opinion? TradeCont will run a public opinion survey with an embedded survey experiment in five EU countries to study how information about compensation initiatives can create greater support for free trade. A key aim of the project is also to investigate whether compensation policies might counteract other drivers of negative attitudes towards trade. 2) Do politicians think that compensatory measures are key to shoring up support for a liberal trade policy? This will be tackled through a study of party manifestos to see whether and how politicians suggest compensatory measures in response to the increasing contestation of trade. TradeCont will provide a systematic account of the underlying mechanisms that link support for economic openness and compensatory politics and its findings will inform the debate about the social sustainability of future trade policy.