Det som gjerne omtales som den liberale verdensordenen, styrt av internasjonale regler og felles verdier som individuelle rettigheter og friheter, rettsstatsprinsipper og demokrati, er under stort press. Gjensidig avhengighet blir i økende grad sett på som en årsak til sårbarhet, fordi utenlandske aktører oppfattes som mindre troverdige enn før.
Noen hevder at årsakene til krisen er å finne på hjemmebane. Et av målene med TradeCont-prosjektet er derfor å undersøke de europeiske politiske partienes holdninger til internasjonal handelspolitikk. Funn fra prosjektet viser at partier på den økonomiske venstresiden er mer tilbøyelige til å støtte beskyttelse av innenlandsk industri, i likhet med partier som er kulturkonservative. Større partier, som har høyere sannsynlighet for å sitte i regjering, er mer positive til handelsliberalisering enn mindre partier, noe som tyder på at det er såkalte «utfordrerpartier» på den økonomiske venstresiden og kulturkonservative partier som forsøker å politisere handelspolitikken. Samtidig er den økonomiske ideologien særlig viktig for partienes holdninger til handel. Prosjektet viser også hvordan protester mot internasjonal handel er en viktig del av valgkamper for flere høyreradikale partier, om enn av ulike grunner. Noen går inn for handelsrestriksjoner, mens andre støtter frihandel og fokuserer på behovet for å bevare økonomiske symboler på nasjonal identitet.
Globaliseringen ser ut til å ha mistet mye av sin appell, noe som har fått velgerne til å velge alternative løsninger fra partier på venstre- og høyresiden av det politiske spekteret, som tar til orde for ulike tilnærminger til åpne grenser. Frihandel kan føre til høyere økonomisk vekst, men er ikke uten kostnader. Økt konkurranse fra utlandet, innebærer også risiko for lavere lønninger eller tap av arbeid. I regioner der disse kostnadene er konsentrert, kan folk også oppleve lavere eiendomspriser og dårligere offentlige tjenester, noe som påvirker holdningene deres til økonomisk åpenhet.
Offentlige myndigheter har to hovedstrategier for å håndtere de negative konsekvensene av den økonomiske globaliseringen. Den ene er å støtte dem som rammes negativt av handelen, gjennom programmer for inntektssikring eller kompetanseutvikling. Den andre strategien går ut på å innføre handelsrestriksjoner – ikke som et svar på konsekvensene av økt handel, men som et forebyggende tiltak. Selv om internasjonale avtaler ofte setter begrensninger for å heve tollsatser eller innføre kvoter, kan andre tiltak, som å fastsette standarder eller gi subsidier, bidra til å skjerme innenlandsk industri mot utenlandsk konkurranse.
Grupper som er mer utsatt for økonomisk globalisering, har gjerne en tendens til å se på internasjonal handel som en risiko og er derfor mer åpne for proteksjonisme. Studier fremhever at holdningene til handel kan formes av ulike former for kompensasjon. Det er imidlertid fortsatt uklart om kompensasjon er den foretrukne tilnærmingen. Er det nok å håndtere konsekvensene av globaliseringen gjennom kompensasjon, eller må det handelsrestriksjoner til? TradeCont tar sikte på å besvare dette spørsmålet ved å undersøke hvordan innbyggerne reagerer på ulike politiske tiltak, og hva som ligger bak preferansene.
Hovedmålet med TradeCont er å analysere forholdet mellom økonomisk åpenhet og myndighetenes politiske respons. Prosjektet vil bidra inn i den pågående debatten om økonomisk globalisering og den sosiale bærekraften i fremtidens handelspolitikk.
Recent trade talks in the European Union have been met with unprecedented levels of contestation. The essence of the conflict is the distributional consequences resulting from economic globalization. Although free trade might lead to economic growth, it also privileges some groups over others, which potentially gives rise to increasing inequality. As a result, policy-makers face the challenge of both making sure that they capitalize on the benefits of trade, whilst also taking care of those who are vulnerable to exposure from globalization. A key argument in the literature is that open economies are better at compensating those who are at the losing end of globalization. The rationale behind compensatory policies is to reduce negative attitudes toward trade. But is this really so? The goal of TradeCont is to analyse the politics of compensation and explore the potential for adjustment policies to boost support for free trade.
The project sets out to answer two questions: 1) What is the effect of compensatory politics on public opinion? TradeCont will run a public opinion survey with an embedded survey experiment in five EU countries to study how information about compensation initiatives can create greater support for free trade. A key aim of the project is also to investigate whether compensation policies might counteract other drivers of negative attitudes towards trade. 2) Do politicians think that compensatory measures are key to shoring up support for a liberal trade policy? This will be tackled through a study of party manifestos to see whether and how politicians suggest compensatory measures in response to the increasing contestation of trade. TradeCont will provide a systematic account of the underlying mechanisms that link support for economic openness and compensatory politics and its findings will inform the debate about the social sustainability of future trade policy.
Budsjettformål:
UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser