Sustainable Rural Environments: Practicing, Managing, and Performing the Gendered Outfields

Det er mange aktører på tvers av lokalt, regionalt og nasjonalt nivå som er involvert norsk utmarksforvaltning. Vi har gjennomført en omfattende kartlegging av kjønnsrepresentasjonen blant totalt 19 aktører som bestemmer over den norske utmarka. Vi har også sett på fordelingen av lederverv mellom menn og kvinner blant ni sentrale aktører med ansvar for ulike utmarksspørsmål: I statlig oppnevnte styrer med ansvar for verneområder, rovvilt- og villreinforvaltning, og i lokale styrer med ansvar for fjellområder, bygdeallmenninger og elevforvaltning, samt kommunale friluftsråd. I tillegg har vi kartlagt kjønnsfordelingen i de nasjonale forbundene Norges Fjellstyresamband, Norske Lakseelver og Norsk almenningsforbund. Vi har dessuten kartlagt kjønnsfordelingen blant mannlige og kvinnelige ledere i nasjonal og regional forvaltning (departementer, direktorat og statsforvalterembeter). På regionalt og lokalt nivå har vi gjort en avgrensning og fokusert på de tre caseområdene Sunnfjord, Salten og Forollhogna. Kartleggingen bekrefter tidligere studer som viser at de statlige oppnevnte styrene når kravet i likestillings- og diskrimineringsloven med minimum 40% representasjon av begge kjønnene. Dette er derimot ikke tilfellet for styrene på lokalt nivå, hvor kvinneandelen er helt nede i 10% i elveeierlagene, 17% i bygdeallmenningene og 35% i fjellstyrene. Oppnevnelsen av styrerepresentanter i disse styrene er ulike, men viser en tydelig forskjell til sammenligning med styrene der Miljødirektoratet spiller en koordinerende rolle. Kartleggingen av styrelederverv viser en tydelig overvekt av mannlige styreledere i alle utmarksstyrer, utenom de regionale rovviltnemndene. Andelen kvinnelige styreledere er lavest for styrene med forvaltningsansvar på lokalt nivå (elveeierlag, bygdeallmenninger, fjellstyrer og friluftsråd). For sistnevnte har vi også sett på alderssammensetningen blant styremedlemmene og finner at de kvinnelige styremedlemmene er yngre enn de mannlige. Disse funnene bekrefter tidligere studier som har vist en skjev kjønnsrepresentasjon i norsk utmarksforvaltning, med få kvinner i sentrale posisjoner på tvers av alle forvaltningsnivå ? også i lederposisjoner i den regionale statlige forvaltningen. Vi jobber med å supplere det kvantitative materialet med kvalitative intervju med aktører på ulike nivå i forvaltningen for å utforske om og i så fall hvordan den skjeve kjønnsrepresentasjonen påvirker utmarksforvaltningen. Vi vil også belyse betydningen av kjønnsroller og -relasjoner i lokal, regional og nasjonal utmarksforvaltning. Vi har gjennomført et første feltarbeid i de tre caseområdene Sunnfjordregionen, Saltenregionen og Forollhogna i prosjektet. Gjennom lokale ressursgrupper har vi fått hjelp til å kartlegge viktig bruk og sentrale brukere, og vi har jobbet for å avgrense områdene geografisk. Foreløpige funn viser at det har mye å si hvordan vi som forskere definerer utmark ved første kontakt i forbindelse med de gående intervjuene hvor målet er at de ulike brukerne selv viser og definerer sin utmark. Vi arbeider derfor videre med et begrepsmangfold for utmarka for å favne bredden av bruk og brukere. I analysen av hvordan norsk utmark fremstilles i tradisjonelle medier, har vi valgt å fokusere på tre lokalaviser som dekker de tre caseområdene. Vi har også valgt å kartlegge hvordan utmarksspørsmål dekkes i et utvalg nasjonale medier. Analysen vil også avdekke hvem som brukes som kilder i nyhetssaker om utmark og hvorvidt det er et fokus på konflikt mellom ulike brukergrupper og bruk. For å supplere den kvantitative innholdsanalysen har vi valgt å gjøre en kvalitativ diskursanalyse av hvordan utmark og utmarksbrukere fremstilles i de to magasinene «Vi menn» og «Det nye». Foreløpige funn fra mediesøket viser at det er variasjon i dekningen av tema på tvers av de tre caseområdene, og vi ser også at årstidsbruk varierer. Vi finner at utmark og naturopplevelser i de tre caseområdene knyttes til redaksjonelle saker om tilflytting og bolyst i alle tre områdene. Vi finner også at koronapandemoen har bidratt til flere oppslag om betydningen av nærturområder, bynært friluftsliv og naturopplevelser. Vi har jobbet videre med prosjektets tilstedeværelse i sosiale medier. Etter at hashtagen #minutmark ble lansert på Instagram sommeren 2020 er det over 1200 innlegg som har blitt tagget med #minutmark. Innleggene viser en stor variasjon av bruk og brukere. Utvalget av ulike utmarker, utmarksbruk og brukere danner et viktig utgangspunkt for det videre arbeidet i prosjektet, spesielt knyttet til analysen av hvordan influensere fremstiller utmarka i sosiale medier. I forbindelse med det videre arbeidet vil vi bruke kontoen @minutmark på Instagram aktivt for å formidle resultater og få tilbakemeldinger på foreløpige funn.

Gender perspectives are often missing in policy and research on natural resource management and use in a global North context. The gender dimensions of outfield use can facilitate discovering alternative uses and understandings of the outfield. For instance, men and women use different parts of the landscape in different ways. Today, the diversity of outfield users and activities are increasing, reflecting a multitude of values, interests and perceptions of how – and by whom – these areas can be understood and managed. Sustainable governance requires that the diverse and sometimes competing use of outfields is acknowledged, which requires an openness to multiplicity of voices about what the outfields are, and to the kinds of practices that constitute the outfield. Lack of women in governing bodies, and lack of women's and children's uses and knowledge in governance has likely created blindspots. Gender equality underpins Norwegian governance, and gender mainstreaming is key to Norwegian policy, including the implementation of the Sustainable Development Goals. Indeed, gender equality is a foundation for reaching all 17 Goals. OutGen's interdisciplinary team of researchers will engage closely with stakeholders and formal management at different levels through participatory research activities, workshops, and targeted dissemination in social and traditional media. Through walking interviews and social media analysis in three field areas, and knowledge co-production with governance, the project will (i) investigate how gender influences the management, practice, and symbolic representations of the outfields; (ii) investigate how experience-based knowledge of outfields inform policies and governance practices, and; (iii) develop a critical feminist studies lens to examine governance and policy at local, national, and international levels, to promote sustainability of outfields.