Upscaling sustainable collaborative consumption using public libraries

I prosjektet UPSCALE har vi hatt som mål å utforske i hvilken grad biblioteker kan være pådrivere for en mer bærekraftig utvikling med utgangspunkt i deres sentrale funksjon og langvarige erfaring knyttet til utlånsvirksomhet. En slik problemstilling springer ut av en overordnet forståelse av at en i dagens samfunn har et forbruksmønster som er i konflikt med visjonen om et mer bærekraftig samfunn, og at oppskalering av deling, utlån og reparasjon vil være et viktig bidrag for å endre på dette. Basert på en kombinasjon av statistiske analyser og kvalitative dybdestudier i Norge og Danmark har vi identifisert læringspunkter som kan brukes for å peke ut tiltak som understøtte denne typen aktiviteter fremover, og bidra til mer bærekraftige forbruksvaner. Et sentralt metodisk og teoretisk utgangspunkt for forskningen har vært å utforske muligheter og betingelser for bærekraftig utvikling drevet frem av lokale forsøk der bibliotekene har vært involvert. Dette bygger på tidligere forskning som viser at eksperimenter som engasjerer brukere, kan understøtte læring og skape synergier tvers av samfunnssektorer. Casene som utforskes viser en variasjon som gjenspeiler hvordan dette gjøres i dag i Norge og Danmark. Mens bibliotekene i noen av casene er tett integrert med utlåns-sentraler, er de andre steder en løsere tilknytning, eller en har valgt andre strategier for å fremme bærekraftig forbruk og omstilling. I ett av de norske casene er fokus på bruk av bibliotekenes infrastruktur (lånekort) til utlån av verktøy i kommersielle butikker. De ulike måtene som bibliotekene involverer seg i gjenstandsdeling på blir beskrevet som fire sentrale strategier, kalt henholdsvis; Sentral, Arena, Infrastruktur og Endringsagent. Prosjektet gir ikke grunnlag for å avgjøre i hvilken grad noen av disse konstellasjonene er bedre eller mere ønskverdige enn andre. Vi har imidlertid fått viktig kunnskap om sentrale muligheter og utfordringer disse strategiene impliserer for bibliotekene, og deres potensial for transformasjon. En videre utvikling av delingsløsninger i samfunnet fordrer at en kjenner til hvordan deling gjøres i dag, og de motiver og holdninger befolkningen generelt har til lån og deling. To surveyundersøkelser har blitt gjennomført for å kartlegge disse forholdene i utvalgte norske kommuner. For det første en panelundersøkelse med informanter i Tromsø, Nordre-Follo, Lier, Drammen og Lillestrøm. Utvalget her trukket ved hjelp av et analyseselskap og satt sammen og vektet slik at det gir et representativt bilde av innbyggerne i kommunene. For det andre ble det gjort en undersøkelse av lånere distribuert med hjelp fra bibliotekene som er med i UPSCALE. Dette ga et bredt og et relativt tilfeldig utvalg av personer som er registrert i bibliotekenes låneregistre. Begge disse er utnyttet i publikasjoner innenfor prosjektet og i en oppsummerende rapport. I tillegg er det gjort en undersøkelse av interessen for delingsløsninger i nabolag blant OBOS-medlemmer i Oslo og åtte andre norske storbyer. En sentral antagelse er at utlån av gjenstander bidrar til å redusere klimautslipp. I UPSCALE har en utforsket dette nærmere ved å gjennomføre en livsløpsanalyse (eller LCA, kort for life cycle assessment) av enkelte utlånsordninger. Analysene viser hvilke deler som bidrar med store klimagassutslipp og videre hvilke mulige tiltak som kan tenkes for å kutte utslippene. Et sentralt funn er at avstanden til lånestedet for innbyggerne har avgjørende betydning, ettersom stor avstand kan generere et høyt CO2- utslipp. Hvor ofte utlåns-sentralene kjøper inn nytt utstyr, vil også ha vesentlig betydning for samlet klimafotavtrykk. UPSCALE har vist at deling gjennom lokale forsøk kan bidra til en bærekraftige utvikling på ulike områder. Særlig viktig er at det har styrket sosial bærekraft i lokalmiljøene, ved å gi flere muligheter for å delta på arenaer de ellers ville vært utestengt fra, for eksempel innenfor ulike typer friluftsliv. Dette var tydelig både for de med en sentralisert strategi, men også bibliotekene som jobbet med å utvikle felles arenaer for å understøtte bærekraftige praksiser og sosiale aktiviteter. De kvantitative undersøkelsene indikerte at områder med tette sosiale nettverk hadde mer deling, men også at involvering i delingsaktiviteter i seg selv styrket de lokale sosiale båndene. Videre utvikling av ordningene kan likevel med fordel ha et sterkere fokus på hvordan en kan utvikle bærekraftig forbruk langs flere av bærekrafts-dimensjonene. Målet bør være å utvikle løsninger en «sterk bærekraftig utvikling» der både økonomiske, sosiale, kulturelle og miljøbaserte dimensjoner er tatt hensyn til og skaper synergier.

The project has produced impact for the library sector suggesting strategies and for engaging citizens in various sharing and re-use activities. Drawing on multiple in-depth case studies, the project has outlined benefits and challenges related to five different transition strategies. Insights from case studies in Norway and Denmark is documented in a report that can be further used by libraries and librarians. For policymakers, the project has developed guidelines for designing policy packages that are likely to be most efficient and powerful for a further acceleration of collaborative consumption. This includes new knowledge about the potential impact of different forms of local sharing initiatives on sustainability measures, based on life-cycle assessment analyses. The public partners has received valuable knowledge about how libraries can operate to build social cohesiveness and enhance engagements for sharing in local communities. The business enterprise partner (Jernia) has harvested unique experiences based on a field experiment with sharing of tools, providing insights valuable for development of new business models. All insights have been documented in a separate report to the partners. A total of 11 peer-reviewed articles have been produced, as well as 3 reports, 1 MA thesis and 1 PhD thesis. In addition, a number of presentations have been given on scientific conferences and seminars. These results represents significant contributions in the scientific literature on sustainable collaborative consumption, grassroots innovations and socio-technical innovation dynamics.

Transformation to a sustainable society requires major changes in how we organize our societies, also in how and what we consume and produce. Circular economic perspectives are needed to ensure a closed loop between outtake of natural resources and use and reuse of those in production and consumption; a system that is regenerative in its design. Sharing of goods and services represent one way to ensure more sustainable consumption both with beneficial environmental, social and economic effects. Public libraries are in in a unique, but largely unexploited, position to take lead as a facilitator for upscaling of shared consumption due to its current position as an institution organizing sharing and lending. This project will conduct extensive comparative case studies of local communities where local public libraries are facilitating sharing of tools, sports and leisure equipment as well as sharing of knowledge and information. The project will rely on a combination of qualitative and quantitative approaches within the framework of a case study design. Case of local sharing coordinated by local public libraries in four cities will be studied over a period of two years. An innovative functionality applied in the cases is to use the library key card as an access point for borrowing and sharing various types of items, also outside the library facilities. The project seeks to engage a broad specter of citizens and it will actively involve local partners from public and private enterprises, as well as NGOs. The Upscale- project will deliver critical knowledge about how public libraries can operate as motors for transitions to greener consumer practices, while at the same time strengthening local communities and facilitating social innovations for collaborative consumption. It will also develop novel estimations of sustainability impacts and reduction in climate emissions based on a strong foundation of quantitative and qualitative data.