Education for plurilingualism: Metalinguistic awareness in early instructed language learning

Aktuell forskning på språklæring og utdanning for flerspråklighet har påvist betydningen av at elever som lærer et nytt språk, trekker på de språkene de allerede kan. Elevene er bedre rustet til å gjøre dette når de har en høy grad av det som kalles "metaspråklig bevissthet" (MSB), det vil si at de kan bruke sine kunnskaper om språk generelt, som et redskap for å forstå det de prøver å lære. Selv om forskere er enige i at metaspråklig bevissthet er viktig, har fenomenet hittil ikke vært gjenstand for utstrakt forskning og er ikke i tilstrekkelig grad forstått. Dette er særlig tilfellet for MSB i tidlig formell språklæring (språklæring i grunnskolen), både i Norge og internasjonalt. På bakgrunn av dette undersøker MetaLearn-prosjektet unge språklærere sin MSB, hvordan den utvikler seg og hvordan man kan fremme en slik utvikling i klasserommet. I løpet av det første året, har forskningsprosjektet utviklet en test for å måle MSB i norsk sammenheng. Denne "MetaLearn-testen" ble først prøvd ut, eller pre-testet, på 350 elever fra norske barneskoler i mai 2021. Målet med pre-testingen var å konstruere to testsett med lik vanskelighetsgrad og samme nivå av diskriminering, noe som er nødvendig for at man skal kunne sammenligne ulike klassetrinn og utvikling over tid. Siden oktober 2021 har MetaLearn fulgt utviklingen til 175 elever på fem ulike skoler, fra starten av tredje trinn og frem til slutten av fjerde trinn. Alle elevene har gjennomført MetaLearn-testen, i tillegg til standardiserte tester for norsk og engelsk, logisk tenkning, og leseflyt i norsk. I tillegg har MetaLearn samlet inn relevant bakgrunnsinformasjon fra foreldrene, slik som deltakernes språk hjemme. I prosjektets andre år (2021/2022) ble første og andre runde av datainnsamlingen gjennomført. Våren 2023 fullførte prosjektet datainnsamlingen med en tredje, og siste, runde. Data fra de tre administrasjonene av MetaLearn-testen bekreftet at testen fungerte etter hensikten og at de to parallelle testene var lik i vanskelighetsgrad og kan brukes til å spore utvikling over tid. MetaLearn undersøker også lærernes tanker og meninger om MSB samtidig som prosjektet ser på hvordan MSB kan fremmes i undervisning. Elevenes norsk- og engelsklærere sine tanker og meninger om MSB har blitt undersøkt gjennom et spørreskjema utviklet av MetaLearn, samt to intervjuer og klasseromsobservasjoner. Det første intervjuet fulgte en intervjuguide utviklet av prosjektet. Deretter observerte prosjektet noen undervisningstimer før et oppfølgingsintervju ble gjennomført. Dette siste intervjuet var tilpasset til de individuelle lærerne basert på svarene fra det første intervjuet og klasseromsobservasjonene. I tillegg har prosjektet foretatt intervensjoner hvor en del av de deltakende elevene løser oversettelsesoppgaver. Ved å invitere de språklærende til å bruke kunnskap de har om språk i møte med andre kjente og ukjente språk, har oversettelsesoppgaver potensialet til å fremme metaspråklig tenking. I denne sammenheng har MetaLearn-teamet utviklet og pilotert en rekke oversettelsesoppgaver som konseptualiserer oversettelse som mediering. Et utvalg av disse oppgavene ble deretter brukt i prosjektets intervensjon.I løpet av ett semester har et utvalg elever fra tre av de deltakende skolene blitt tatt opp på lydbånd mens de samarbeider om å løse oversettelsesoppgaver. De oversatte tekstene og transkripsjonene av gruppesamtalene vil samlet kunne gi innsikt i elevers metaspråklig tenkning og man vil kunne si noe om hvilket potensial slike aktiviteter har til å promotere MSB. For Norge vil MetaLearn møte et akutt behov for å fremme flerspråklighet hos alle elevene - både elever med norsk som førstespråk og elever med minoritetsbakgrunn. Dette kan hjelpe skoler og lærere med å styrke alle elevenes muligheter til å utnytte sitt fulle språklige potensial og gi dem en solid basis for å utvikle seg som flerspråklige borgere.

The state of the art in language acquisition research and education for plurilingualism suggests that it is important for pupils to draw on the languages they already know when they are learning a foreign language. This strategy is facilitated when pupils have what is called metalinguistic awareness (MLA), which means that they can make use of metalinguistic knowledge in specific instances, i.e. knowledge about language in general, rather than about a language in particular. MLA has been identified as an important element in fostering plurilingualism. Despite its apparent importance we still know little about MLA and especially about how it develops in instructed language-learning, in Norway and internationally. MetaLearn's overarching objective is therefore to map, for the early stages of formal education, (a) how metalinguistic awareness develops in its interdependency with a set of contextual, individual, and language-related variables, and (b) whether and how learners' MLA can be promoted in the classroom. MetaLearn thereby contributes substantially to the advancement of research on MLA, internationally and nationally. For Norway, MetaLearn also provides an urgently needed background for promoting plurilingualism in all pupils, whether children with Norwegian as their home language or children with a minority language background, which can help schools and teachers to empower all pupils to exploit the full potential of their language competence.