Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Professional Actors’ Work on Retaining Students in Secondary Education

Alternativ tittel: Profesjonelt samarbeid på tvers av nivåer, institusjoner og profesjoner for å beholde elever i videregående opplæring

Tildelt: kr 11,0 mill.

I forskningsprosjektet Professional Actors' Work to Retain Students in Secondary Education (ProAct) har vi som mål å identifisere og beskrive lovende praksiser der skoleledere og lærere jobber sammen med skolemyndigheter og andre offentlige instanser og aktører for å beholde elevene i videregående opplæring. Til tross for at Norge i mange år har hatt som ambisjon å skape en felles skole for alle elever, er det et stort antall elever som hvert år dropper ut av videregående opplæring. Nesten alle 16-åringer begynner i videregående skole, men omtrent en tredjedel av elevene fullfører ikke innen de fem årene de har rett til opplæringen. Dette er et stort samfunnsproblem, og det er en indikator på at utdanningssystemet svikter sitt ansvar overfor disse elevene. Utdanning blir sett på som en nøkkel til å gi barn og unge et grunnlag for å delta i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Tidligere forskning på frafall har hovedsakelig konsentrert seg om hva som kjennetegner elevene som faller fra og grunner til at de ikke fullfører videregående opplæring. Videre viser forskningen til at ungdom som faller ut, har flere vanskeligheter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, og de opplever oftere utfordringer i livet ellers. De siste 25 årene er det iverksatt en rekke nasjonale tiltak for å hindre frafall. Evalueringer har funnet noen positive effekter av disse tiltakene, men de peker også på utfordringer, som for eksempel hvordan vi kan sikre oss at tiltakene virker over tid. Et nyere nasjonalt tiltak er for eksempel innføringen av fraværsgrensen. Mange av utfordringene skolene står overfor, er imidlertid knyttet til den lokale eller regionale konteksten og som krever at skolene må arbeide sammen med aktører i og utenfor skolen for å finne gode måter å håndtere dem på. I ProAct undersøker vi nettopp dette samarbeidet, som foregår på tvers av nivåer i skolesystemet (skole, kommune, fylkeskommune), på tvers av offentlige instanser og profesjoner (PPT, NAV, politi, helsefaglig personell, næringslivet, foreninger osv.). I prosjektet samarbeider vi med tre fylkeskommuner i Norge og i hvert av fylkene har vi valgt ut to videregående skoler som vi følger over tid, samt ungdomsskoler som avgir elever til disse skolene. Mens mye av forskningen hittil har vært gjennomført i form av analyser av kvantitative data, bruker vi i dette prosjektet hovedsakelig kvalitative metoder for å samle inn og analysere dataene. Konkret betyr dette at vi gjennomfører intervjuer med fylkesdirektørene og stabene deres som jobber for å støtte og følge opp skolene. Videre har vi intervjuet skoleledere, lærere, sosialarbeidere, helsepersonell, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, NAV, og ikke minst elever. Videre observerer vi møter der disse aktørene deltar, noe som vil si at vi genererer kunnskap om hvordan dette samarbeidet foregår «in action». Gjennom beskrivelser av lovende praksiser for å møte lokale og regionale utfordringer, sikter prosjektet mot å generere og systematisere ny kunnskap som kan bidra til å forstå et så komplekst fenomen som frafall, hva slags tiltak og prosesser som kan bidra til å beholde elevene i opplæringsløpet, og ikke minst legge til rette slik at skoler, skolemyndigheter og andre involverte aktører kan lære av hverandre og samarbeide til beste for elevene. Hensikten på lang sikt er å identifisere langsiktige måter vi kan arbeide på for å tilrettelegge en god opplæring for alle elever.

ProAct aims to identify promising practices to retain students in secondary education. It is designed to demonstrate promising practices of multiple actors by identifying: 1) characteristics of institutional work within and across levels, institutions and professions; and 2) conditions which are the most likely to increase the retention of students in upper secondary education and with what consequences. Thus, the project will contribute to the existing knowledge base in this field including implications for research, policy and practice. The project applies theoretical perspectives and empirical methodologies that capture the complex interrelationships between formal educational policies, regulations, and knowledge sources. Sources will be selected that inform the work of various professional actors (leaders at county, municipal and school level, and involved actors from other public services) as well as their concrete institutional work. The project is positioned within neo-institutional theory, which makes it possible to understand and investigate multiple actors’ translation, institutional work and interrelationships across levels, institutions and professions. Moreover, it has a longitudinal design where counties, municipalities and schools are followed over time. It also applies a mixed-methods approach, beginning with qualitative data gathering and analysis of different involved actors’ professional practices, where the data generated forms a basis for mapping strategies on the country level. The mixed-methods approach considers earlier critiques of empirical research that applied such approaches by emphasizing the importance of ensuring conceptual awareness, coherence and demonstrating contextual sensitivity when analysing the data, as well as critical reflections on findings and their implications. The project is divided into six work packages which are closely linked to each other.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder