Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Fee-for-service funding of primary care: Adverse side effects for patients and society?

Alternativ tittel: Fee-for-service funding of primary care: Adverse side effects for patients and society?

Tildelt: kr 12,0 mill.

Rundt regnet 90 % av alle norske fastleger er selvstendig næringsdrivende og avlønnes hovedsakelig ved stykkprisfinansiering. Stykkprisfinansiering er ment å øke fastlegenes produktivitet ved at legene belønnes økonomisk for antall konsultasjoner og utførte prosedyrer. Men en slik produktivitetsøkning kan også tenkes å føre til unødvendig bruk av helseressurser og i verste fall til økte helseplager og sykdom gjennom overdiagnostisering og overbehandling. Den vitenskapelige kunnskapen på feltet er begrenset og ikke entydig. Fastleger har en viktig rolle som portvoktere på vegne av storsamfunnet. Portvokteroppgaver består blant annet i å regulere tilgang til antibiotika og avhengighetsskapende medisiner, og til sosiale velferdsordninger som sykmeldinger. Dagens stykkprisfinansieringsmodell gir incentiver til å ha et høyt antall konsultasjoner. Mange korte konsultasjoner kan tenkes å gå på bekostning av legens portvokterfunksjon, da det kan være raskere å imøtekomme et ønske om for eksempel sykmelding eller antibiotika enn å bruke tid på å finne andre løsninger. Det kan være stor variasjon i hvilken grad fastleger innretter sin medisinske praksis etter de gjeldende økonomiske incentivene. I hvilken grad dette foregår er et ubesvart empirisk spørsmål. Et annet spørsmål er hvorvidt dette medfører forskjell i medisinsk praksis mellom de stykkprisfinansierte fastlegene og de øvrige 10 % av legene som jobber for fastlønn. Vi ønsker å undersøke hvordan fastleger responderer på incentivene som finnes i dagens finansieringsmodell, og hvilke konsekvenser finansieringsmodellen har for pasientene. Incentivene i finansieringsmodellen bør innrettes slik at de bidrar til samfunnets mål om å redusere unødvendig forskrivning av antibiotika og avhengighetsskapende medisiner og til å redusere uhensiktsmessig sykefravær. Kunnskap om dette kan derfor være viktig i det politiske arbeidet med videreutvikling av helsetjenesten.

About 90% of Norwegian general practitioners (GPs) are paid by a fee-for-service model, whereas the remaining 10% mainly work for a fixed salary. Outside primary health care, fee-for-service is an uncommon financing model in public sector. Fee-for-service models are commonly expected to promote GPs' productivity. There is some evidence however that the fee-for-service model increases the number of performed procedures without improving public health, and it may even cause overutilization of health care and certain bad practices. Evidence is however mixed and limited. The current fee-for-service model incentivizes short consultations with each patient and the conducting of many procedures. It also incentivizes avoiding confrontations with the patient as this increase the duration of consultations and possibly the risk of the patient switching to another GP. Dissatisfied patients may also share their experience with others. GPs have a role as gatekeepers on behalf of society. For example, GPs are expected to restrict access to antibiotics and medication that may cause dependency. They are also expected to reduce welfare dependency by restricting access to long-term sickness absence. Some GPs may be more sensitive to financial incentives than others. It is an empirical question to what extent some GPs aim to maximize profit by adapting their practice to the incentives, and whether this is harmful for patients. It is also an empirical question if GPs on fixed-salaries differ from GPs on a fee-for-service model in the above. We aim to improve our understanding of how GPs respond to the incentives in the fee-for service system, and what consequences this has for their patients. This knowledge will inform future reforms and evaluations of the welfare system, and may be key in reducing the unnecessary prescription of antibiotics, sedatives and tranquilizers, and it may be key for health authorities in reducing welfare dependency.

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester