EUI - The Discourse of Death in PKK´s Ideology

I denne forskningen argumenteres det for at "det ikke er PKK som militariserer den kurdiske bevegelsen, men Kurdistan forkurderer også PKK" mens jeg utdyper hvordan den kurdiske kulturen er avgjørende for å forstå PKK. Jeg har studert hvordan fascinasjon for døden (F.D.) er så sentral i en marxistisk organisasjon som PKK (forskningsspørsmål). Men for Olivier Roy (2017), som har laget konseptet, F.D. handler om å terrorisere politikken og ha en nihilist/apokalyptisk tilnærming som essensen av F.D. (et ønske om å gjøre slutt på verden), men F.D. i min forskning, som er kjernen i «dødsdiskursen i PKKs ideologi», manifesterer man at man under spesielle sosiale og kulturelle omstendigheter utfører handlinger som tar sikte på å drepe seg selv i form av selvmordsbombing, selvtenning, sultestreik osv. for å oppnå politiske mål eller få politiske innvirkninger, dermed F.D. kan også være en rasjonell politisk handling i stedet for å terrorisere politikken. Teoretisk sett utvikler jeg Dødens sosiologi til å vie oppmerksomhet til diskursen om død som en del av våre sosiale og politiske liv. I denne forbindelse har jeg presentert to konsepter: kurdayeti og Hegemonic Whisper. Kurdayeti, som bokstavelig talt betyr kurdiskhet, er et nytt konsept i kurdisk språk der kurderne internaliserer det kurdiske samfunnets vilje/ønske om å overleve. Hegemonisk hvisking er en dårlig følelse som kurderne stadig føler i det kurdiske samfunnet, som en bakgrunnsmusikk eller en hvisking som kurderne stadig hører, som indikerer at noe er galt i det kurdiske samfunnet, noe bør gjøres og noe bør endres. Metodisk utdypet jeg PKKs ideologi på tre nivåer: 1. Gjennom utvalgte bøker som angivelig er skrevet av Abdullah Ocalan, 2. Gjennom innflytelsesrike kulturelle aspekter/koder ved det kurdiske samfunnet (som innflytelsesrike litterære verk, utbredte sanger og kurdiske kulturelle konsepter), 3. Gjennom å intervjue 18 eks-krigere fra PKK fra alle hoveddeler av Kurdistan i Tyrkia, Iran, Irak og Syria, inkludert to etnisk italienske krigere (jeg møtte dem i forskjellige land som Norge, Italia, Tyskland og Bashur (Kurdistan i Irak)) . Dessuten er en av de unike aspektene ved forskningen min at jeg også drar nytte av mine egne livserfaringer i Kurdistan. Jeg har også fokusert på de internasjonale aspektene ved PKK for å gå utover metodisk nasjonalisme og unngå å redusere PKK til tyrkiske studier som ofte skjer i den eksisterende litteraturen om PKK. I denne forbindelse er mer enn halvparten av mine samtalepartnere (informanter) ikke fra Tyrkia.

Ny forståelse av nasjonalisme

This study will attempt to explore a new cultural perception of death in a world we are so sure death is something terrible i.e. this project will study the discourse of death in a radical liberation movement. My project will bridge the gap between PKK studies and the sociology of death. I will explicate how death is understood in the PKK/PYD’s ideology, then, showing how distinguished this is from the perceptions of death presented in the sociology of death so far. My theoretical framework will be Laclau and Mouffe’s discourse theory since this is so well developed to understand cultural and political constructions, besides I continue developing my own concepts within discourse theory: Hegemonic Whisper and Collective Dream.