EUI - Embracing the Leper: Local collaboration with anti-system parties in Scandinavia

Prosjektet dreier seg om virkningene av lokale samarbeid med utfordrerpartier på ytre høyre og venstre fløy i to skandinaviske land: Norge og Sverige. Fire partier undersøkes: Rødt og Fremskrittspartiet i Norge, og Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna i Sverige. Utfordrerpartier deltar gjerne i lokale partisamarbeid i mange år uten å kunne eller ville delta i koalisjoner på nasjonalt nivå. I litteraturen blir disse lokale koalisjonene som regel ikke sett på som bevis for integrering i det politiske systemet. Vi vet imidlertid lite om hvorvidt de kan forårsake en slik integrering over tid. Avhandlingen har tre hovedspørsmål, som knytter seg til integrering i det politiske systemet: 1. Fører deltagelse i lokale koalisjoner til økt ideologisk nærhet mellom utfordrerpartier og mainstreampartier? 2. Fører deltagelse i lokale koalisjoner til en reduksjon av polariserende retorikk mellom mellom utfordrerpartiet og mainstreampartiet? 3. Og til slutt, fører disse utviklingene på lokalt nivå til en tilsvarende integrering på nasjonalt nivå (moderasjon av retorikk, ideologisk nærhet og økt koalisjonspotensiale)? Tidligere litteratur definerer utfordrerpartier simpelthen som partier som ikke har styrt i regjering (alene eller i koalisjon). I denne avhandlingen hevdes det at en slik definisjon både er for bred og for smal. I stedet legger definisjonen vekt på partienes atferd: (1) utfordrerpartier har ideologiske profiler som gjør at de befinner seg langt unna mainstream-partiene på minst én dimensjon eller saksområde. (2) de benytter seg av en type polariserende politisk kommunikasjon som går ut på å fremstille de etablerte partier og det politiske system som illegitime. En overordnet hypotese for avhandlingen er at inkludering i styrende samarbeid på lokalt nivå fører til en reduksjon i disse kjennetegnene, og at dette i neste omgang kan føre til en integrering på nasjonalt nivå. Avhandlingen foreslår at dette skjer gjennom en kombinasjon av de følgende mekanismene: Kompromisser med alliansepartnere, praktiske begrensninger knyttet til å styre en kommune, målsetning om et rykte som ansvarlig koalisjonspartner, at partiet tiltrekker seg mer moderate velgere, at flere moderate og karriereorienterte folk melder seg inn i partiet. Avhandlingen fremmer også en hypotese om en spill-over effekt fra lokalt til nasjonalt nivå. Denne modellen undersøkes ved hjelp av en serie kvantitative undersøkelser. Her benyttes survey-data fra lokale politikere i de to landene, samt data knyttet til valgresultater og koalisjonsdannelse. Utover dette presenteres fire kvalitative case-studier (med bredt kildegrunnlag, bl.a. intervjuer, kommunestyreprotokoller, lokale aviser) som særlig undersøker mekanismene som antas å forbinde deltagelse i styrende samarbeid med integrering i det politiske systemet. Spill-over effekten fra lokalt til nasjonalt nivå undersøkes blant annet ved hjelp av en survey blant nasjonale politiske kandidater (Comparative candidates survey), hvor effekten av å ha styrt lokalt (når det gjelder ideologi og holdninger til demokratiet) undersøkes kvantitativt. Blant avhandlingens sentrale funn er de følgende: 1. Både i Norge og Sverige bestemmes inkludering av utfordrerpartier i styrende samarbeid på lokalt nivå av liknende variabler som på nasjonalt nivå: oppslutning og ideologisk nærhet til nærmeste mainstream-parti. Dette bryter med antagelsen om at utfordrerpartier prioriterer ideologisk renhet og stemmemaksimering fremfor styring og derfor avstår fra å delta i styrende samarbeid. Deres deltagelse i lokale styrende samarbeid bestemmes av liknende variabler som for mainstream-partier. 2. Utfordrerpartier opplever en større 'avstraffelse' enn mainstreampartier i form av tap av stemmer ved valget for deltagelse i styrende samarbeid også på lokalt nivå. Dette avkrefter ideen om at utfordrere deltar lokalt før de deltar nasjonalt fordi de ikke straffes for det på lokalt nivå. Snarere bestemmes denne variasjonen av variasjon i oppslutning og ideologi. 3. Delvis støtte for hypotesen om at utfordrere i posisjon lokalt er mer moderate enn andre utfordrere. Her finner jeg særlig sterke effekter for det svenske Venstrepartiet, hvor politikere i posisjon er mer moderate i sine policy-standpunkter, utviser mindre entusiasme for deltagende demokrati (sammenlignet med representativt demokrati), høyere tilfredshet med demokratiet på ulike styringsnivåer, og færre anti-establishment-holdninger. 4. Støtte for hypotesen om høyere tilfredshet med demokratiet og mindre anti-elite-holdninger blant nasjonale kandidater med erfaring fra styrende samarbeid på lokalt nivå. Dette tas til intekt for en spill-over effekt fra lokalt til nasjonalt nivå.

- En bedre forståelse av en antatt, men lite undersøkt sammenheng mellom deltagelse i styrende samarbeid på lokalt nivå for partier ytterst til høyre og venstre. Dette skriver seg inn i en bredere debatt blant partiforskere om hvordan slike partier forholder seg til og blir en del av det politiske mainstream. - Denne forståelsen kan være av interesse, ikke bare for forskere på feltet, men også for partiene selv. Politiske partier på høyre- og venstresiden har i lang tid stått overfor dilemma knyttet til hvordan man skal forholde seg til utfordrere i ytterkanten av det politiske landskapet. En bedre innsikt de ideologiske og strategiske virkningene av lokal inkludering er av åpenbar konsekvens for slike vurderinger, særlig hvis disse konsekvensene strekker seg til nasjonalt nivå.

This project is about the causes and consequences of collaboration with anti-system parties at the local level in two Scandinavian countries, Norway and Sweden. Both these countries have far left and far right parties that are, or have been until recently, excluded from national office, yet still accepted as coalition partners in various municipalities. By distinguishing between polarization among elites and among citizens, as well as between polarization at the local and the national level, the project asks the following two questions. First, to what extent is elite collaboration at the local level affected by polarization among elites at the national level and citizens at the local level? Second, how does elite collaboration at the local level affect polarization among elites at the national level and citizens at the local level?