Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Hvordan planlegge dybdelæring? Dette forskningsprosjektet skal utvikle og teste ut en modell som støtter implementeringen av Fagfornyelsen.

Alternativ tittel: Deeper learning - How? This research project will develop and test a new model supporting the implementation of Fagfornyelsen.

Tildelt: kr 1,7 mill.

Prosjektnummer:

304042

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2019 - 2023

Midlene er mottatt fra:

Hvordan planlegge dybdelæring? Vi står overfor et veiskille i norsk skolehistorie. Fra og med august 2020 innføres en ny læreplan for grunnutdanningen – og med den endres tilnærmingen til læring. Tiden endrer seg. Der besteforeldrene kunne klare seg med skolegang som resulterte i pen håndskrift, lesing og regning, har foreldregenerasjonen måttet fullføre høgskoleutdanning for å være attraktive på jobbmarkedet. For den oppvoksende generasjon holder verken pen håndskrift eller en mastergrad. Allerede i dag verdsettes ofte løsningsorientering og skaperevne i større grad enn utdanningsnivå. Samfunnet endres raskt, og elevene skal lære å navigere i en verden vi ennå ikke kjenner. Utdanningsdirektoratet fortjener ros for måten de har jobbet med den nye læreplanen på. Forskere, lærerutdannere, lærere og fagforeninger har vært involverte. Sammenlignet med nåværende læreplan, Kunnskapsløftet, er det liten tvil om at den nye læreplanen, Fagfornyelsen, har fått et langt bedre utgangspunkt for å lykkes. De fleste i skolesektoren er i dag skjønt enige om hvorfor skolen trenger en ny læreplan og hva som er intensjonen bak. Spørsmålet er snarere: Vet vi hvordan skolen skal klare å få til det gigantiske endringsprosjektet som den nye lærerplanen legger opp til? Skoler er tunge organisasjoner der det tar lang tid å endre kurs. I Porsgrunn gripes tyren ved hornet. Kommunen har, i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, initiert forskningsprosjektet «Hvordan planlegge dybdelæring?» nettopp for å identifisere nye måter å jobbe på. Forskningsprosjektet foregår i nært samarbeid med utvalgte skoler, og målet er å utvikle «best practice» og en modell for planlegging og gjennomføring av dybdelæring. Forhåpentligvis vil prosjektet generere resultater som kan deles og inspirere andre skoler, og på den måten bidra til at skole-Norge lykkes med Fagfornyelsen. Både Fagfornyelsen, norsk skole og framtidens engasjerte, problemløsende og kreative samfunnsborgere fortjener suksess.

Prosjektet skal utvikle og teste ut en modell som støtter implementeringen av Fagfornyelsen. Ved innføringen av Kunnskapsløftet, LK06, og ved innføringen av tidligere læreplanreformer, viser evalueringene av reformene at det tar lang tid før skoleeier, skoleledere og lærere endrer praksis (jf. Sivesind, 2012). Det lokale handlingsrommet står sterkt i norsk skole, og det kan virke som om balansen mellom statlige føringer og lokalt handlingsrom resulterer i en handlingslammelse når det kommer til implementeringstempo. Vår hypotese er at mer støtte gjennom en planleggingsguide i implementeringsprosessen vil gi effekt. Fagfornyelsens hovedintensjon er innføringen av dybdelæring. Elevene skal ikke lenger gjengi kunnskap, vise ferdigheter og gi uttrykk for holdninger for å vise kompetanse, men skal skape, reflektere og vurdere gjennom å utvikle autonomi, kritisk tenkning og gjennom å selv produsere. Det legges opp til mindre stofftrengsel og å stå lenger i temaer – i fag og på tvers av fag. Utvalget som fikk i oppgave å gjennomgå grunnutdanningens praksis og foreslå endringer inn mot en ny læreplan ble ledet av Sten Ludvigsen (NOU 2014:7 og NOU 2015:8). Ludvigsen er tydelig når det kommer til opplæringens struktur dersom intensjonen om dybdelæring skal realiseres. I møter med Ludvigsen som foredragsholder er det lett å se på ansiktsuttrykkene til lærere og skoleledere at de strukturelle elementene innebærer store endringer i tankesett og tilnærming. Å planlegge i perioder på 10-12 uker, å planlegge på tvers av fag og å planlegge for kreativ anvendelse, kritisk refleksjon og medvirkning i både et kort perspektiv og et langt perspektiv innebærer å designe kompliserte læringsløyper der de enkelte fagtradisjonene utfyller hverandre. Dette er en komplisert øvelse som fordrer kompetanseheving også på det strukturelle planet. Det er her planleggingsguiden kommer inn. Kan en strukturell støtte i implementeringsfasen av Fagfornyelsen gi effekt?

Aktivitet:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.