Vi lever i en stadig endret klimatisk hverdag hvor vårt levesett påvirker både det naturlige- og menneskelige miljøet. Blant annet er utdanning for bærekraftig utvikling (UBU – i praksis) opptatt av å forberede og utruste elevene på å bli utdannede borgere som kan håndtere både nåværende og fremtidige bærekraftsutfordringer. Derfor har jeg i mitt Ph.d.-studie, samarbeidet med to kollegaer i å utvikle og gjennomføre et utforskende undervisningsopplegg om fornybar energiteknologi. Dette undervisningsopplegget hadde til hensikt å forbedre eksisterende undervisning om fornybar energiteknologi i et bærekraftsperspektiv. Videre, fra et forskningsperspektiv, så ville jeg granske muligheten til å styrke elevens deltakende medborgerskap gjennom det å arbeide med-, og lære om fornybar energi teknologi i et bærekraftsperspektiv. Derfor har jeg stilt følgende forskningsspørsmål:
Hvordan kan et utforskende undervisningsopplegg angående fornybar energi teknologi i et bærekraftsperspektiv være med på å støtte opp om elevens deltakende medborgerskap?
I denne forskningen har jeg valgt å fokusere på to faktorer som kan støtte elevenes deltakende medborgerskap: elevenes deliberative (overveiende) kommunikasjon når elevene jobber med teknologi i et bærekraftsperspektv og den potensielle styrkingen av elevenes teknologi-kompetanse relatert til fornybar energi teknologi og bærekraft. Disse to faktorene har vært viktig å granske på grunnlag av elevenes dialoger når vi gjennomførte det utforskende undervisningsopplegget angående fornybar energi teknologi. Videre, det å granske elevenes deliberative kommunikasjon og den potensielle utviklingen av elevenes teknologi-kompetanse har vært spesielt viktig når elevene utforsker teknologi og bærekraft som for eksempel innebærer å jobbe med og lære om teknologi i et bærekraftsperspektiv.
Min forskning har benyttet seg av design-basert forsknings tilnærmelse (DBR). DBR er opptatt av både å forbedre eksisterende undervisningspraksiser og å bidra med nye forskningsfunn. En DBR tilnærmelse legger blant annet stor vekt på forsker-lærer samarbeidet under forskningen og jeg har samarbeidet tett med 2 av mine kollegaer gjennom både designet og gjennomføringen av det utforskende undervisningsopplegget angående fornybar energiteknologi. Min forskning har også viet noe oppmerksomhet mot de potensielle mulighetene det ligger i slike forsker-lærer samarbeider, men også utfordringene og hindringer som min forskning har møtt gjennom samarbeidet med lærerne som også er mine kollegaer ved skolen jeg har utført forskningen.
Elevene ble gitt et oppdrag fra fylkeskommunen som utfordret elevene til å gjøre sin egen skole mer bærekraftig ved å granske skolens teknologiske energisystemer. Elevene arbeidet i grupper hvor de utførte ulike eksperimenter på forskjellig typer solenergi-teknologier, som solcellepaneler og solfangere, og elevene gjorde teoretiske oppskaleringer av fornybare energiteknologisystemer som kunne monteres på skolen. På slutten av undervisningsopplegget deltok elevene i en plenumsdiskusjon om teknologi. Flere interessenter var involvert, slik som fylkeskommunen, skolens lederskap og skolens vaktmestere i tillegg til elever og lærere. Dette var for å øke troverdigheten til undervisningsopplegget. Mine forskningsfunn indikerer at elever som delibererer (gjør overveielser) om teknologi i bærekraftige perspektiver kan styrke elevenes teknologi-kompetanse og støtte opp om deres deltakende medborgerskap. Denne påstanden er spesielt relevant når teknologien er knyttet til verdi-, moralske og etiske betraktninger om mulige positive og negative teknologiske implikasjoner ved å designe og installere teknologien. Dette på tross av at elevene uttrykker teknologisk determinisme mens de designer og implementerer den fornybare energi teknologien. Teknologisk determinisme handler om at mennesker mangler kontroll på teknologien og teknologiske systemer eller det handler om at mennesker er i ferd med å miste kontrollen over teknologien og teknologiske systemer. Å være ute av stand til å kontrollere teknologien kan bli en hindring for å forbedre elevenes teknologiske kompetanse og styrke deres deltakende medborgerskap.
Oppnådde og potensielle virkninger av mitt prosjekt er at det er blitt en tydeligere bevisstgjøring av ulike aspekter omkring bærekraft og bærekraftig utvikling blant elevene, kollegaene og lederne på min lokale skole. Dessuten har mitt prosjekt, som er en del av universitetsskole prosjektet der NMBU og fire videregående skoler i Follo samarbeider om utdanning for bærekraftig utvikling i praksis (UBU-i-praksis), bidratt til økt forståelse av bærekraft i universitetsskoleprosjektet.
Mitt fokus på å utvikle den samfunnsbevisste og samfunnsengasjerte medborgeren mens hen utforsker og lærer om fornybar energi teknologi i et bærekraftsperspektiv har vært helt sentralt i dette prosjektet. Dette har gjort at fokuset på bærekraft har stått helt sentralt i klasserommet. Helt konkret, så har min forskning søkt etter deliberativ (overveiende) kommunikasjon mens de arbeider med teknologi i et bærekraftsperspektiv. Dette anses som en demokratisk form for dialog og går blant annet ut på at elevene kan argumentere, lytte, tolerere og respektere hverandres meninger og tilslutt komme til en felles enighet om for eksempel hvordan de skal konstruere og implementere fornybar energi teknologi i et bærekraftsperspektiv. Det å bevisstgjøre og videreutvikle denne kommunikasjonsformen blant elevene vil styrke deres medborgerskap knyttet til teknologi og bærekraft.
Ved å utvikle og implementere et undervisningsopplegg med fokus på elevenes medborgerskap sammen med 2 kollegaer ved skolen jeg har forsket på har bidratt til lokal forankring og en positiv holdning til dette undervisningsopplegget. Dette gjør at fokuset på bærekraft lokalt på denne skolen har blitt tydeligere enn tidligere, men det at jeg er en del av universitetsskoleprosjektet gjør at dette vil bli informert om og komme andre videregående skoler til gode. Dessuten har min forskning også bidratt med forskningsresultater som vil kunne komme fremtidig klasseromsforskning til gode angående teknologi og bærekraft.
En utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) kjennetegnes ved målet om å utvikle bærekraftige holdninger og handlingskompetanser hos elever. I dette doktorgradsprosjektet skal jeg forske på elevene og deres utforskende arbeidsmåter i teknologi i et bærekraftsperspektiv, det antas at slike arbeidsmåter kan støtte elevers handlingskompetanse og reflekterte holdninger. Denne delen av prosjektet vil utvikles i samarbeid med Akershus fylkeskommune/Viken, avdelingene for plan, næring og miljø og videregående opplæring gjennom å prøve ut fornybar energi-teknologi, og dermed også skape energi-bevissthet i skolen.
PhD-avhandlingen skal bli artikkelbasert, med tre artikler og en overbyggende kappe. Hvert av forskningsspørsmålene skal munne ut i en internasjonal tidsskriftsartikkel.
Mitt prosjekt inngår i som en del av forskningsprosjektet "UBU i praksis" der det overordnede målet er at skoler og lærerutdanning sammen skal utvikle en praksis som fremmer utdanning for bærekraftig utvikling. I "UBU i praksis" vil det derfor være fokus på å utforske hvordan skolen (elever, lærere, ledelse og andre kollegaer) kan utvikle et fokus på utdanning for bærekraftig utvikling på hele skolen.
Forskning på UBU fremmer betydningen av å utvikle elevenes verdier og holdninger, kritisk tenkning, kreativitet, empati, optimisme, systemforståelse, handlingskompetanse, og evne til å forstå og handle i forhold til komplekse problemstillinger som er sentrale for å møte fremtidens utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling (de Haan 2010, Mogensen & Schnack 2010, UNESCO 2014, Sterling 2009, Jegstad & Sinnes 2015). Prosjektet "UBU i praksis" forsker på hvordan skoler og lærerutdanning sammen kan utvikle disse kompetansene hos elevene ved at de blir aktive deltakere i utforskende UBU-prosjekter på egen skole.
