Tilbake til søkeresultatene

SIS-UTENRIKS-Støtte til utenrikspolitiske institutter fra UD

SIS FNI: Global miljøforvaltning som verktøy for fattigdomsbekjempelse i utviklingsland

Tildelt: kr 5,2 mill.

I denne strategiske instituttsatsingen har forskere ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) analysert global miljøforvaltning og hvordan utvalgte miljøavtaler og samspillet dem imellom påvirker fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten) er svært relevant for fattigdomsbekjempelse blant småbønder i utviklingsland. De er avhengig av plantemangfold for å spre risiko i jordbruket og tilpasse det til klimaendringene og lokalbefolkningenes ernæringsbehov. Gjennomføringen av Plantetraktatens bestemmelser om bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser og bønders rettigheter bidrar til å styrke lokale såfrøsystemer og på denne måten matsikkerhet og fattigdomsbekjempelse blant berørte småbønder. Men mer grunnleggende systemendringer er nødvendige for at potensialene i lokale såfrøsystemer for matsikkerhet og fattigdomsbekjempelse skal kunne utvikles. Godefordelingsmekanismen under Plantetraktaten vil kunne bidra til økt matsikkerhet og fattigdomsbekjempelse blant småbønder dersom endringsprosessen som nå er i gang lykkes. Den nye naturavtalen under Konvensjonen om biologisk mangfold har potensialer til å bevare livsgrunnlaget for mennesker som avhenger av naturen for sitt livsopphold. Naturbaserte løsninger passer godt til den helhetsorienterte forvaltningen av økosystemer som Konvensjonen om biologisk mangfold legger opp til. I de senere år er det i økende grad blitt erkjent, at en slik tilnærming også er nødvendig for å nå Parisavtalens mål om å holde klodens temperaturstigning på under to grader. Den er nødvendig for å forbedre menneskers levekår, fordi utarmingen av naturen fører til blant annet redusert jordfruktbarhet, tørke og flom med resulterende mat-usikkerhet samt smittsomme sykdommer og flyktningstrømmer. Naturbaserte løsninger er anerkjent av en rekke globale vitenskapsorganer, og også av konvensjonene om biomangfold og klima. Global styring av helse og natur er blitt et sentralt tema i kjølvannet av COVID-19 pandemien. Pressede økosystemer og svinnende villmark fører mennesker og husdyr tettere på ville dyr – noe som øker sjansen for zoonosebaserte sykdommer, dvs. smitte fra ville til tamme dyr og mennesker. Sammenhengene mellom naturtap og zoonose-baserte pandemier krever handling på tvers av sektorer: Fellesbegrepet er ‘One Health’ diskuteres i bl.a. Verdens helseorganisasjon, Konvensjonen om biologisk mangfold, UNEP, OECD, EU, IPCC og IPBES. FNI har analysert hvordan ulike tiltak vil kunne avhjelpe eller øke belastningen for verdens fattigste i lys av FNs bærekraftmål. Vi har også undersøkt Kinas særlige rolle som senter for utbruddet av pandemien og i vaksineutviklingen samt endringer i lov om beskyttelse av ville dyr som en direkte følge av pandemien. Kinas økende rolle som bistandsaktør i Afrika er også belyst. Da FNs Havrettskonvensjon ble vedtatt i 1982, var det få som kunne forutsi havnivåstigningen vi nå ser konturene av. Mens dette truer livsgrunnlaget til folk som bor i de berørte områdene, er situasjonen særlig utfordrende for lavtliggende øystater klassifisert som utviklingsland. Ikke bare forsvinner landområder gradvis under havet, men på grunn av gjeldende tolkning av Konvensjonen står landene i fare for å miste tilgang til mye av havressursgrunnlaget sitt. Dette har vært tema for omfattende diskusjoner mellom statene, og forslag om å anerkjenne dagens maritime soner uavhengig av havnivåstigning er nå vedtatt i regionale fora. Det er klare indikasjoner på en forhandlingsløsning innen få år. Demokratisering og økt deltakelse i miljøpolitikken kan bidra til fattigdomsbekjempelse, slik vi har sett i ODA-godkjente land i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia. Politisk inkludering av fattige, slik at de selv kan delta for å påvirke egen situasjon, er sentralt for fattigdomsbekjempelse. Århuskonvensjonen gir innbyggerne i landene som har ratifisert avtalen rett til tilgang på miljøinformasjon, og rett til deltakelse, medbestemmelse og rettslig prøving av miljøsaker. Århuskonvensjonen har prosedyrer som gir befolkningen muligheter til å delta i beslutningsprosesser på miljøområdet, inkludert gjennom en internasjonal mekanisme for etterlevelse av konvensjonen, for eksempel i saker som berører hvorvidt dyrkingsarealer brukt av marginaliserte grupper skal omreguleres til næringsformål som gruvedrift. Med case-studier fra det post-sovjetiske området har vi analysert hvordan Århus-konvensjonen brukes av lokalbefolkningen og frivillige organisasjoner for å ta opp miljøspørsmål som også er viktige for fattigdomsbekjempelse. I FN er det enighet om at systemendringer av politisk, juridisk og teknologisk art er nødvendig for å nå bærekraftmålene om bl.a. fattigdomsbekjempelse, matsikkerhet, helse og miljø. Det innebærer blant annet å utvikle politikk på tvers av sektorer som endrer de grunnleggende spillereglene, incentivene og strukturene. Globale miljøavtaler kan være instrumentelle i denne sammenhengen.

I denne strategiske instituttsatsningen er det lagt spesielt vekt på å gi systematisk og jevnlig tilgang til FoU-basert kunnskap for bistandsmyndigheter og styringsorganer i internasjonale organisasjoner som Norge er engasjert i. FNI har bidratt vesentlig til utformingen av ‘options’ for iverksetting av bønders rettigheter under Plantetraktaten. FNI tok også initiativ til en spørreundersøkelse blant partene i forhandlingene om godefordelingsmekanismen under Plantetraktaten for å løse opp i en fastlåst forhandlingssituasjon. Spørreundersøkelsen, som ble presentert på et godt besøkt side event på den 9. sesjonen til Styringsorganet for Plantetraktaten i New Delhi i 2022, hadde høy grad av representativitet og ga viktige indikasjoner på mulige veier ut av den fastlåste situasjonen. FNI har bidratt vesentlig til utformingen av Norges innspill til FNs matsystemtoppmøte, om systemendring for såfrøsektoren. Forslaget ble møtt med stor interesse internasjonalt og Utenriksdepartementet vil videreføre initiativet gjennom strategien Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølforsyning. FNI har bidratt med kunnskap om utfordringer knyttet til Konvensjonen om biologisk mangfold og dens nye naturavtale og potensialene som ligger i naturbaserte løsninger for å styrke sammenheng i innsatsen for biologisk mangfold, klima og fattigdomsbekjempelse. Dette vil bli viktig kunnskap for framtidig implementering av naturavtalen og for bistandssamarbeid i denne sammenhengen. Resultater knyttet til ‘One Health’ og samspillet mellom helse og natur er blitt spilt inn i utviklingen av Norads klima og natur-strategi. Videre er kunnskap om fattigdomsperspektiver forbundet med tilgang til, og rettmessig fordeling av godene ved bruk av akva-genetiske ressurser innlemmet i en sentral gjennomgang i FNs Organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i forbindelse med FAOs Globale akvakultur-konferanse i 2021/22 i Shanghai. Resultatene fra forskningen om Kina som aktør i forhold til Covid-19 utbruddet og vaksinediplomati, landets lederskap i global miljøforvaltning som vertskap for CBD COP15 og dets rolle som bistandsaktør har særlig vært spilt inn i pågående prosesser under CBD, men vil være nyttig også for andre relevante brukere for å øke innsikten i Kinas sentrale rolle i disse sammenhengene. Resultatene fra FNIs forskning om havnivåstigning og fattigdomsbekjempelse og vår aktive formidling har hatt dokumenterbar effekt på diskusjoner om Havrettskonvensjonen i FN under Generalforsamlingens 6. komité om juridiske spørsmål og i relevante fora på regionalt nivå, slik som Pacific Islands Forum. Resultatene fra forskningen om Århuskonvensjonen og dens potensialer for fattigdomsbekjempelse er formidlet i en policy brief og etter at prosjektet er avsluttet kommer det en fagfellevurdert artikkel. Foreløpige funn ble formidlet på FNIs seminar i 2022 om hvordan globale miljøavtaler kan bidra til systemendringene som er nødvendige for å oppnå FNs mål om fattigdomsbekjempelse.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

SIS-UTENRIKS-Støtte til utenrikspolitiske institutter fra UD

Finansieringskilder