"Gjennomføring av vedtak og planer for opplæringen i samisk ved tre videregående skoler i Troms"

Med utgangspunkt i praktisk kunnskap, urfolksmetodologi og forskningsetiske vilkår derav for å forske i egen praksis, skal jeg i det følgende besvare følgende hovedspørsmål: "Hvilke diskursive vilkår lå til grunn for utredningen bak fylkestingsmelding 1-2017, "Samisk i den videregående opplæringen i Troms"?" Dette skal jeg forsøke å gi svar på gjennom en kritisk diskursanalyse med grunnlag retorisk kritikk av sentrale fylkeskommunale dokumenter. Disse har hatt innflytelse over samiskopplæringen i den videregående opplæringen i Troms fylkeskommunes samfunnsplanlegging, innenfor perioden 1991-2017. I avhandlingen bruker jeg kritisk diskursanalyse med retorisk kritikk av sentrale politiske og administrative dokumenter til å historisere diskurser som har påvirket samepolitikken generelt og samiskopplæringen spesielt i perioden 1991-2017 i Troms fylkeskommune. Dokumentene i korpus har hatt betydelig utdanningspolitisk relevans, og analysene av disse viser utviklingen av den samepolitiske diskursen i den videregående opplæringen i Troms, interferenser fra konkurrerende diskurser og hvordan ressursskolekonseptet ble en sentral del av den utdanningspolitiske innsatsen for samiskopplæringen. Ved å avdekke og isolere historiske diskurser i dette dokumentkorpuset viser jeg hvordan disse diskursene var med på å legge premissene for fylkestingsmelding 1-2017, "Samisk i den videregående opplæringen i Troms" og de vidtgående vedtakene fylkestinget fattet derav for samiskopplæringen i den videregående opplæringen i Troms i 2017.

I tråd med de beskrevne forventningene. I tillegg har prosjektet bidratt til innovasjon gjennom lokal utvikling av digitale læremidler med samisk innhold, fortrinnsvis i faget Naturfag, samt til videreutdanning av samiske lærere som ved det har fått formell undervisningskompetanse.

Det teoretiske grunnlaget for prosjektet er en kombinasjon av konstruktivistisk filosofi med vekt på skandinavisk translasjonsteori og ny-hermeneutisk tolkningsteori etter Hans-Georg Gadamer. Translasjonsteori er teori om hvordan nye ideer fortolkes og gis mening i den institusjonen som er mål for ideene. Innenfor translasjonsteorien er det en skandinavisk tradisjon som vil bli vektlagt i forskningsarbeidet. Innenfor skandinavisk ny-institusjonalisme er oversettelse som” idéhåndtering” sentralt: Hva slags oversettelser eller tolkninger ligger til grunn for prosesser og resultat? Oversettelsesbegrepet er altså utvidet fra å omfatte tekster til også å omfatte det Kjell Arne Røvik definerer som immaterielle uttrykk, det vil si ideer, konsepter og trosforestillinger, men også fysiske teknikker, bilder og organisasjonskart. Det translasjonsteoretiske oversettelsesperspektivet har mottakerne i fokus, Mottakerne av ideer er for aktive aktører å regne i det skandinaviske translasjonsteori-perspektivet. Mottakerne er aktive forvaltere og oversettere av ideer, noe som er en forutsetning for en translasjonsteoretisk tilnærming til implementeringsprosesser. Oversatt til dette prosjektet har de tre ressursskolene status som aktive fortolkere av både den organisatoriske ideen de virker under (tradisjonen) og den alternative ideen de blir eksponert for (vedtak om ressursskole-status). Dette mener vi kan belyses ved å undersøke hvordan ressursskoleideen er blitt og blir forvaltet og fortolket av ressursskolene. Ph.d-kandidaten skal bidra til at skolene får tilgang til lærings- og læreplanteori, samt ulike og alternative kunnskapsoversikter med kjennetegn på god praksis. Ph.d-kandidatens formidling og involvering skal derfor ikke ha karakter av styring, men den skal være et vitenskapsbasert diskusjons- og refleksjonsgrunnlag for det arbeidet ressursskolene skal gjennomføre. Resultatene skal publiseres som tre fagartikler i nasjonalt eller internasjonalt tidsskrift