Tilbake til søkeresultatene

ENERGIX-Stort program energi

Enabling the green transition in Norway

Alternativ tittel: Legge til rette for det grønne skiftet i Norge

Tildelt: kr 15,9 mill.

Prosjektnummer:

308789

Prosjektperiode:

2020 - 2023

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Hvordan kan Norge nå de høye målene vi har satt oss i klima- og energipolitikken, og samtidig sørge for at den har tilstrekkelig støtte i samfunnet? Dette er det overordnede spørsmålet vi stiller i ENABLE. De siste 12 månedene har vi jobbet med noen av de mer spesifikke spørsmålene knyttet til dette: Norge og EU har et klimamål for 2030 som skal nås i fellesskap. Det har vært en betydelig politikkutvikling i EU det siste året, som vi følger tett. Vi har publisert to artikler og ferdigstilt et bokkapittel, som trolig vil bli publisert sent i høst. Den første artikkelen ser på utviklingen av EUs klima- og energipolitikk fram til European Green Deal og "Fit for 55"-pakken. Hovedpoenget her er at politikkpakker ikke bare fyller ulike funksjoner for å fremme det grønne skiftet, de fungerer også for å påvirke hva som er politisk mulig å få til, gitt at aktørene har ulike interesser. Den andre artikkelen ser på utviklingen av virkemidler som skal øke etterspørselen etter klimavennlig teknologi og virkemidler som skal stimulere utviklingen av ny teknologi, altså forsknings- og innovasjonspolitikk. Hovedkonklusjonen her er at EU strever med å koordinere disse to dimensjonene. Bokkapittelet ser på om European Green Deal har potensial til å forbedre koordineringen mellom disse dimensjonene. Hovedkonklusjonen her er at det går i riktig retning. EUs mange og ulike forsknings- og innovasjonsprogrammer ser ut til å bli bedre koordinert både på EU nivå og i medlemslandene. Innenfor temaet havvind tar vi utgangspunkt i motstand mot vindkraft på land og stiller spørsmål ved om vi løser problemer knyttet til vindkraft på land ved å flytte den til havs. Basert på en spørreundersøkelse blant 1612 personer i den norske befolkningen finner vi at folk foretrekker havvind (Sørlige Nordsjø II) framfor kystvind (Utsira Nord) og landvind (Fosen). Resultatene viser at folk er opptatte av hvem som eier prosjektet og hva kraften brukes til, men når vindkraften flyttes ut på havet, gir respondentene uttrykk for at de er mer villige til å akseptere eksport av kraft enn ved landvind og kystvind. Vi stiller også spørsmål om hvilke framtidige utfordringer vi ser komme, knyttet til havvind. I en case-studie av havvind Utsira Nord finner vi at det er en bekymring for at utbyggingen ikke gir lokal eller nasjonal verdiskapning, at berørte interesser opplever å ikke bli hørt, at det oppstår negativ påvirkning på lokalsamfunnet og maritime næringer som ikke var forutsett, og at det mangler et helhetlig regelverk for utbygging av havvind. Innenfor temaet bærekraftig transport følger vi Ruters utprøving av selvkjørende kjøretøy i Ski, og har gjennomført en spørreundersøkelse om deling og mobilitet blant medlemmer i OBOS og brukere av appen Nabohjelp. I Ski undersøker vi hvilke syn (potensielle) passasjerer og andre berørte interessenter har på selvkjørende kollektivtransporter gjennom dybdeintervjuer. Vi studerte samme tema gjennom spørreundersøkelsen, som viste en nokså klar todeling mellom en stor gruppe som er interessert i å prøve ut selvkjørende kollektvitransporter og en omtrent like stor gruppe som uttrykte større skepsis. De yngre var klart mer positive enn de eldre. Det er forventet at løsninger som øker fleksibiliteten i energisystemet vil bli mer verdifulle med høyere andeler variabel fornybar kraftproduksjon. I en nylig studie analyserer vi de økonomiske gevinstene ved nøkkelmuligheter for økt fleksibilitet i det nordeuropeiske energisystemet under seks klimamål med økende ambisjonsnivå. Verdien av - og konkurranse mellom - fleksibilitetsmulighetene blir studert ved å sammenligne totalt kostnader og gevinster på systemnivå. Studien viser den økende verdien av alle fleksibilitetsalternativer med mer ambisiøse klimamål. Tiltak som påvirker etterspørselen har relativt stor betydning for systemkostnadene når klimamålene er mindre ambisiøse, mens koblingen med fjernvarme og kabler til andre regioner og land har en økende betydning med mer ambisiøse klimamål. Bioenergi er avgjørende for å oppnå dype utslippskutt. ENABLE har så langt resultert i seks mastergradsavhandlinger og mange møter med og foredrag for våre partnere og andre interessenter. Prosjektlederen presenterte nøkkeltema fra prosjektet på Forskningsrådets Energiforskningskonferanse, med olje- og energiministeren blant tilhørerne.

Norway has ambitious targets to cut greenhouse gas emissions while at the same time provide a secure supply of energy and meet other societal goals. Norway’s first contribution to the Paris Agreement is to reduce emissions by 40% by 2030 (vis-à-vis 1990). Achieving this - and later - target will require a massive green transition of the energy and transport sectors. However, implementation of technologies and policies to cut emissions has over the last few years been characterized by repeated conflicts between advocates of rapid upscaling and individuals and organisations that are concerned with possible side-effects. Despite strong political intentions to promote a transition to renewable energy and significant industrial commitments, the transition has often met strong opposition. For new energy and transport technologies to contribute effectively to the green transition in Norway, there is a need for sufficient acceptance for them and to manage the resistance that they may create. This requires deep insights into the premises for social acceptance on multiple societal levels in order to design appropriate policy packages that can simultaneously address multiple objectives. ENABLE asks the question whether and how different policy packages or mixes of technologies and measures can contribute to build social acceptance for the green transition in Norway? Through in-depth studies and active user involvement, the project will promote opportunities for efficient upscaling of technologies in the transport and energy sectors. We will address these issues from the user, local community, national, EU and system levels with application to three technology areas: Wind power, sustainable transport, and flexibility and grid.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Aktivitet:

ENERGIX-Stort program energi