2019

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Energidepartementet

Kunnskapsdepartement

Diverse

Arbeids- og inkluder

Finansinntekter

Utenriksdepartemente

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Teknisk-industrielle institutter

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Brasil

Storbritannia

Sveits

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Forskerprosjekt

Grunnbevilgninger

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Energi

Internasjonalisering

Avanserte produksjonsprosesser

Grunnforskning

Delportefølje Internasjonalisering

Globale utfordringer

Anvendt forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Naturmangfold og miljø

Delportefølje Kvalitet

Miljøteknologi

Digitalisering og bruk av IKT

IKT forskningsområde

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Tjenesterettet FoU

CO2-håndtering

Petroleum

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Glioblastoma multiforme (GBM) er den vanligste formen for hjernekreft. GBM er svært aggressiv og forårsaker alvorlige nevrologiske problemer og reduserer pasientenes livskvalitet betydelig. Dessverre har dagens standardbehandling for GBM, som involverer kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi, begrenset suksess, med en median overlevelse på bare 14-16 måneder og en lav total overlevelsesrate.

Blue Wave Therapeutics tar tak i denne utfordrende medisinske problemstillingen med en banebrytende tilnærming. Vi utvikler en ny behandling kalt ARAkuler, som har som mål å være løsningen for neste generasjons behandling av tilbakevendende eller refraktær GBM og andre relaterte hjernesykdommer. ARAkuler består av nanokuler som avgir meget effektiv alfapartikkel-stråling, og representerer dermed en betydelig fremgang sammenlignet med eksisterende terapier. Den innovative behandlingen innebærer én enkelt implantasjon og en unik virkningsmekanisme, som er potensielt mer effektiv og gir færre bivirkninger.

De nåværende standardbehandlingene for GBM har betydelige begrensninger, noe som fører til tilbakefall i 80% av tilfellene og død hos 70% av pasientene innen to år. Blue Waves ARAkuler derimot, gir en lovende alternativ løsning. Behandlingen består av biopolymer-sfærer som binder seg spesifikt til kreftceller, og leverer et radionuklid for å bestråle og eliminere de kreftfremkallende cellene. Denne banebrytende løsningen gir ikke bare en ny mulighet for primære og tilbakevendende GBM-pasienter, men har også potensiale til å brukes i kombinasjon med dagens standardbehandling, og dermed gi en mer effektiv og forbedret livskvalitet for GBM-pasienter. I essens adresserer Blue Waves innovative tilnærming et kritisk udekket medisinsk behov og åpner opp for nye muligheter for behandling av denne ødeleggende sykdommen.

Glioblastoma multiforme (GBM) is the most commonly occurring malignant primary brain tumor. Due to its aggressive nature, a diagnosis with GBM results in severe neurological deficit and reduction in patients’ quality of life and the disease can be rapidly fatal. GBM is responsible for ~200,000 worldwide deaths per year, including nearly 15,000 in EU and 9,000 in the US, having a median survival of 14-16 months, a 2-year overall survival rate of less than 30% and a 5-year survival rate of less than 10%. The current standard of care (SoC) for GBM consists of surgical resection to remove the primary tumor, usually followed four to eight weeks later by external beam radiation therapy and adjuvant chemotherapy. Despite the complex treatment algorithm, prognosis remains poor, resulting in tumor relapse in 80% of cases and death in 70% of patients within 2 years. Therefore, GBM remains a serious unmet medical need.
Blue Wave Therapeutics is developing a novel treatment with potential to become the next generation treatment for relapsed or refractory primary or secondary GBM or brain metastases. With ALPHAGLIO, Blue Wave seeks to deliver the first alpha-particle emitting nanospheres for GBM treatment and achieve greater effectiveness and fewer side effects than existing therapies. Both the single implantation and the mechanism of action represent a substantial innovation for the treatment of these deadly diseases. The shortcomings of the current SoC for GBM creates a significant opportunity for a novel, first-in-class targeted therapy to become successful in this indication. Our innovative drug is comprised of tumor-binding biopolymer spheres that chelate a radionuclide that will irradiate and kill the tumor cells. Therefore, our ground-breaking solution will constitute a new treatment option for primary and recurrent GBM patients that can also be combined with the SoC, providing an efficient alternative to improve the quality of life of GBM patients.

ALPHAGLIO: Development of a novel treatment for glioblastoma

Midlene fra BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping fordelt på år

Midlene fra BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping fordelt på fylker

Midlene fra BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping fordelt på fagområde

Seniorrådgiver

NordPerMed: Nordisk collaboration for personalized medicine

Stipendiatstilling til NORCE (tidl. Uni Research AS) (Teknisk-industriell) (2016-2020)

I dag er produksjonen fra mange oljefelt på norsk kontinentalsokkel (NKS) avtagende og feltene er planlagt for nedstengning. Oljedirektoratet (OD) anslår at mer enn halvparten av oljen som lå i disse feltene ved funntidspunktet vil bli liggende igjen når feltene blir forlatt, med mindre teknologi for å utvinne oljen blir forbedret. En nøkkel for å utvinne gjenværende olje er forbedret kunnskap om dens beliggenhet, samt om de interne barrierene som har forhindret den fra å bli produsert. Repeterte seismiske undersøkelser, der lydbølger sendes fra overflaten til reservoaret og reflekteres tilbake, gir nyttig informasjon om bevegelse av olje og gass i regioner som ellers er utilgjengelige for målinger. Å trekke ut så mye nyttig informasjon som mulig fra gjentatte seismiske undersøkelser er et hovedmål for dette prosjektet.

Beslutninger om hvordan best å produsere olje fra et reservoar (hvor en skal bore brønner, hvor en skal injisere vann, hvor mye vann en skal injisere) er vanligvis basert på datamodeller av reservoaret. For å gjøre optimale valg, må datamodeller kalibreres mot observerte seismiske data og produksjonsdata. Modellene bør også være i stand til å forutsi reservoaroppførsel i fremtiden, når forholdene har endret seg eller når nye brønner er boret. I dette prosjektet arbeider vi med metodikk for å kalibrere datamodeller mot seismiske data slik at prediksjoner fra modellene blir mer pålitelige og kan brukes til å utvinne mer av den gjenværende oljen. Vi har nå utviklet metodikk og arbeidsflyter som gjør at reservoarmodeller effektivt kan kalibreres selv når store datamengder skal assimileres. Metodene har blitt testet på forskjellige problemer, inkludert data fra Nornefeltet.

At present, many fields on the Norwegian continental shelf (NCS) are in a tail production phase with facilities scheduled for decommissioning in a few years. The Norwegian Petroleum Directorate (NPD) estimates that 54% of the original oil-in-place in these fields will be left behind at abandonment under current technologies. Some of this oil is still mobile and located in unswept regions of the reservoir, isolated by structural or sedimentary complexity.  Repeat seismic surveys have been extensively used in the North Sea to provide information  on changes in reservoir regions that are inaccessible from wells. Extracting as much information as possible on reservoir behavior from the repeated seismic data is the subject of this project.

Reservoir management and development decisions  are generally based on reservoir models. To obtain optimal decisions, it is necessary that the reservoir models are both well calibrated and properly quantify the uncertainty in predictions.  For complex reservoirs, in which geologic heterogeneity and compartmentalization control the location of pockets of undrained mobile oil, the models on which decisions are currently made suffer from shortcomings. (i) It is extremely difficult to calibrate models to large amounts of data coming from 4D seismic and production.  (ii) The relationship between the data and the model parameters is indirect, so the calibration process is complex. (iii) Important information from geologic models based on cores, logs, and outcrop analogs are often destroyed in the process of calibration to production and geophysical data, losing potential vital geological information on heterogeneity in the process.

4D Seismic History Matching

Målet med CO2 lagring er å lagre store mengder CO2 i geologiske formasjoner på en effektiv og trygg måte, uten risiko for lekkasje til grunnvannsressurser og med minimal lekkasje til atmosfæren.

Avgjørelser må tas med hensyn på hvilke formasjoner som kan brukes og hvordan man kan overvåke prosessen for sikker CO2-lagring. Geologiske målinger er viktig, men ikke tilstrekkelig, og bør suppleres med realistiske datamodeller basert på data. Når simuleringer brukes ved beslutninger om CO2-lagring, vil begrenset forståelse for fysikken og mangel på data være et stort problem. Noen få målinger over flere kvadratkilometer inneholder ikke all relevant informasjon man trenger, og resultatet er betydelig usikkerhet i modellen.
CO2-skyen beveger seg bare noen få meter per år men gjennom århundrene innebærer usikkerheten i utbredelsen risiko for lekkasje. Det kan også være fare for lekkasje gjennom sprekker forårsaket av høyt trykk som et resultat av injeksjon av CO2.

Lagringsanlegg er svært dyrt, og usikkerhetskvantifisering er en viktig teknologi for å realisere storskala CO2-lagring og minimere unødvendige kostnader på grunn av dårlig funderte beslutninger. Flaskehalsen er mangel på pålitelige verktøy for å kvantifisere usikkerhet som skyldes begrensede data. I dette prosjektet har noen av disse kunnskapshullene blitt fylt ved utvikling av simuleringsverktøy for usikkerhetskvantifisering. Fokus er usikkerhet i tre viktige prosesser som kan føre til praktiske begrensninger på lagring: økende trykk under injeksjon av CO2 i en underjordisk formasjon, bevegelse av CO2-skyen over århundrene, og risiko for lekkasje gjennom takbergarten som dekker lagringsformasjonen.

Et matematisk rammeverk for simulering av usikker transport av CO2 etter injeksjon i et reservoar har blitt utviklet. Effekten av usikre fysiske parametere kan simuleres, og utbredelsen av CO2-skyen på lang sikt er blitt undersøkt. Etter dette har modellen blitt utvidet til å håndtere oppløsning av CO2, og det har blitt utviklet og analysert effektiviseringsmetoder for raskere kvantifisering av usikkerhet i modellen. Det har også blitt utviklet et hierarkisk multi-kompleksitets samplingbasert rammeverk for usikkerhetskvantifisering av CO2 transport problemet, hvor en lav-rangs representasjon av lav kompleksitetsnivået er brukt til å identifisere relevante og redusere totalt antall samples på det høyere kompleksitetsnivået. Heterogene domener kan håndteres innen rammeverket. 
Metoder for effektiv representasjon av svært heterogene domener (kanaler og sprekker) er gjort. Her bestemmes usikkerhetsmodellene av data for mest mulig effektiv beregning. Metoder for identifisering av grenseflater mellom kanal og omliggende stein er også viktige for å oppnå nøyaktighet i beregningene.

For å øke interessen og bevisstheten om usikkerhet knyttet til CO2-lagring, ble en populærvitenskapelig artikkel gjort tilgjengelig via nettsiden til avisen Bergens Tidende. Artikkelen (kun tilgjengelig på norsk) har tittelen "Hvordan håndtere usikkerhet ved CO2-lagring".
En redusert-dimensjonal modell for kombinert tofasestrøm og geomekanisk deformasjon innenfor rammen av CO2-lagring er blitt utledet. Dimensjonsreduksjon er viktig for å gjøre stokastiske simuleringer meningsfylt mht. beregningstid. Den nye modellen forenkler kompleks flyt og interaksjon innen tynne lagringsenheter, og beholder samtidig de full-dimensjonale poroelastiske ligningene for tak- og bunnbergarten.
Et simuleringsverktøy for poro-mekanikk som er kompatibelt med Matlab Reservoir Simulaiton Toolbox utviklet av Sintef, har blitt gjort tilgjengelig som åpen kildekode (se https://github.com/keileg/fvbiot). Denne metodikken er grunnlaget for stokastiske simuleringer i WP3.
Ved lagring av store mengder karbondioksid i grunnvannsreservoar vil kapasiteten vanligvis bli begrenset av trykkoppbygging i reservoaret. I visse tilfeller kan trykkoppbyggingen bli redusert på grunn av lekkasje av formasjonsvann gjennom reservoarets takbergart. Denne reduksjon i trykkoppbygging er beheftet med stor usikkerhet, ettersom den delvis er bestemt av egenskapene over reservoaret hvor kun få målinger foreligger. Vi har bestemt et måltall for når lekkasjen gjennom takbergarten kan neglisjeres og utledet en metode som forenkler beregningen av trykkoppbyggingen når lekkasjen må tas hensyn til. I denne metoden blir lekkasjen beregnet gjennom en folding istedenfor en utvidelse av beregningsgitteret over reservoaret.
Ved tyngdedrevet innløsning av CO2 i olje vil hastigheten i prosessen være sterkt avhengig av tetthetsdifferansen mellom olje med og uten innløst CO2. Tettheten er en sterkt ikkemonoton funksjon av molbrøken til CO2. Vi har påvist en stor usikkerhet i tetthetsfunksjonen og hvordan denne forplantes til innløst CO2. 
Metodikken for usikkerhetskvantifisering vil brukes i fremtidige CCS-prosjekter, men også innen andre anvendelser med usikkerhet i data, f.eks spredning av mikroplast i haven.

As an efficient means to reduce CO2 in the atmosphere, large-scale storage of CO2 in subsurface formations is today a necessary technology to reduce the effect of global warming. The goal is to efficiently store large amounts of CO2, without significant risk for leakage.
The implementation of large-scale CO2 storage requires decisions on injection sites and strategies. When simulations are used to inform the decision making, lack of geological data such as permeability, caprock topography, location of fractures/faults, and stress in the formation will be sources of significant uncertainty. This uncertainty is transferred throughout the storage operation, via capacity estimates, operational constraints and potential creation of leakage, to legal questions about operational licenses and CO2 crossing international borders. Considering the costs of storage facilities, uncertainty quantification is a key enabling technology for realizing large-scale storage. The bottleneck is the lack of reliable tools for quantifying uncertainty due to limited data.

In this project the knowledge gaps will be bridged by simulation tools for uncertainty quantification, tailored for large-scale storage. We focus on three key processes that may lead to storage constraints: pressure buildup during injection, long-term migration of CO2, and leakage through the caprock overlying the formation. We devise a model based on interconnected modules, each consisting of a tailored numerical method for one of the problems (geomechanics model, pressure problem and transport problem). Data from pilot studies such as Sleipner and Snøhvit will be used. 
Due to the prohibitive numerical cost of a direct implementation (complex physics and many sources of uncertainty), we use reduced order models and simplified physics. The expected outcome is a set of open source simulation tools where the errors from lack of data, modeling errors and numerical errors are systematically treated within a unified framework.

CO2 Storage in the North Sea: Quantification of Uncertainties and Error Reduction (CONQUER)

BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping

NordPerMed: Nordisk collaboration for personalized medicine

Tildelt: kr 0,21 mill.

Budsjettformål:

BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping

Finansieringskilder

Temaer og emner