Implementing network codes

Å vedta nye lover er en ting, men det er noe ganske annet er å sette dem ut i live. Hva skjer i den siste, avgjørende fasen, når politikk skal gjøres om til praksis? Dette er noen av kjernespørsmålene for INC, et fireårig forskningsprosjekt. INC undersøker hvordan EU-lovgivning innenfor energimarkedet blir tolket og iverksatt i ulike land. Sett utenfra kan iverksetting kanskje virke som en apolitisk og rent teknisk affære, men i virkeligheten gjenstår ofte tøffe forhandlinger, viktige avklaringer og politiske dragkamper, lenge etter at en lov offisielt er vedtatt. Et internasjonalt, tverrfaglig forskerteam jobbet med disse spørsmålene, under ledelse av Fridtjof Nansens Institutt og i tett dialog med brukerpartnere, industri og andre berørte aktører. Målet var å bygge opp ekspertise på et politikkområde som stadig vokser i omfang, og ikke minst å oversette teknisk og juridisk materie til mer lettfattelig kunnskap og råd til norske beslutningstakere. INC bidro med ny og viktig akademisk kunnskap om hvordan medlemslandene faktisk følger opp EU-politikk, eller hvorfor ulike land kan ende opp med å iverksette samme lov på vidt forskjellige vis. Konkret så INC-prosjektet nærmere på iverksettingen av såkalte nettkoder og retningslinjer i EU og Norge. Dette er detaljert regelverk for hvordan handel med strøm skal foregå mest mulig knirkefritt innenfor EUs indre marked. Reglene hadde fått overraskende lite oppmerksomhet til tross for at de i praksis har mye å si for hvordan vi bruker strømnettet fremover. Prosjektet stilte derfor en rekke viktige spørsmål: 1) Hvordan har nettkoder og retningslinjer blitt utformet på et overordnet nivå? 2) Hvordan har de så blitt konkretisert og spesifisert, etter videre forhandlinger? 3) Hvordan har de fungert i praksis? 4) Har de levert på det overordnede målet, nemlig å bidra til et mer dynamisk og effektivt strømmarked i Europa? Funn: 1) Retningslinjene legger opp til hundrevis oppfølgingsprosesser for å utvikle og vedta såkalte metoder og vilkår (heretter omtalt som TCM-er). Dette er detaljerte, bindende regler på nasjonalt, regionalt eller europeisk nivå. Det er en rekke koblinger mellom ulike metoder, både proseduralt (tidsfrist for en metode kan være avhengig av at en annen metode er ferdigstilt) og substansielt (ulike metoder regulerer ulike aspekter av samme element). De mange og tett koblede prosessene øker kompleksiteten, samtidig som tidspresset oppleves som høyt av de involverte partene. 2) TCM-er har blitt utviklet og vedtatt på nasjonalt, regionalt og europeisk nivå, med rundt 30 TCM-er på hvert nivå (hvis man teller hver «TCM-type» én gang, ikke for hvert land som lager sin versjon av en TCM). Regionale og europeiske TCM-er må godkjennes enstemmig av nasjonale regulatorer i en region eller på europeisk nivå, ellers fattes vedtak av ACER. Rundt to tredjedeler av europeiske TCM-er ble eskalert til ACER, noe som også var tilfelle for rundt en tredjedel av regionale TCM-er (hovedsakelig fra de større regionene, blant annet Core som består av 13 land i Kontinental-Europa). Muligheten for eskalering til ACER muliggjorde vedtak av en rekke TCM-er som ellers risikerte å bli fastlåst, men medførte også lengre beslutningsprosesser. Dette var bakgrunnen for hvorfor Ren energipakken endret TCM-prosedyren slik at europeiske TCM-er vedtas direkte av ACER (ingen endring for øvrige TCM-er). Flere TCM-er vedtatt av ACER har blitt påklaget til rettsapparatet, og resultert i rettspraksis som spesifiserer de forskjellige rollene og ansvaret innenfor TCM-prosedyren. 3) Mange TCM-er følger en Matryoshka-dukkestruktur der en europeisk TCM utgjør et europeisk rammeverk, og innenfor dette kan grupper av land utvikle forskjellige regionale TCM-er, og innenfor det igjen, forskjellige nasjonale TCM-er. Dette innebærer utvikling av noen enhetlige europeiske strukturer og praksis der det kan samtidig også være regionalt og nasjonalt mangfold. 4) Å gi rom for variasjon kan, men må ikke nødvendigvis resultere i, substansielle forskjeller. Der det oppstår forskjeller, kan noen øke effektiviteten ved å erkjenne forskjeller mellom regionale systemer. I andre tilfeller kan forskjeller reflektere forskjeller i lokale regulatoriske preferanser. TCM-implementering er en lang og pågående prosess, da det blant annet involverer etablering og innfasing av nye europeiske handelsplattformer (f.eks. europeiske balanseringsplattformer) eller nye tilnærminger til drift av elektrisitetsnettverket (f.eks. flytbasert markedskobling). Mange TCM-prosesser ble preget av forsinkelser, og vedtatte TCM har ofte utløst en ny revisjonsrunde i form av krav om videre utvikling og endringer. For å vurdere innvirkningen på markeder og handel er det dermed behov for videre forskning på hvordan EUs elektrisitetsmarked spesifiseres ytterligere gjennom detaljerte regler og beslutninger.

The project has already resulted in multiple high-quality peer-reviewed output (7 academic articles and 3 book chapters), with several additional manuscripts forthcoming or submitted to international academic journals for review. The project contributed to novel research on decision-making within EU regulatory governance during the implementation of EU energy legislation, by examining how such processes unfolded in practice as well as via studying evolving case law, and how this affected market integration. The project has also contributed to several long or short reports, op-eds, interviews, contribution to various events as speakers etc. Additional dissemination has been carried out as academic work in progress (draft manuscripts) have been presented at national and international academic conferences. Researchers were invited as speakers by the financial partners and other societal actors due to the research carried out in the project, enabling dissemination from the project's research to the societal and political discussions in Norway and beyond. Project findings have been disseminated to a European audience via two international workshops in Florence. Researchers and experts in the INC research team were selected as members on several government-initiated committees or their secretariats (including the Norwegian Energy Commission, the Power Price Committee and the EEA Review Committee). The academic and societal network established via the project will be maintained via continued research and financial partner collaboration through a new collaborative research project starting in 2025. The project has also contributed to competence-building for junior and mid-level scholars as well as training students that have went on to work with or research energy issues in relevant organizations in the area of energy.

The project analyses decision-making occurring in the process of implementing EU energy legislation. The implementation stage is usually seen as taking place after decision making. However, political conflicts, negotiations and operational decision-making continue in the implementation stage. This has wide implications in the EU context. Decisions made within the implementation process may restrict member-state autonomy. Alternatively, decisions could leave flexibility for continued member-state autonomy if customized to a national context rather than harmonized across Europe. Energy is a policy area where operational decisions made in implementation are decisive, blurring the distinction between the decision-making and implementation stages. The INC project investigates decisions made in the process of implementing EU energy market legislation. It develops knowledge on whether, how and why implementation differs across countries, as well as how energy market integration in Europe is affected by the process of implementing EU legislation. The project develops interdisciplinary expert knowledge in the area of network codes, a highly understudied subject. Asking to how and why EU legislation is implemented in distinct ways across countries, the project studies the design and discretion in guidelines (WP1); the development and adoption of TCMs across Europe (WP2); guidelines and TCMs in practice, and accountability issues (WP3); goal achievement and implications for new EU policies (WP4); while also establishing a firm communication base and utilising experts in the substantial user group to co-develop the knowledge (WP5). This enables interdisciplinary research to generate knowledge that is highly useful for the user partners and beyond (indicated by the high rates of industry funding), as well as contributing to the research frontier on EU implementation.