2024

2023

2021

2020

2019

2018

2017

2012

2011

2010

2009

2008

2007

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kommunal-og distrikt

Kommunal- og moderni

Ukjent

Samferdselsdeparteme

Fornyings-, administ

Arbeids- og sosialde

Digitaliserings- og 

Samfunnsvitenskap

Oslo

Finnmark - Finnmárku - Finmarkku

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Helse

Portefølje Samisk samfunn og kultur

Programmer

Danmark

Sverige

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Kultur

Nordområdene

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Demokrati, makt og styring

Samisk

Kjønnsperspektiver i forskning

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Midlene fra DIP-Design Pilot fordelt på år

Midlene fra DIP-Design Pilot fordelt på fylker

Midlene fra DIP-Design Pilot fordelt på fagområde

DP223 Fasadeintegrerte solfangere.

Dette prosjektet viderefører og fornyer de norske lokalvalgsundersøkelsene, som har blitt gjennomført siden 1995 ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, i nært samarbeid med andre forskningsinstitusjoner. Kommunereformen er et viktig tema: Siden de fleste kommunesammenslåingene fant sted mellom lokalvalgene i 2019 og 2023, er det en unik mulighet til å undersøke hvordan sammenslåingene påvirker politisk adferd og politiske holdninger. I 2023-undersøkelsen ser vi nærmere på fylkesnivået, både fylkessammenslåing og -oppløsning.

Den viktigste fornyelsen i 2019-2023-prosjektet er likevel økt internasjonalisering.  Det har hittil ikke funnes noe internasjonalt nettverk av lokalvalgsundersøkelser. Vi har tatt initiativ til og invitert europeiske forskere til å delta i et slikt nettverk, «European Network on Local Election Studies (ENLES)». Hensikten er å legge til rette for forskningssamarbeid og komparativ empirisk lokalvalgsforskning ved i første omgang å samle inn informasjon om surveyundersøkelser i europeiske land. 

Vårt utgangspunkt for internasjonalisering er de danske lokalvalgsundersøkelsene, som er ganske sammenlignbare med de norske, og gjør det mulig å utnytte de norske lokalvalgsundersøkelsenes komparative potensial bedre enn før. Så langt har det internasjonale samarbeidet ført til to publiserte artikler: en analyse av kjønnsbalanse i norske og danske kommunestyrer, og et bidrag om Norge til en internasjonal håndbok om lokalvalg.

Den viktigste datakilden er representative velgerundersøkelser gjennomført etter lokalvalgene i 2019 og 2023. Det er også utarbeidet en samlet datafil for alle lokalvalgsundersøkelsene fra 1995 og til og med 2019. I tillegg er det er gjort en kvalitativ studie av hvordan partiene i tre sammenslåtte kommuner håndterte sammenslåing av lokallag og nominasjoner til kommunevalget i 2019. I 2023 brukes også eksperimentdata innsamlet gjennom Norsk medborgerpanel (Universitetet i Bergen). Dessuten bruker prosjektet registerdata, inkludert data om politiske kandidater, manntalldata og aggregerte kommunedata.

Hovedpublikasjonen fra undersøkelsen i 2019 er en norskspråklig bok, utgitt med åpen tilgang, som gjør forskningsresultater lett tilgjengelige. En tilsvarende bok skal gis ut etter valget i 2023. Gjennom ti kapitler tar 2019-boken for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.

Umiddelbart etter valget i 2023 publiserte forskere på prosjektet tre valganalyser, i en publikasjon fra Høyskolen Kristiania. I tillegg var flere av forskerne aktive i mediene for å kommentere valget og dets resultater.

I prosjektet er det også publisert en rekke internasjonale vitenskapelige artikler. En artikkel har analysert effekten av personstemmer på kjønnsbalansen i kommunestyrene. Analysene viser at det særlig er eldre kvinner som er underrepresentert, dels fordi de taper på personstemmegivning. En annen artikkel spør hvorfor det er flere kvinnelige kommunestyrerepresentanter i Norge enn i Danmark. Kommunestørrelse, valgsystemet og partisystemet kan ikke forklare forskjellen, men partienes kandidatutvelgelse ser ut til å ha betydning. At norske partier er mer opptatt av kjønnsbalanse enn danske partier, kan muligens skyldes at kjønn og likestilling fremstår som et naturlig hensyn i den offentlige debatten i Norge, men mer av et «kulturelt tabu» i Danmark.

Flere artikler har undersøkt effekten av velgermobiliseringstiltak, blant annet påminnelser via SMS og telefonoppringninger til velgere ved stortingsvalg og lokalvalg.  Eksperimentet indikerer at slike påminnelser har størst mobiliseringseffekt ved lokalvalg hvor valgdeltagelsen i utgangspunktet er lavere enn ved stortingsvalg.

Prosjektet har også flere engelskspråklige papers under arbeid. Et av disse analyserer hva som former innbyggernes holdninger til kommunesammenslåing, og spesielt i hvilken grad egenskaper ved fusjonspartnerne påvirker innbyggernes holdninger. Et annet spør om kommunesammenslåing påvirker innbyggernes tillit til lokale og nasjonale politikere. I motsetning til tilsvarende studier fra Danmark, finner vi ingen effekter på tillit.

The aim of this proposal is to provide both continuity and innovation to the NLES, which have been carried out since 1995. Throughout this period, the NLES have been led from the Institute for Social Research, Oslo, in close collaboration with other research institutions. Our aim is to build on this series of earlier studies and provide continuity regarding institutional affiliation and research design. The project will continue to be led by the Institute for Social Research, in cooperation with several other research institutions. We will continue using a post-election survey as the main data source in the project. The main publication from both the 2019 and 2023 studies will be a book in Norwegian that aims to provide high-quality readily accessible research results relevant for policy-makers, students and the general public including the media.
 
An equally important goal is to renew the field of local election studies in Norway. New methodological approaches will be introduced, and research on new topics will pick up developments in Norwegian local politics, but the main renewal of this proposal is increased internationalization. No international network of local election studies exists. Systematic international cooperation regarding local election studies must therefore start from scratch, and our aim is to build such a network during the project period. Our starting point will be the Danish Local Election Studies, where comparable surveys are carried out. Moreover, the Danish project is currently in the process of establishing an international network of local election studies, in cooperation with Polish and Belgian researchers. Comparing Norway with Denmark will not only put the findings from the Norwegian case in perspective; it will also make it possible to exploit the comparative potential of the NLES better than has usually been the case, placing NLES at the forefront of comparative local election research.

The Norwegian Local Election Studies of 2019 and 2023

Prosjektet handler om ulik grad av tilknytning til det samiske samfunnet og det samiske politiske systemet i Norge og Sverige: Hvem er "innenfor" og "utenfor"? I hvilken grad trekkes det grenser mellom dem som inkluderes i samisk samfunnsbygging og samisk politikk, og dem som står utenfor? 

Et hovedtema er hvordan grensene trekkes for det samiske, uavhengig av registrering i Sametingets valgmanntall. Vi har gjennomført en rekke kvalitative intervjuer med personer med ulik grad av samisk tilknytning, med spørsmål om ulike typer tilknytning til samefolket (kulturelt, identitetsmessig, sosialt) og ulike holdninger til Sametingets valgmanntall. Det er i tillegg blitt etablert en åpen database med eksempler på offentlige ytringer i media om hvem som kan anses som samisk, og hvem som burde kunne være med i valgmanntallet. Ut fra dette studerer vi holdninger til disse spørsmålene i det offentlige samiske ordskiftet. Det norske materialet er brukt til å skape en typologi for ulike opplevelser av tilknytning til samisk etnisitet. Forskerne beskriver ulike oppfatninger om hva som står i kjernen av det å være same: Er det kultur, sosiale relasjoner, personlig identitet, ætt eller gener som er basis for samisk identitet? Ut fra dette reises noen aktuelle spørsmål som det samiske samfunnet oppfordres til å debattere. Våre analyser fra Sverige tyder på at svensk nasjonal lovgivning har ført til endringer i synet på hvem som er samisk - fra en forståelse basert på familie- og stedsbånd, med vekt på gjensidig ansvar, til en vektlegging av rettigheter. 


Et annet hovedtema er ulik grad av samisk tilknytning blant den manntallsførte delen av den samiske befolkningen. Dette gjøres ved hjelp av kvantitative velgerundersøkelser. Vi spør blant annet i hvilken grad økende urbanisering fører til svakere tilknytning til det samiske, og til konflikter mellom "bysamer" og samer i de tradisjonelle bosettingsområdene. Vi har analysert holdningsmessige likheter og forskjeller mellom samer bosatt i Indre Finnmark og i Tromsø og Oslo med data fra sametingsvalgundersøkelsen i 2017. Resultatene tyder på at så vel bysamene som samene i det samepoliske sentrum fremstår som særlig opptatt av sin egen situasjon, men ser samtidig ut til å ha et bredere syn på Sametingets virksomhet enn det som følger av ens egne umiddelbare interesser, slik at de holdningsmessige konfliktene mellom de to gruppene er begrensede. På svensk side har vi brukt velgerundersøkelsene til å analysere sametingsvelgernes holdninger til samisk selvbestemmelse. Vi finner stor oppslutning om selvbestemmelse, men med ulik grad av oppslutning blant ulike sametingspartiers velgere. I tillegg er integrasjon i det samiske samfunnet en viktig forklaringsfaktor for oppslutning om selvbestemmelse. Videre har vi sammenlignet skillelinjer I samepolitikken I Norge og Sverige, med data fra begge lands sametingsvalgundersøkelser I 2017. På norsk side skiller synet på graden av samisk selvbestemmelse partiene fra hverandre. Dette er I mindre grad tilfelle I Sverige, der splittelsen mellom reindriftssamer og andre samer er framtredende. Høyre-venstre-aksen skiller partiene i Norge, men ikke i Sverige, noe som skyldes norske stortingspartiers deltakelse i sametingsvalg. 

Et tredje hovedtema er hva som regnes som samisk og ikke-samisk i samisk politikkutforming, som i økende grad bygger på statistikk. Via dokumentstudier viser vi hvordan (samisk) fokus på mangelfulle samiske talldata har variert over tid, med markant økt oppmerksomhet de senere år. Prosjektets detaljstudier, som har vært konsentrert om Norge hvor tilfanget av samisk-statistiske data er betydelig mer omfattende enn i Sverige, dokumenterer i hvilken grad så vel ulike samegrupper som ulike politikkområder i ulik grad blir - og kan bli - inkludert i tallmessige fremstillinger. Selv om manglende talldata oppleves som hemmende for politikkutforming, ser det likevel ikke ut til at dette i seg selv bidrar til at noen eller noe defineres ut av det samepolitiske feltet - kan hende delvis som følge av utbredt sterk vektlegging av det såkalte samiske mangfold.

Prosjektet handler om utenfor- og innenforposisjoner i det samiske samfunnet i Norge og Sverige, og i hvilken grad den moderne samiske samfunnsbyggingen innebærer et aspekt av grensedragning mellom de som inkluderes i samfunnsbyggingen og de som står utenfor. 

Et hovedtema er folk med samisk tilknytning som ikke har skrevet seg inn i sametingenes valgmanntall, eller ikke oppfyller kriteriene til å gjøre det. Etableringen av sametingene gjorde det nødvendig å avklare hvem som har rett til å delta i samisk politikk, og dermed også hvem som ikke har det. Ved hjelp av kvalitative intervjuer og innholdsanalyser av medier, vil vi studere hvilke holdninger til samiske innenfor- og utenforposisjoner som blir uttrykt i det offentlige samiske ordskiftet, blant de ikke-innmeldte samene selv, og blant politiske aktører. 

Et annet hovedtema er ulik grad av tilknytning blant den manntallsførte delen av den samiske befolkningen. Dette gjøres ved hjelp av kvantitative velgerundersøkelser. Vi spør i hvilken grad økende urbanisering fører til svakere tilknytning til det samiske og til konflikter mellom interessene til urfolk i byene og i de tradisjonelle områdene. 

Et tredje hovedtema er hvordan spørsmålet om hva som regnes som samisk og ikke-samisk trer fram i samisk politikkutforming, som  i økende grad bygger på statistikkproduksjon. Ved hjelp av kvalitative intervjuer og dokumentstudier, vil vi kartlegge hvordan samisk statistikk brukes i politikkutformingen, og i hvilken grad statistisk informasjon legger føringer på hvilke grupper av samer som defineres inn eller ut når samepolitikk utformes. 

Gjennom hele prosjektet vil vi sammenligne data fra Norge og Sverige. Dette gir rom for interessante sammenligninger. Til tross for at Norge og Sverige på mange måter ligner hverandre, er det betydelige variasjoner i de to statenes samepolitikk, i de to sametingenes lovgrunnlag og utforming, og i sametingsvelgernes forhold til sine respektive sametingene og stater.

Samepolitikkens grenser: Innenfor- og utenforposisjoner i samisk samfunnsbygging

Ethvert demokrati har behov for kunnskap om samfunnet og dets medlemmer og ethvert folk har behov for å produsere kunnskap om seg selv. Sametinget er det eneste folkevalgte organet i Norge som ikke har vært gjenstand for systematisk valgforskning. Prosjek tet 'Samisk valgforskningsprogram' skal studere hvordan den offentlige samiske viljen kommer til uttrykk gjennom valg. Prosjektet er tredelt; 1) samle og systematisere historiske valgdata, 2) gjennomføre kvantitative velgerundersøkelser og 3) utføre avgre nsede studier av relevante tema.

Prosjektets del en vil omfatte perioden fra Sametingets første valg i 1989 og til i dag og vil omfatte både valgmateriell, informasjon om kandidater og representanter, stemmegivning og manntalls- og valgoppslutning. For å  vinne erfaring og starte på et realistisk nivå vil undersøkelsen av valget i 2009 ha et avgrenset omfang. Undersøkelsen vil omfatte sentrale valgforskningsspørsmål som politiske skillelinjer, Sametingets legitimitet, valgdeltakelse og velgernes informasj onskilder. Videre har prosjektet et særlig fokus på regjeringens foreslåtte endring av Sametingets valgordning, og den nye valgordningens betydning for bl.a. nominasjonsprosess, valgkamp og valgavvikling.

Sametingsrelatert valgforskning vil også kunne in ngå i internasjonal kunnskapsoppbygging om urfolk, demokrati og politisk representasjon/deltakelse. Prosjektet vil se erfaringene fra det norske Sametinget i komparativt perspektiv.
 
Prosjektet vil ha et sterkt fokus på kompetanseutvikling. Det legges op p til rekruttering i to trinn hvor det vil bli lyst ut to studentstipender for perioden 2009-2011 med sikte på å kvalifisere for senere doktorgradsstudier. I tillegg vil prosjektet ha felles læringsarenaer for samarbeidsinstitusjonene i prosjektet, samt   seminarer og møter hvor også andre parter vil bli invitert til å delta. Prosjektet legger også opp til å knytte til seg faglige ressurser ved andre institusjoner via en referansegruppe.

Samisk valgforskningsprogram

Demokratiet i en desentralisert nasjonalstat utspiller seg på flere nivåer; statlig, regionalt og kommunalt. I et slikt flernivå-demokrati oppstår spenninger mellom behovet for effektiv nasjonal styring og lokalpolitisk handlefrihet. På den ene siden er d esentralisering til lokal forvaltning ment å sikre effektiv iverksetting av nasjonal politikk. På den annen side har kommuner og fylkeskommuner styrt av egne folkevalgte organer en selvstendig demokratisk legitimitet. De har ikke bare frihet til å tilpass e nasjonal politikk til lokale behov, men også til å fatte beslutninger som kan tenkes å gå på tvers av nasjonale politiske mål. Prosjektet tar sikte på å øke kunnskapen om hva som bidrar til effektiv lokal iverksetting og oppfølging av nasjonal politikk,  utforske under hvilke betingelser motsetninger mellom nivåene faktiske oppstår, og hvordan slike spenninger håndteres og eventuelt reduseres i det norske flernivå-demokratiet. 

Prosjektet inneholder tre delprosjekter som tar for seg ulike former for sty rings-, kommunikasjons- og koordineringsmekanismer, ut fra et rettslig, et politisk-administrativt og et partiorganisatorisk utgangspunkt. En generell klartlegging av hvordan det rettslige forholdet mellom stat, fylker og kommuner har utviklet seg vil fun gere som en ramme for hele prosjektet. Videre vil vi analysere variasjoner i kommunal oppfølging og iverksetting av nasjonal politikk, gjennom case-studier av saksfeltene naturvern og eldreomsorg i utvalgte kommuner. Vi vil også studere i hvilken grad de politiske partiorganisasjonene fungerer som et bindeledd mellom kommunalt, regionalt og statlig nivå. 

Prosjektet tar sikte på å styrke forskningssamarbeidet mellom jurister og samfunnsvitere og mellom ulike deler av statsvitenskapen, og fører sammen for skere fra seks ulike institusjoner fra universitets-, institutt- og høyskolesektoren.

DIP-Design Pilot

DP223 Fasadeintegrerte solfangere.

Tildelt: kr 0,65 mill.

Budsjettformål:

DIP-Design Pilot

Finansieringskilder

Temaer og emner