Effekt av svømmetrening hos smolt; En grunnleggende studie

For å bedre laksens helse og velferd har Norsk oppdrettsnæring investert store resurser i å utvikle kostnadseffektive protokoller for produksjon av storsmolt i den hensikt å korte ned tiden i sjø. Parallellt med denne utviklingen har næringen gjennomført en betydelig oppskalering av kapasitet, herunder tatt i bruk ulike typer semi lukkede anlegg og intensiv RAS teknologi. Nyere erfaringer har imidlertid vist at selv om laksen er optimalt smoltifisert så opplever oppdretterne økende helse- og velferdsproblem i tidlig sjøfase hvilket også påfører store økonomiske tap og redusert robusthet hos fisken. En strategi som er vist å gi positive effekter på helse og velferd i industriell skala er aktiv bruk svømmetrening. Svømmetrening hos laks i stor skala er vist bidrar til økt tilvekst, økt rekrutering av hvit muskulatur, forbedret hjertehelse, økt forutnyttelse og redusert dødelighet sammenliknet med utrent referansefisk i not. For å avdekke mekanismene bak denne treningseffekten har vi designet tre forsøk som skal kartlegge effekten av 1. konstant vannhastighet, 2. Intervall vannhastighet og 3. interaksjonseffekten mellom vannhastighet og temperatur. Som en del av prosjektet er det blitt etablert ett automatisert ?State of the art? svømmelaboratorium på Høyteknnologisenteret i Bergen. I dette laboratoriet kan vi gjennomføre kontrollerte forsøk på interaksjonseffekter av vannhastighet, vannkvalitet (salinitet, gassammensetning), temperatur, lys (rytme, intensitet og farge) og forstrategi (rytme, mengde, forspill etc.) hos fisk. Forsøk 1 ble etablert oktober 2021 og tester nå tre ulike vannhastigheter (0.5, 1.0 og 1.5 kroppslengder/sek. (avsluttes mars 2022). En masterstudent er tilknyttet forsøket. Vi forventer å dokumentere hvordan svømmetrening kan benyttes som ett viktig verktøy i produksjon av robustsmolt i industriell skala.

For å bedre laksens helse og velferd har Norsk oppdrettsnæring investert store resurser i å utvikle kostnadseffektive protokoller for produksjon av storsmolt i den hensikt å korte ned tiden i sjø. Parallellt med denne utviklingen har næringen gjennomført en betydelig oppskalering av kapasitet, herunder tatt i bruk ulike typer semi lukkede anlegg og intensiv RAS teknologi. Nyere erfaringer har imidlertid vist at selv om laksen er optimalt smoltifisert så opplever oppdretterne økende helse- og velferdsproblem i tidlig sjøfase hvilket også påfører store økonomiske tap. Det stilles derfor spørsmål med om dagens intensiveringen har gått for langt og på bekostning av smoltkvalitet og velferd. For å ivareta næringens behov for økt kvalitet er det nødvendig å utvikle nye strategier for å styrke laksens generelle helse og robusthet i sjøfasen. En strategi som er vist å gi positive effekter på helse og velferd i industriell skala er aktiv bruk svømmetrening. I forsøk gjennomført på det semi-lukkede oppdrettsanlegget Preline (lengdestrøm med vannhastighet på 14 cm/sek) viste fiskene klare tegn på økt tilvekst, lavere fôrfaktor og redusert dødelighet sammenliknet med referansefisk i not (dvs. ingen svømmetrening). Observasjoner viste også at svømmetrening bidrar til økt velferd, økt rekrutering av hvit muskulatur og målbare forbedringer i fiskens hjertehelse. Svømmetrening kan derfor være ett viktig verktøy for å sikre produksjon av robustsmolt i ett fremtidig perspektiv.