Et framtidsrettet og bærekraftig betalingssystem for kollektivtransport

Korona-pandemien har aktualisert behovet for et billettsystem som er mer tilpasset sporadisk reisende. Betalingsmodeller for lokal kollektivtransport består gjerne av en sonestruktur, enkeltbilletter og periodebilletter, samt sosiale rabatter. Til tross for nye betalingsløsninger og teknologiske muligheter, har selve betalingsmodellen stort sett stått fast i mange tiår. Formålet med prosjektet var å gi et godt beslutningsgrunnlag for å modernisere betalingsmodellen og -systemet for kollektivtransport. Dette ble gjort ved å kvantifisere effekten av store prisreduksjoner på kollektivbilletter på antall kollektivreiser, samt å undersøke det teknologiske mulighetsrommet for alternativer til dagens sonebasertsystem i lokal kollektivtransport. Generelt er det mange faktorer som påvirker hvor mye folk reiser med kollektivtrafikk, blant annet frekvens og relativ reisetid i forhold til andre transportmidler. I denne rapporten isolerer vi effekten av endret billettpris og takstsystem på reisevaner. I Rogaland testet vi avstandsbasert prising i motsetning til sonetakster, og lojalitetsrabatt og pristak som erstatning for månedskort/enkeltbillett. Deltakerne lastet ned en ny betalingsapp på telefonen, som innebar at før hver reise måtte man trykke på en «gå på-knapp». Da beregnet appen selv lengden på reisen og registrerte automatisk når og hvor den reisende gikk på og forlot kollektivtransportmiddelet. Vi konkluderer på bakgrunn av testene gjennomført høsten 2022 at det er fullt mulig å implementere avstandsbaserte takster. Teknologien fungerer og de fleste som prøvde det nye systemet, er fornøyde. I spørreundersøkelsene blant de som har testet det nye systemet finner vi at 64 prosent er helt enig eller ganske enig i at de foretrekker det nye betalingssystemet over det vanlige betalingssystemet. 67 prosent har tillit til at personvernet blir godt ivaretatt. 48 prosent er helt uenig eller litt uenig i at det er slitsomt å trykke på «gå på»-knappen i appen før hver reise, mens 25 prosent sier de er helt enig eller enig i det. Merk at vi spør de som valgte å bli med i testingen og har testet systemet, så det er mulig at de som eventuelt er mest skeptiske valgte å ikke delta i testingen. Vi antar derfor at resultatene er noe mer positive enn det man kan forvente hvis man hadde gjennomført dette på alle reisende. Vi finner også at de som tester det nye systemet reiser noe mer enn kontrollgruppen. Økningen i antall reiser er imidlertid ikke statistisk signifikant, og det er vanskelig på bakgrunn av vår studie å konkludere sikkert om størrelsen på endring i reisevaner. I Ruters virkeområde testet vi billigere enkeltbilletter i 2022. Konkret testet vi kvantumsrabatt i form av Ruter Reis («Reis-gruppen») som i snitt ga rundt 20 prosent rabatt, barnebillett for voksne hele døgnet som gir cirka 50 prosent rabatt («barnegruppen»), og en kombinasjon av barnebillett utenom morgenrush (kl. 07-09) og full voksentakst i morgenrushet («rushgruppen») som gir cirka 50 prosent rabatt utenom rush og ingen rabatt i morgenrushet. Rushgruppen fikk en estimert snittrabatt på 37 prosent når vi tar høyde for hvor mye de reiste i og utenfor morgenrushet. Vi inkluderte også en kontrollgruppe for å ta høyde for sesongvariasjon og andre hendelser som skiller før- og etterperioden. Hovedfunnet er at antall kollektivreiser øker når prisen faller. De ulike gruppene øker antall kollektivreiser med mellom 10-18 prosent sammenlignet med førperioden, på hverdager, sammenlignet med kontrollgruppen. Gruppen med den største rabatten har den største effekten, som forventet. Vi får beregnet etterspørselselastisiteter i området -0,248 til -0,427, som er relativt likt det man ser i den eksisterende forskningslitteraturen. Videre finner vi at rushtidsdifferensiering (billigere utenfor morgenrushet), fører til mer reising utenfor rush, som er i tråd med hva kan skulle forvente. Når vi studerer effekten av rimeligere enkeltbilletter på bilreiser, finner vi signifikant effekt for barne- og rushgruppen med en nedgang i antall turer med privatbil på henholdsvis 11 prosent og 10 prosent. Reis-gruppen ser vi derimot ingen signifikant effekt for, men også her observerer vi en nedgang i estimatet. Når vi ser på sykkelreiser, finner vi at barnegruppen har en signifikant nedgang på 16 prosent. For de øvrige gruppene observerer vi en nedgang i sykkelreiser, men denne er ikke statistisk signifikant forskjellig fra null. Vi oppsummerer at 1) det er teknisk mulig å innføre avstandsbaserte takster og de reisende er positive til dette, 2) reisende med enkeltbillett er prisfølsomme slik at billigere enkeltbilletter utløser økt etterspørsel og 3) billigere enkeltbilletter i kollektivtransport gir noe mindre bruk av bil og sykkel.

Samfunnet bruker store ressurser på kollektivtrafikk sett i forhold til at slike reiser bare utgjør rundt ti prosent av daglige reiser i Norge. Det er imidlertid svært stor forskjell på hvor mye en ekstra reise koster å produsere på ulike tider av døgnet og for ulike transportformer. Miljøbelastningen for ulike reisealternativer varierer også mye. Prisen for kunden i dagens takstmodell reflekterer ikke dette, og fører til overforbruk av reiser som er dyre å produsere, og underforbruk av reiser det koster lite å produsere. Formålet med dette prosjektet var å kvantifisere effekten av store prisreduksjoner på kollektivbilletter på antall kollektivreiser. Videre å undersøke det teknologiske mulighetsrommet for alternativer til dagens sonebasertsystem i lokal kollektivtransport. Prosjektet har vist at avstandsbaserte takster i kollektivtrafikken er teknologisk mulig å innføre. På bakgrunn av evaluering og testing av avstandsbaserte takster gjennomført i dette prosjektet har det blitt innført avstandsbaserte takster i Rogaland. Videre har dette prosjektet bidratt større debatt om hvordan man bør innrette takstene i kollektivtrafikken. Flere aviser har på lederplass har blant annet omtalt at et ensidig fokus på å redusere prisen månedskort trolig ikke er den mest hensiktsmessige innretningen på takstene. Denne diskusjonen er en direkte følge av dette prosjektet.

De siste årene har betalingsmåten for kollektivtransport gått fra kontanter og papirbilletter til betaling via smartkort og smarttelefon. Men selv om teknologien har endret seg mye, har selve betalingsmodellen stått fast. Og dagens modell med soneinndeling og periode-/enkeltbilletter har en rekke svakheter, og er heller ikke egnet for nye transportformer som er i emning. Et mer digitalisert takstsystem som i større grad enn i dag registrer hvor mye hver person reiser kan gi større inntekter, motivere til mer bærekraftig reiseatferd og være enklere og mer rettferdig i bruk. Målet for prosjektet er å gi et godt beslutningsgrunnlag for å modernisere betalingsmodellen for kollektivtransport. Det er i liten grad utviklet og testet ut alternative betalingsprinsipper og mer gjennomgripende digitale teknologier. Prosjektet skal sikre at alternative systemer utmeisles og testes, og at vi forstår hvilke effektene endringene kan få på inntektsstrømmer og reiseatferd. For å innhente denne kunnskapen trengs en kombinasjon av grundige økonomiske analyser, brukerinvolverende designmetodikk og forskningsbaserte pilottester. Dette danner grunnlaget for prosjektet, som består av følgende fem arbeidspakker: 1) Økonomiske analyser av nåsituasjon ved hjelp av data fra billettsalg, passasjer-tellinger, spørreundersøkelser og litteratur. 2) Utvikling av nye prinsipielle modeller for betaling ved hjelp av brukerinvolvering, atferdsøkonomi, design og relevant teknologi. 3) Utvikle fungerende prototyper som kan muliggjøre testing av de ulike betalingskonseptene 4) Gjennomføre omfattende pilottester med reell betaling i Ruter og Kolumbus sine regioner 5) Analysere data fra testene, konkludere og anbefale.