HelseIntro – en studie om helseperspektivet i introduksjonsprogrammet for flyktninger

Introduksjonsprogrammet er statens viktigste tiltak for å gi flyktninger forutsetninger for å lykkes i det norske arbeidsmarkedet og med integrasjon i samfunnet for øvrig. Flyktninger med helseutfordringer lykkes sjeldnere med å fullføre det to-årige programmet, som består av undervisning i norsk og av arbeidspraksis. De mottar også hyppigere enn andre flyktninger sosialhjelp fra NAV etter endt program og kommer seg i mindre grad i arbeid eller utdanning. Målet med prosjektet HelseIntro er derfor å se nærmere på hvordan flyktninger med helseutfordringer kan lykkes bedre i introduksjonsprogrammet. Et langsiktig mål med prosjektet er å bidra til at flere flyktninger med helseutfordringer kan delta på lik linje med andre i det norske samfunnet, og motvirke sosial ulikhet og segregering. I forprosjektet til HelseIntro ønsker vi å etablere et godt samarbeid mellom forskere, flyktninger, norske kommuner og andre relevante aktører som NAV og IMDi. Målet med dette samarbeidet er blant annet å finne forskningsspørsmål til hovedprosjektet som er relevant for flyktninger og de tjenester som er involvert i introduksjonsprogrammet, og identifisere praktiske og etiske fallgruver som vi må forholde oss til i hovedprosjektet. En annen viktig del av prosjektet blir å følge nøye med på hvordan samarbeidet mellom de ulike personene og aktørene fungerer. Dette er blant annet viktig for å sikre at resultatene er relevante og brukbare for de involverte, og for å få en bedre forståelse av hvordan man kan lage gode forskningsprosjekter i samarbeid med personer og tjenester som ikke er forskere.

Regjeringen ønsker at så mange flyktninger som mulig deltar i arbeidslivet. Derfor er det viktig at også flyktninger med helseutfordringer kan delta i, og fullføre, det toårige introduksjonsprogrammet med vellykket overgang til utdanning/arbeid. Evalueringer av introduksjonsordningen og erfaringer fra brukere viser dog tydelig at det finnes mange barrierer som gjør at deltakere med helseutfordringer ikke har like godt utbytte av programmet og går i større grad over til sosiale stønader etter endt program. Dette skaper problemer på individ- og ulike samfunnsnivå. Hovedproblemstillingen i prosjektet er dermed "hva skal til for å unngå frafall før endt program og øke overgang til arbeidslivet etter endt program for flyktninger med helseutfordringer?". Hovedmålet med prosjektet er å bidra med relevant, praktisk og løsningsorientert kunnskap om hvordan helseutfordringer bør håndteres gjennom introduksjonsprogrammet i den hensikt å øke arbeidslivsdeltakelsen for flyktninger med helseutfordringer. Problemstillingen bør helst undersøkes og løses sammen med brukere på tvers av tjenestenivåer og med flyktninger som er/har vært deltaker i introduksjonsprogrammet. Prosjektgruppen vil derfor rekruttere disse brukergrupper i forprosjektet, og inngå et samarbeid basert på medforskingsprinsippet for å kunne planlegge og gjennomføre hovedprosjektet. Videre vil prosjektet bidra med metodekunnskap om medforskning basert på vår evaluering av medforskningsprosessen. De største hovedutfordringene ved prosjektetablering er å få til formalisert samarbeid med relevante aktører og særlig med flyktninger som er/har vært deltaker i introduksjonsprogrammet, og skape møteplasser der planlegging av hovedprosjektet kan faktisk foregå som i en medforskningsprosess. Videre er det av etiske og praktiske hensyn utfordrende å involvere personer som er i en sårbar situasjon, og der det behøves kontinuerlig tolk for samarbeidet.