Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

En ny modell for et kunnskapssystem for kommunene

Alternativ tittel: A new model for systemathic access to research-based knowledge for Norwegian municipalities

Tildelt: kr 7,0 mill.

Forskningsaktiviteten i kommunenes helse- og omsorgstjenester har vært lav sammenlignet med kommunenes samfunnsoppdrag og behovet for å sikre innbyggerne kunnskapsbaserte tjenester. Kommunene har ikke tilgang til betalte publiseringsdatabaser, og det finnes ingen felles helhetlig systematikk for å innhente nye og kvalitetssikrede forskningsresultater og bruke disse i beslutninger. Det har fra nasjonalt hold vært etterlyst et kunnskapsløft og et kunnskapsstøttesystem for kommunene, for å sikre at prioriteringer i tjenestene er basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag. Bergen kommune og Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest har sammen med Folkehelseinstituttet og Høgskulen på Vestlandet utviklet og etablert, en modell for et slikt kunnskapsstøttesystem. Formålet har vært å finne oppsummert og kvalitetssikret forskning, til bruk for tjenesteutvikling og politiske beslutninger i kommunene. I prosjektmodellen har kommunene i Vestland og Rogaland hatt mulighet til å løfte kunnskapsbehov knyttet til aktuelle beslutninger i et nettskjema, basert på vitenskapelig metoder for å utforme forskningsspørsmål (PICO). Det er etablert en metodikk for prosessen mellom kommunen som forslagsstiller, forsker og forskningsbibliotekar: 1) Mottak av forslag, fordeling av oppdrag, og presisering/avgrensning av forslaget sammen med forslagsstiller i kommunen 2) Litteratursøk og presentasjon av funn, valg av omtale, kvalitetsvurdering, utførelse og formidling av omtale, avklaring av videre behov, og evaluering. 3) Bruk av forskningsomtalen som kunnskapsgrunnlag og beslutningsstøtte; ulike aktiviteter for formidling, diskusjon og/eller vurdering – avhengig av forslagsstillers ønske/behov. 4) Spredning: publisering, presentasjoner i KSF og øvrige nettverk, formidlingsseminarer og konferanser; Sluttevaluering av prosess og resultat. Kunnskapsbasert praksis er et rammeverk for metoden som er utviklet. Det innebærer at den forskningsbaserte kunnskapen må ses i lys av andre kunnskapskilder. Forskningsresultatene kan ofte være usikre, ufullstendige sett opp mot behovet, eller være utført i en annen kontekst enn tjenesteforskning i norske kommuner. Derfor blir tolkningen sett opp mot den lokale konteksten og forutsetningene i hver enkelt kommune viktig. Resultatene må ses i lys av f.eks. pasientgruppe, kommunestørrelse og dimensjonering av tjenestene, etiske og økonomiske vurderinger, m.fl. Forskningsbasert kunnskap må ses mot erfaringer fra praksis og ikke minst den brukerkunnskapen som mottakerne av tjenestene har ervervet. Prosjektet har testet ut ulike former for formidling av forskningsresultater og støtte til beslutning og implementering, i lys av faktorene nevnt ovenfor, og landet på forskningsomtaler og mini-metodevurderinger som best egnede produkter for kommunene. Omtalene presenterer og vurderer oppsummert forskning i et kort og oversiktelig format, mens metodevurderingene vurderer forskningen opp mot andre kunnskapskilder, beslutningsfaktorer og forutsetninger i hver enkelt kommune. Prosjektet har levert 18 forskningsomtaler og 7 mini-metodevurderinger, og de fleste av prosjektets leveranser har blitt brukt til enten beslutning om innføring av tiltak, videre planarbeid i kommunene, eller som grunnlag for politiske saker eller annen planlegging av tjenester. Resultatene er publisert på Kunnskapskommunens nettsider, og det er utarbeidet en rapport med resultater og erfaringer som er tilgjengelig hos FHI: «Mot et kunnskapsstøttesystem for kommunene» (FHI, 2023). Både involverte kommuner og forskningsinstitusjonene har gode erfaringer med modellen som er utprøvd. Prosjektet er utviklet parallelt med etableringen av Kommunenes Strategiske Forskningsorgan (KSF) Vest, som jobber for å styrke forutsetningene for forskningsaktiviteter og kunnskapsbasering av kommunenes helse- og omsorgstjenester. KSF har vært en helt sentral rådgiver og formidler av resultater knyttet til prosjektet. Det anbefales at et permanent kunnskapsstøttesystem etableres på bakgrunn av resultater og erfaringer fra prosjektet, med nasjonal og regionale funksjoner, og at KSF har en tydelig rolle i etableringen og videreutviklingen av dette.

Effektene av prosjektet er knyttet til: 1) Kunnskapen som er formidlet i prosjektets leveranser, og 2) potensielle virkninger av å etablere modellen som et permanent kunnskapssystem for kommunene. For hver enkelt kommune har leveransene knyttet til oppsummert kunnskap, formidling og beslutningsstøtte styrket kunnskapsbaseringen av ulike kommunale tiltak. En redegjøring for hvordan kunnskapen skal tas i bruk har vært et kriterium for vurdering og prioritering av de ulike forslagene, sett opp mot kapasitet i prosjektgruppen - og de fleste av prosjektets leveranser har blitt brukt til enten beslutning om innføring av tiltak, videre planarbeid i kommunene, eller som grunnlag for politiske saker eller annen planlegging av tjenester. Å ta kunnskapen i bruk i verktøy for beslutningsstøtte - mini-metodevurderinger - gir effekter i form av bedre målretting av tjenestene til innbyggerne, og bedre og mer effektiv bruk av kommunenes ressurser. Verktøyet er utviklet nettopp for å hente ut effekter av allerede utført forskning - som til syvende og sist gir gevinster for innbyggerne i hver enkelt kommune, i form av bedre kvalitet på tjenestene og bedre folkehelse. Innbyggerne forventer tjenester som er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen, og dette kan også ses som et mål for tillit mellom helsevesenet og befolkningen. Ved å etterspørre og lete etter aktuell forskning kan en også avdekke kunnskapshull. I prosjektet har vi sett at dette også har generert nye forskningsaktiviteter, til stor verdi for kommunene. Vi tror at kunnskapsbasering og åpenhet om kunnskapskilder vil kunne gi effekter knyttet til økt tillit til, og tilfredshet med, tjenestene. Effektene på systemnivå - resultater og erfaringer knyttet til selve modellen - avhenger av om, og hvordan, den vil tas i bruk nasjonalt som et permanent kunnskapssystem for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Modellen er utviklet og gjennomført over flere år, og både involverte kommuner og forskningsinstitusjonene melder tilbake gode erfaringer. Det er også klart at modellen er ressurskrevende og i en innføringsperiode fordrer mye opplæring, både i kommunene og blant tilknyttede forskere og bibliotekarer. For å lykkes må det gis rammer for et permanent kunnskapssystem som er tydelig forankret i landets kommuner. Det anbefales at et slikt system etableres på bakgrunn av resultater og erfaringer fra prosjektet, med nasjonal og regionale funksjoner, og at Kommunenes Strategiske Forskningsorgan (KSF) har en tydelig rolle i etableringen og videreutviklingen av systemet. Systemet bør tilpasses utviklingen av KSF-strukturen nasjonalt og regionalt, som tilrettelegger for at alle landets kommuner kan ta del i kunnskapsarbeidet. Slik kan både viktige kunnskapsbehov knyttet til et felles utfordringsbilde for kommunene, og samtidig den lokale tilpasningen av ulike tiltak, ivaretas og prioriteres.

Prosjektet skal etablere et kunnskapssystem for kommunesektoren i Norge, ved å prøve ut en modell for bestilling og leveranse av forskningsoppsummeringer til kommunene på Vestlandet. Det er et stort behov for tilgang på relevant, oppdatert og kvalitetssikret kunnskap i kommunal helse- og omsorgsektor - for å gi innbyggerne de beste, kunnskapsbaserte, tjenestene. I vår modell oppnår vi det ved at kommunene selv kan stille forslag, prioritere og anvende forskningsoppsummeringene. Prosjektet følger med dette opp viktige anbefalinger fra HelseOmsorg21-strategien for kommunene, og den nylige rapporten fra Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) - hvor et slikt kunnskapssystem er en grunnstein i en nasjonal overbygning for et kunnskapsløft i kommunene. FoU-utfordringene i prosjektet er primært det å gjøre forskning tilgjengelig og relevant. I modellen er det derfor kommunene selv som prioriterer hvilke forskningsoppsummeringer de ønsker. Alle kommunene har anledning til å stille forslag via et enkelt skjema, strukturert etter metoden "PICO" for å omsette kunnskapsbehov til forskningspørsmål. Et bestillerutvalg nedsatt av kommunene vurderer og prioriterer forslagene etter nasjonalt vedtatte prioriteringskriterier for kommunenes helse- og omsorgstjenester (Blankholmutvalget). Utvalgets innstilling forankres i en styringsgruppe, i form av et regionalt samarbeidsorgan for forskning i kommunene. Nasjonalt ledende miljøer ved Folkehelseinstituttet og Høgskulen på Vestlandet utfører oppsummeringene. Det legges stor vekt på implementering og nyttiggjøring av resultatene. Modellen legger opp til at kunnskapen skal være behovsrettet og sentrert rundt viktige problemstillinger for kommunene og andre interessenter. Sammen med KS vil Bergen kommune/Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest forankre prosjektet i kommunene, og lage en modell for implementering basert på forankring, kommunikasjon og forpliktelser til å vurdere oppsummeringer i planarbeid og prosedyrer i kommunene.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester