Miljølaboratoriet: Ny teknologi og adferdsøkonomi for økt resirkulering

Kildesortering: Hvordan gå fra å vite til å gjøre? I EU kastes det 250 millioner tonn avfall i året, i gjennomsnitt 486 kilo per person. Samtidig er ansvarlig forbruk og produksjon en sentral del av FNs bærekraftmål. Målsettingen er at klimaendringene skal begrenses gjennom en rekke tiltak. Ett tiltak er en betydelig reduksjon i avfallsmengden. En annen del av løsningen er å øke gjenvinningsgraden av det søppelet som kastes. Første steg for å få dette til er å øke kildesorteringen. Men hvordan gå fra å vite til å gjøre? Hvordan skape effektiv adferdsendring blant folk flest? Adferdsøkonomien er et fagfelt som kombinerer psykologiske innsikter med økonomiske incentiver, og gjerne bruker eksperimentet som metode for å teste hvilke tiltak som virker. Som del av et samarbeid mellom forskningssenteret FAIR (NHH) og renovasjonsselskapet BIR, har vi laget et storstilt eksperiment for å måle effekten av ulike tiltak for å øke resirkuleringen i Norge. Eksperimentet ble gjennomført i Bergen mellom september 2021 og desember 2022. Det involverte mer enn 2000 husholdninger fra 42 borettslag som ble delt inn i fire grupper: Behandlingsgruppene: Gratis Gebyr Nøytral 1 2 Miljø 3 4 Gruppe 1 er kontrollgruppen, som fortsetter slik som før, uten gebyr på kasting av restavfall og uten noen miljøbehandling. Gruppe 2 måtte betale et gebyr på kasting av restavfall Gruppe 3 fortsatte med gratis kasting av restavfall, men fikk en miljøbehandling i form av et informasjonsskriv og en synlig logo på brikken som brukes til å åpne avfallscontainerne. Gruppe 4 måtte betale gebyret og fikk samtidig miljøbehandlingen. Med dette designet kan vi identifisere både effekten av gebyret, sammenligne dette med effekten av et miljøtiltak, og også studere om det er komplementariteter mellom de to typene behandlinger. Resultatene fra denne forskningen vil gi oss ny og anvendbar kunnskap om hva som virker i kampen for et bedre miljø. Fungerer det best å appellere til moral og sosiale hensyn, eller er det den økonomiske egeninteressen som veier tyngst? Våre funn viser at det økonomiske insitamentet fungerte best. Det hadde en vedvarende, positiv effekt på resirkuleringen, målt både gjennom vektdata og gjennom inspeksjon av det faktiske innholdet i avfallscontainerne. Miljøbudskapet hadde ingen effekt på adferden, men dette betyr ikke at miljøbudskapet var irrelevant. Våre funn viser at det å kombinere gebyr og et miljøbudskap gjorde kundene mer positivt innstilt til gebyret. Dette er en viktig innsikt, siden motstand fra kunder og skattebetalere kan gjøre det vanskelig for myndigheter og bedrifter å innføre nødvendige tiltak for å spare miljøet. Kombinasjonen av et gebyr og et miljøbudskap kan derfor være en smart strategi for å få igjennom en politikk for et grønt skifte.

Våre funn viser at det økonomiske insitamentet fungerte best. Det hadde en vedvarende, positiv effekt på resirkuleringen, målt både gjennom vektdata og gjennom inspeksjon av det faktiske innholdet i avfallscontainerne. Miljøbudskapet hadde ingen effekt på adferden, men dette betyr ikke at miljøbudskapet var irrelevant. Våre funn viser at det å kombinere gebyr og et miljøbudskap gjorde kundene mer positivt innstilt til gebyret. Dette er en viktig innsikt, siden motstand fra kunder og skattebetalere kan gjøre det vanskelig for myndigheter og bedrifter å innføre nødvendige tiltak for å spare miljøet. Kombinasjonen av et gebyr og et miljøbudskap kan derfor være en smart strategi for å få igjennom en politikk for et grønt skifte. BIR vil formidle resultater fra prosjektet til bransjenettverk og konferanser som ISWA (International Solid Waste Association), Avfall Norge/Sirk Norge og KS Samfunnsbedriftene, m.fl. Vi vil også formidle informasjon til ansvarlige myndigheter i EU og Norge, og det er skrevet artikler i bransjetidsskrifter i Norge. Lignende artikler kan bli publisert i Europa og kanskje også globalt. Hittil har prosjektet og funnene blitt formidlet ved Conference on Field Experiments in Economics and Business, Heilbronn, Germany (5/9-2022), til Bergen kommune (15/5 2024) og i diverse presentasjoner for BIR. Det er også planlagt presentasjon av prosjektet og funn ved FAIR internt seminar (13/12 2024). Vi har skrevet en vitenskapelig artikkel, som er publisert som diskusjonsnotat ved NHH (se lenken under) og også sendt til vitenskapelig tidsskrift for vurdering. https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/handle/11250/3154481. Forskergruppen har ambisjoner om å publisere en artikkel fra prosjektet i et høyt rangert internasjonalt tidsskrift, som vil sikre at resultatene blir kjent i akademiske kretser. I enkelte regioner i Europa er PAYT utbredt (Flandern, Nederland, Nord-Italia), mens store deler av Europa ikke har tatt virkemidlet i bruk. Så vidt vi vet er dette eneste vitenskapelige forskningsprosjektet som dokumenterer effekten av PAYT opp mot dulting/nudging. Verdipotensialet for resultatene fra dette prosjektet er betydelig, og med stort potensial for overførbarhet til andre land, spesielt innenfor EU. Vi har ambisjoner om å oppnå en reduksjon i restavfall på 10 prosentpoeng ved hjelp av teknologien og insentivene som utvikles gjennom dette prosjektet. Vi mener potensialet for reduksjon i restavfall i EU på bakgrunn av resultatene fra dette prosjektet er ca 14,5 millioner tonn per år. Realisering av dette potensialet vil derfor ha stor betydning for miljøet. Vi tror fortsatt at et optimalt PAYT gebyr vil gi stor effekt, men mange kommuner er avventende fordi endringen er krevende og kostbar. Slik forskning er avgjørende for å dokumentere effekt, innrette tiltakene riktig og få flere ned fra gjerdet. Data for gjenbruk vil arkiveres på prosjektets hjemmeside på OSF.

FNs bærekraftmål nummer 12 handler om ansvarlig forbruk og produksjon. Klimaendringene skal begrenses gjennom betydelig reduksjon i avfallsmengden, bl.a. ved økt resirkulering. EU’s 513 millioner innbyggere kaster omlag 250 millioner tonn husholdningsavfall i året – i gjennomsnitt 486 kg per person. Av dette kildesorteres 46% (2017). Om andelen av gjenvunnet materiale kunne økes ville det kunne få svært positive konsekvenser på globalt nivå. Norge er, i tråd med EU-reguleringen, i ferd med å øke krav til utsortering av ulike avfalls-/ressurstyper, jfr Stortingsmelding nr. 45 (2016-17), for å øke graden av materialgjenvinning. Dagens krav på 50%, som for de fleste fremdeles ikke er oppnådd, skal økes videre til 65%. For å kunne oppnå økt gjenvinning fra husholdningsavfallet, må innbyggerne kildesortere avfallet sitt bedre. Dette krever en enda bedre tilrettelegging av avfallsinfrastruktur og tjenester, og en målrettet påvirkning av innbyggernes adferd. Innovasjonen i dette prosjektet er å utstyre eksisterende fellesbeholdere/-containere med digitaliserte innkastluker og brukerne med ID-brikker og å kombinere denne teknologiske nyvinningen med adferdsøkonomiske tiltak, økonomiske og psykologiske insentiver, utformet på en måte som gjør det mulig å tallfeste den kausale effekten av tiltakene. Vi kaller det Miljølaboratoriet. BIR AS ligger i fronten i Europa i utvikling av digitale systemer for avfallshåndtering, og vil i dette prosjektet samarbeide med landets ledende forskningsmiljø innenfor adferdsøkonomi, FAIR og FAIR Insight Team ved NHH. Et samarbeid hvor man bruker teknologiske innovasjoner og adferdsøkonomiske intervensjoner for å skaffe forskningsbasert kunnskap om resirkulering vil være unikt i internasjonal målestokk. Dette prosjektet vil skape kunnskapsgrunnlaget som trengs for å utforme fremtidens avfallstjenester for fler-husholdninger, for å oppnå maksimal kildesortering til så lav kostnad som mulig. Dette er viktig for BIR, Norge, Europa og Verden.