Miljølaboratoriet: Ny teknologi og adferdsøkonomi for økt resirkulering

Kildesortering: Hvordan gå fra å vite til å gjøre? I EU kastes det 250 millioner tonn avfall i året, i gjennomsnitt 486 kilo per person. Samtidig er ansvarlig forbruk og produksjon en sentral del av FNs bærekraftmål. Målsettingen er at klimaendringene skal begrenses gjennom en rekke tiltak. Ett tiltak er en betydelig reduksjon i avfallsmengden. En annen del av løsningen er å øke gjenvinningsgraden av det søppelet som kastes. Første steg for å få dette til er å øke kildesorteringen. Men hvordan gå fra å vite til å gjøre? Hvordan skape effektiv adferdsendring blant folk flest? Adferdsøkonomien er et fagfelt som kombinerer psykologiske innsikter med økonomiske incentiver, og gjerne bruker eksperimentet som metode for å teste hvilke tiltak som virker. Som del av et samarbeid mellom forskningssenteret FAIR (NHH) og avfallsgiganten BIR, har vi laget et storstilt eksperiment for å måle effekten av ulike tiltak for å øke resirkuleringen i Norge. Et større antall borettslag og sameier vil bli delt inn i fire grupper, og så vil både den totale mengden avfall og kvaliteten på kildesorteringen bli målt over tid for å se effekten av ulike tiltak vi innfører. De fire gruppene er: Behandlingsgruppene: Gratis Gebyr Nøytral 1 2 Miljø 3 4 Gruppe 1 vil fungere som en kontrollgruppe, som fortsetter slik som før, uten gebyr på kasting av restavfall og uten noen miljøbehandling. Gruppe 2 blir introdusert for gebyr på kasting av restavfall, men uten miljøbehandling. Gruppe 3 fortsetter med gratis kasting av restavfall, men får en miljøbehandling i form av et informasjonsskriv og en synlig logo på brikken som brukes til å åpne avfallscontainerne. Gruppe 4 må betale gebyret og får samtidig miljøbehandlingen. Med dette designet kan vi identifisere både effekten av gebyret, sammenligne dette med effekten av et miljøtiltak, og også studere om det er komplementariteter mellom de to typene behandlinger. Resultatene fra denne forskningen vil gi oss ny og anvendbar kunnskap om hva som virker i kampen for et bedre miljø. Fungerer det best å appellere til moral og sosiale hensyn, eller er det den økonomiske egeninteressen som veier tyngst?

FNs bærekraftmål nummer 12 handler om ansvarlig forbruk og produksjon. Klimaendringene skal begrenses gjennom betydelig reduksjon i avfallsmengden, bl.a. ved økt resirkulering. EU’s 513 millioner innbyggere kaster omlag 250 millioner tonn husholdningsavfall i året – i gjennomsnitt 486 kg per person. Av dette kildesorteres 46% (2017). Om andelen av gjenvunnet materiale kunne økes ville det kunne få svært positive konsekvenser på globalt nivå. Norge er, i tråd med EU-reguleringen, i ferd med å øke krav til utsortering av ulike avfalls-/ressurstyper, jfr Stortingsmelding nr. 45 (2016-17), for å øke graden av materialgjenvinning. Dagens krav på 50%, som for de fleste fremdeles ikke er oppnådd, skal økes videre til 65%. For å kunne oppnå økt gjenvinning fra husholdningsavfallet, må innbyggerne kildesortere avfallet sitt bedre. Dette krever en enda bedre tilrettelegging av avfallsinfrastruktur og tjenester, og en målrettet påvirkning av innbyggernes adferd. Innovasjonen i dette prosjektet er å utstyre eksisterende fellesbeholdere/-containere med digitaliserte innkastluker og brukerne med ID-brikker og å kombinere denne teknologiske nyvinningen med adferdsøkonomiske tiltak, økonomiske og psykologiske insentiver, utformet på en måte som gjør det mulig å tallfeste den kausale effekten av tiltakene. Vi kaller det Miljølaboratoriet. BIR AS ligger i fronten i Europa i utvikling av digitale systemer for avfallshåndtering, og vil i dette prosjektet samarbeide med landets ledende forskningsmiljø innenfor adferdsøkonomi, FAIR og FAIR Insight Team ved NHH. Et samarbeid hvor man bruker teknologiske innovasjoner og adferdsøkonomiske intervensjoner for å skaffe forskningsbasert kunnskap om resirkulering vil være unikt i internasjonal målestokk. Dette prosjektet vil skape kunnskapsgrunnlaget som trengs for å utforme fremtidens avfallstjenester for fler-husholdninger, for å oppnå maksimal kildesortering til så lav kostnad som mulig. Dette er viktig for BIR, Norge, Europa og Verden.