Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er ofte første kontakt punkt i den akuttmedisinske kjeden som redder liv ved kritiske og livstruende hendelser og skader. AMK, eller medisinsk nødtelefon 113, besvarer årlig over 1 million nødsamtaler, og tallet er stigende. AMK betjenes av AMK-operatører. Dette er helsepersonell med ekstra utdanning som AMK-operatører. Nødsamtalene kan dreie seg om kritisk og alvorlig sykdom, og AMK-operatørene må via spørsmål i en telefonsamtale raskt vurdere og avklare alvorlighetsgrad, samt hvilke ressurser og type respons som skal settes inn. I noen tilfeller må de også veilede innringere i å utføre livreddende førstehjelp.
I denne jobben kan hvert sekund og minutt man sparer ha store konsekvenser. Hvordan nødsamtalen utspiller seg, og hvor dyktig AMK-operatøren er, påvirker hvor raskt pasienten får riktig hjelp og behandling. AMK-operatørene utfører en særdeles viktig, men også veldig krevende jobb.
Prosjektet AMK simulator har utviklet en treningssimulator spesifikt utviklet til AMK-operatører. På samme måte som f.eks. piloter trener alvorlige hendelser i simulator, har AMK-operatørene også behov for å trene på alvorlige hendelser, før de skal "fly" i virkeligheten. Bakgrunnen for prosjektet var et behov for mer trening og opplæring for AMK operatører i Norge. Ved oppstart av prosjektet i 2020 manglet det en standardisert og kvalitetssikret utdanning eller opplæring for AMK-operatører. Opplæring har tradisjonelt blitt gjort ved den lokale AMK-sentral i Norge, og innhold og mengde opplæring og trening har variert mye. AMK simulator ble utviklet for å tilby fleksibel og kostnadseffektiv simuleringstrening på jobb for AMK operatører i Norge..
RAKOS (Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest) har hatt en sentral rolle i utviklingen av AMK-simulatoren, og har sammen med SAFER, NKLM og SKLLS AS (tidligere Headroom Lifescience), og i tett samarbeid med AMK Stavanger og øvrige AMK-sentraler i Helse Vest, bidratt til å utvikle en simulator som er både teknologisk avansert og tilpasset operatørenes behov. RAKOS har vært pådriver for faglig forankring, operatørinvolvering og regional forankring i Helse Vest, og har sikret at løsningen er i tråd med helsetjenestens reelle behov. Ved hjelp av utvikling av kunstige stemmer, large-language models og tale-til-tekst modeller kan man nå som AMK operatør bli ringt opp av et dataprogram som simulerer en realistisk innringer på flere språk. Operatøren snakker så med den virtuelle innringer som imiterer forskjellige innringere med forskjellige skader og sykdommer. På denne måten k man øve på både faglige retningslinjer og cases, men også kommunikasjonsmetoder. Man kan velge å trene på de mest alvorlige eller kompliserte hendelsene, men også hendelser man opplever sjelden og dermed ikke får god nok erfaring med. Målet er at operatørene skal kunne opparbeide seg erfaring gjennom simulering som ligner den man får gjennom mange års klinisk arbeid.
Målet med prosjektet har hele tiden vært å forbedre effektivitet og kvalitet på pasientbehandling i AMK, samt at regelmessig trening vil bety økt trygghet og glede i jobben for AMK operatørene. For pasientene i de mest akutte og alvorlige hendelsene kan treningen være den lille forskjellen som sparer livsviktige sekunder, sikrer god veiledning til førstehjelp, og dermed redder liv.
Våren 2024 ble det gjennomført regelmessig hjertestans trening i simulatoren ved AMK Stavanger og AMK Førde gjennom ca. 6 mnd. I etterkant av treningen ble det gjennomført en anonym, frivillig spørreundersøkelse om operatørenes opplevelse av treningen og effekt av treningen. 32 av 37 operatrøer svarte at de hadde lært noe av treningen, spesielt ble den vurdert nyttig mhp. å bruke Norsk Indeks for Medisinsk Nødmeldetjeneste korrekt. Undersøkelsen viste også at den største barrieren for å trene var tid og travelhet på sentralene, samt at trening bør skjemalegges og organiseres. Det foregår nå analyse av kvantitative effektmål fra hjertestansregisteret ifm. treningen som ble gjennomført våren 2024.
Prosjektet har også videreutviklet simulatoren til legevaktsbruk, samt øvrige nødetateter og beredskap i Norge og utlandet. AMK er tatt i bruk i 10 av 16 AMK-sentraler i Norge, og 6 legevaktsentraler inkludert landets største. Teknologien brukes også nå inn mot et Helse Pilot forprosjekt, samt i et større samarbeidsprosjekt med Norsk Førstehjelpsård, Røde Kors og Trygg Trafikk.
Prosjektet har nådd målet om å bidra til at AMK personalet trener mer, er blitt tryggere på simuleringstrening og fått synliggjort organisatoriske og personlige barrierer for å gjennomføre simuleringstrening.
Muntlige tilbakemeldinger fra fagutviklere og nye operatører melder om at nye operatører kommer raskere igang med å svare reelle nødsamtaler i sentralene etter AMK simulator ble brukt i opplæringen.
Bruker får en objektiv tilbakemelding fra systemet til operatør fra første treningssesjon omkring korrekt bruk av indeks og obligatoriske kriterier
Systemet gir mulighet for uttesting av ny programvare og underliggende datasystemer før det tas i bruk, og ble feks. brukt i innfasing av ny AMIS.
Det er usikkert om prosjektet har gitt økt glede og trivsel i jobb hvilket og et lavere stressnivå, hvilket var et mål i prosjektet. Generelt var tilbakemeldingene om trivsel og trygghet på jobb særs gode på spørreundersøkelsen fra 2024.
Prosjektet har bidratt til økt fokus på kommunikasjon i nødsamtalene, særlig ifm. hjertestans og på multikulturell kommunikasjon. På samme måte har prosjektet bidratt til økt forskning på og dokumentasjon av best praktiske og nye metoder, innenfor de samme temaene.
Følgende langtidsrettede mål vurderes fremdeles realistiske, men det kan på nåværende tidspunkt ikke konkluderes om vi har nådd noen av disse, da det krever ytterligere følgeforskning:
AMK-operatører er bedre og tryggere i jobben sin, bl.a. bedre til kommunikasjon, sjeldne eller tidskritiske hendelser, og økt mestringsnivå i krisesituasjoner, samt bedre ressursbruk
Økt pasientsikkerhet og tilfredshet pga. bedre kommunikasjon og samhandling med innringer
Mindre utgifter til kurser, frikjøp, opplæring/utdannelse, sertifisering og resertifisering
Færre sykemeldinger og fravær, og flere år i jobb hos personell pga. økt trygghet og trivsel.
Økt samhandling i AMK teamene og mellom AMK team og med øvrig helsevesen og nødetater
Forbedring av arbeidsrutiner og prosedyrer
Standardisert og kvalitetssikret av trening, utdanning og kompetansemonitorering
En bedre, mer effektiv og bærekraftig AMK-tjeneste, og da bedre pasientbehandling
Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) gir første hjelp ved livstruende skade eller sykdom utenfor sykehus. Tidlig diagnostikk og og behandling er essensielt for å redde liv. På kort tid tar AMK kritiske vurderinger, livsviktige beslutninger og veileder innringer i førstehjelp. Det er ca. 1 mio. nødsamtaler hvert år, og tallet øker. Det forventes at AMK sine oppgaver øker både i antall og kompleksitet. Jobben er faglig komplekst og krevende, og samhandling mellom innringer og AMK er avgjørende for utfallet. Likevel finnes ingen standardisert utdanning, opplæring, sertifisering eller vedlikeholdstrening for AMK-operatører. Det er behov for styrke kompetansen for å møte disse utfordringene, særlig omkring kommunikasjon, operativ psykologi, språk, og prioriteringskompetanse. Innovasjonspotentiale i prosjektet er at det utvikles en metode for dette.
Prosjektet utvikler en fullskala simulator med 1:1 digitalt grensesnitt for alle funksjoner i AMK, og det utvikles virtuelle pasienter med kunstig intelligens (AI). 1:1 simulering betyr at brukerne kan trene i sitt vanlige arbeidsmiljø (in-situ). Dette er en helt ny løsning for kompetansebygging, og AMK kan trene kommunikasjon, klinisk og teknisk kompetanse i en virtuell setting som fremstår realistisk. Som bruker blir man ringt opp av en virtuell pasient, som simulerer realistiske sykdomsbilder og reagerer emosjonelt som en alminnelig innringer. Ved å lytte til lydlogger lærer AI å agere innringer, men også hva som er best praksis for AMK og kan gi tilbakemelding på brukers prestasjon. AMK-simulator valideres gjennom kvalitative og kvantitative deskriptive observasjonsstudier før og etter implementering av simulator og beslutningstøtte. Prosjektet vil også gjennomføre forundersøkelser og testing på legevakt mtp. å modifisere simulator til legevaktsentraloperatører.
