God pasientsikkerhet innebærer å lære av pasientskader og uønskede hendelser, og aktivt forebygge at de gjentar seg. Det er behov for mer kunnskap om pasientskader i norske sykehus; hvorfor de oppstår og hvilke konsekvenser de kan ha. Dette bidrar til at helsemyndighetene kan utarbeide målrettede nasjonale tiltak for å redusere pasientskadeomfanget.
Kvalitetsindikatorer er statistikk som benyttes for å overvåke og sammenligne kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Dagens praksis for kartlegging av pasientskader er utilstrekkelig for å kunne sammenligne resultater mellom sykehus. Hovedmålet i prosjektet er å utvikle metodikk for å muliggjøre en nasjonal kvalitetsindikator for pasientskade. Den skal betraktes som et nivå for den samlede risikoen knyttet til pasientbehandling i norske sykehus - til nytte for pasienter, til intern kvalitetsforbedring for helsetjenesten og som styringsverktøy for helsemyndighetene.
Siden 2010 har alle norske sykehus kartlagt pasientskader med samme, standardiserte metode - strukturert journalundersøkelse med Global Trigger Tool (GTT). Hensikten er å følge egne forbedringer over tid. Granskningsteam undersøker et tilfeldig utvalg pasientjournaler for å avdekke pasientskader. Dokumenterte pasientskader klassifiseres etter skadetyper og i kategorier avhengig av hvilket omfang og mén skaden har påført pasienten.
Det er strenge krav ved utviklingen av kvalitetsindikatorer, som skal sikre at de er gyldige, pålitelige og anvendbare. GTT-metoden må videreutvikles før en nasjonal kvalitetsindikator for pasientskade kan utvikles. Det må undersøkes hvor samstemte granskningsteam er i vurdering av pasientskader, om pasientskadene skal klassifiseres etter om de kunne vært unngått eller ikke, og om antall journaler som granskes bør være i samsvar med sykehusstørrelse. For å kunne sammenligne resultater mellom sykehus, må kvalitetsindikatoren justeres for eventuelle forskjeller i pasientsammensetning på sykehus.
Pasientskader er et betydelig globalt og nasjonalt problem. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) oppgir pasientskader som den 14. største globale sykdomsbyrde. De er en belastning for den enkelte pasient og involvert helsepersonell, og bidrar til redusert tillit til helsevesenet, lengre helsekøer og økte samfunnskostnader. Kostnadene ved forebygging er mye lavere enn kostnadene ved å behandle og håndtere pasientskader. I 2018 utbetalte Norsk pasientskadeerstatning 734 MNOK til pasienter og pårørende. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle en kvalitetsindikator for pasientskade (målt ved bruk av GTT-metoden) og inkludere den i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.
Kvalitetsindikatorer er en av flere metoder som benyttes for å overvåke og dokumentere kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Gode kvalitetsindikatorer skal være pålitelige og valide. Global Trigger Tool (GTT)-metoden er en internasjonalt anerkjent og standardisert metode for å gjennomføre strukturert journalundersøkelse ved somatiske sykehusopphold. Formålet er å følge antall pasientskader i det enkelte sykehus over tid for å se om endringer forbedrer pasientsikkerheten. Siden 2010 har alle norske helseforetak og fem private sykehus brukt GTT-metoden til å kartlegge pasientskader.
GTT-metodens pålitelighet og validitet slik den gjennomføres i dag har blitt diskutert. Metoden kritiseres fordi det er usikkerhet knyttet til samstemthet mellom ulike team når det gjelder å identifisere og klassifisere pasientskader, små utvalg av pasientopphold granskes og det skilles ikke på om pasientskaden kunne vært unngått eller ikke. GTT-metoden skal videreutvikles for å muliggjøre en nasjonal kvalitetsindikator for pasientskade, som skal betraktes som et nivå for den samlede risikoen knyttet til pasientbehandling i norske sykehus, justert for forskjeller i pasientsammensetning, sykehusstørrelse og avdelingstype.