Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

KriT - Kritisk tenkning i barneskolen: Utvikling av en didaktikk for elever på barnetrinnet med vekt på nyheter og barnelitteratur

Alternativ tittel: Critical Thinking in Primary Education: A didactic approach for critical thinking in primary schools based on childrens literature and news

Tildelt: kr 7,0 mill.

Kritisk tenkning har fått økt fokus i skolen, og i det tverrfaglige prosjektet KriT, Kritisk tenkning i barneskolen, har forskere og lærere jobbet sammen for å konkretisere hva kritisk tenkning innebærer og hvordan man kan jobbe med det i barneskolen. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo kommune (UDE) og OsloMet - storbyuniversitetet og målet har vært å utvikle en didaktikk for kritisk tenkning i barneskolen med utgangspunkt i barnelitteratur og nyheter. KriT har anvendt en design-basert forskningsmetode, noe som innebærer at forskningen foregår i sykluser. Det ble gjennomført tre sykluser og de samme barnetrinnselevene deltok i alle sykluser. Hver syklus bestod av utvikling av didaktiske prinsipper for kritisk tenkning, utvikling og utprøving av undervisningsressurser, samt datainnsamling og -analyse. Det ble gjennomført tre seminarer i hver syklus for involverte lærere og forskere, med fast struktur. Første seminar tok opp didaktiske problemstillinger slik som forståelser av kritisk tenkning og hvordan en kan bruke bildebøker for å stimulere til kritisk tenkning. Andre seminar var viet planlegging av undervisning, med utgangspunkt i en konkret barnebok eller nyhetssak. Tredje seminar foregikk etter undervisningen og her diskuterte vi konkrete erfaringer knyttet til hva som fungerte og hvilke kjennetegn på kritisk tenkning vi hadde sett. Forskning og erfaringer fra én syklus bidro til videreutvikling i neste syklus. I KriT har vi i prosjektperioden formidlet resultater til ansatte i Osloskolen gjennom fysiske arrangementer som workshop med nyutdannede lærere i Osloskolen, seminar for bibliotekarer i Osloskolen og KriT-konferansen. KriT-konferansen ble arrangert for og med lærere og det ble presentert funn fra prosjektet før deltakerne kunne velge mellom fire parallelle sesjoner, ledet av lærere og forskere i fellesskap, som omhandlet (1) samtaler som fremmer kritisk tenkning, (2) kritisk tenkning i en mangfoldig elevgruppe, (3) fiksjon eller fakta som inngang til kritisk tenkning og (4) oppstartsaktiviteter for å komme i gang med kritisk tenkning. I tillegg hadde lærere, masterstudenter og samarbeidspartnere fra prosjektet poster-presentasjoner. Konferansen ble avsluttet med en plenumssamtale om hvorfor barn trenger å jobbe med kritisk tenkning med representanter fra nyheter, barnelitteratur, forskning og skoleledelse. I tillegg har vi skrevet en bok i OsloMet sin Skriftserie. Denne teksten er skrevet med lærere som målgruppe og inneholder både fagtekster og konkrete undervisningsopplegg med medfølgende ressurser. Prosjektpartnere i tillegg til UDE og OsloMet har vært Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), Norsk barnebokinstitutt (NBI) og NRK Super. Vi har hatt spennende diskusjoner med NAFO og NBI om henholdsvis flerkulturelle elever og barnelitteratur og begge har deltatt på seminarer med lærerne og med stand på KriT-konferansen. NAFO hadde dessuten en egen parallellsesjon om kritisk tenkning i en mangfoldig elevgruppe på KriT-konferansen. Gjennom samarbeidet med NRK Super har vi fått laget nyhetssendinger om kritisk tenkning som vi har brukt i undervisningsopplegg i KriT. Gjennom prosjektet har vi sett at lærerne har fått en bedre forståelse av kritisk tenkning. I starten av prosjektet hadde de en smal og vag forståelse med hovedfokus på kildekritikk og argumentasjon. Mot slutten av prosjektperioden fokuserte lærerne mindre på utvikling av ferdigheter og mer på hvordan de kunne analysere innholdet, bruke bilder og planlegge lesestopp og spørsmål som legger til rette for kritisk tenkning. De trakk også frem at de gjennom deltakelse i prosjektet har fått inspirasjon og ideer til hvordan de kan arbeide med kritisk tenking i klasserommet. Videre har vi sett viktigheten av å gjøre tematikken relevant for elevene, gjennom valg av bøker og nyheter, og at oppstartsaktiviteter for å koble elevene på tematikken var viktig. En annen måte å gjøre tematikken relevant var å trekke paralleller til elevenes egne liv og gjennom analogier. Basert på resultatene fra KriT-prosjektet har vi kommet frem til følgende didaktiske prinsipper for å undervise i kritisk tenking: • Lærerne må analysere innholdet for å avdekke potensialet for kritisk tenkning tilgjengelig i innholdet. • Bilder som finnes i både bildebøker og nyhetssaker kan bidra til å inkludere en mangfoldig gruppe elever. • Relaterte temaer som engasjerer elevene, er gunstige for å skape engasjement for temaet som diskuteres. • Analogier eller oppstartsaktiviteter kan brukes for å gjøre emnet mer relaterbart. • Læreren trenger en bred forståelse av kritisk tenkning for å kunne legge til rette for kritisk tenkning i klasserommet. • Elevene trenger tid til å tenke kritisk, og timene bør derfor ha et relativt smalt fokus. • Læreren skal legge til rette for at elevene kan bygge på hverandres argumentasjon og gå i dybden på argumentasjonen, fremfor bredden.

Med en didaktikk for kritisk tenkning har KriT gitt lærere i prosjektet konkrete didaktiske grep i undervisningen fra 1.-7. trinn, både når det gjelder undervisningens innhold og form. Publisering av didaktiske opplegg for bruk av barnelitteratur og nyheter kan gi alle lærere konkret hjelp i arbeidet med fagfornyelsen, og vekten på samtalen og samtalekulturer i klasserommet vil ha overføringsverdi til andre faglige områder og aktiviteter i skolen. Prosjektet har styrket lærernes og lærerutdannernes forståelse av kritisk tenkning, både innenfor fag og på tvers av fag. Lærerne har trukket fram at de har fått en kultur for å dele undervisningsopplegg rundt kritisk tenkning og drøfte aktuelle bøker og nyheter som de ikke hadde før prosjektet startet. På de enkelte skolene har det blitt en større bevissthet på hvordan en dialogisk klassesamtale kan foregå for å fremme en klassekultur der et mangfold av perspektiver er et ideal. Relatert til dette viser både forskningsresultater fra prosjektet og intervjuene at det er viktig at lærerne er godt forberedt og har planlagt spørsmål de skal stille for å fremme kritisk tenkning, samt velger temaer og oppgavetyper som er godt egnet til formålet. Prosjektet har påvirket Osloskolen mer overordnet gjennom seminarer med nyansatte lærere og bibliotekarer som har fått konkrete verktøy og tips til hvordan de kan jobbe med kritisk tenkning. I tillegg har kunnskap fra prosjektet inngått i Osloskolens helhetlige strategi for kompetanseutvikling. Ved grunnskolelærerutdanningen på OsloMet har det blitt økt tverrfaglig samarbeid mellom forskerne. Kritisk tenkning fra ulike fagtradisjoner har blitt tydeliggjort og omsatt i didaktisk tenkning rettet mot klasserommet. I utdanningen er kritisk tenkning blitt mer framtredende både i emneplaner, pensum og undervisning, blant annet på master- og videreutdanningsnivå i begynneropplæring, i naturfag, samfunnsfag og engelsk og i grunnutdanningen i norsk. Av langsiktige virkninger har KriT-prosjektet jobbet med elever som har fått økt og mer bevisst kompetanse i å tenke kritisk og se ting fra ulike sider og respektere andres synspunkter. Dette vil være sentralt for elevene og de rundt dem både i skole og samfunn. Lærere, skoleledere og forskere har fått en realisering av hva kritisk tenkning kan være, også for de aller yngste elevene. Dette kan ha en virkning for hvordan lærerutdanningen jobber med kritisk tenkning, og at skoler nærmer seg dette med elever fra 1. klasse, på de perspektivene av kritisk tenkning som egner seg. Videre er kritisk tenkning særlig viktig knyttet til arbeid med de tverrfaglige temaene i skolen, og i KriT-prosjektet har vi eksempler fra alle de tre tverrfaglige temaene, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling. En virkning av dette kan være å heve bevisstheten rundt hvordan kritisk tenkning kan være sentralt for å se ulike sider ved de tverrfaglige temaene og diskutere dem med en åpen og søkende holdning.

Høsten 2020 skal det fornyede læreplanverket (LK20) tre i kraft i norsk skole, og det kommer nye læreplaner i alle fag. Med LK20 endres også definisjonen av kompetansebegrepet til å ha et tydeligere fokus på elevenes evne til å reflektere og tenke kritisk enn det som har vært i tidligere læreplaner, og det er derfor behov for didaktisk kompetanse og forskning på området. Prosjektet KriT er et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo Kommune (UDE) og OsloMet – storbyuniversitetet. Sammen med våre partnere NRK Super (Norsk Rikskringkasting), Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Norsk barnebokinstitutt (NBI) har vi som hovedmål å utvikle en didaktikk for kritisk tenkning for 1-7. trinn med utgangspunkt i nyheter og barnelitteratur. Prosjektet vil etablere didaktiske prinsipper for kritisk tenkning som vektlegger en pedagogisk væremåte og en måte å forholde seg til elever uavhengig av alder, identitet og sosial og kulturell bakgrunn. I KriT skal vi undersøke hvordan læreren kan bruke barnelitteratur og nyheter i arbeidet med kritisk tenkning. Vi skal også undersøke karakteristiske trekk ved samtaler som fremmer kritisk tenkning, utvikle indikatorer for kritisk tenkning fra 1.-7. trinn, styrke elevenes egen argumentasjon og evne til å vurdere verbal og visuell argumentasjon, samt undersøke hvordan læreren kan arbeide med kritisk tenkning når elevene har et svakt grunnlag i norsk. KriT vil anvende en design-basert forsknings metode, noe som innebærer at forskningen vil foregå i sykluser. Hver syklus består av utvikling av didaktiske prinsipper for kritisk tenkning, utvikling av undervisningsressurser, utprøving og justering av undervisningsressurser samt datainnsamling og dataanalyse. Forskning og erfaring fra én syklus vil bidra til videreutvikling av didaktiske prinsipper og undervisningsressurser i neste syklus. Dette innebærer et tett samarbeid med lærerne som er involvert i prosjektet.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder