Trygghetsmetodikk for satelittbasert landingssystem for fly

Indra Navia utvikler systemer for Air Traffic Management, og har utstyr installert på mer enn 1400 flyplasser verden over. Systemene våre dekker kommunikasjon, tårnløsninger og landingssystemer. De siste årene har Indra Navia utviklet satellittbaserte landingssystemer, og var de første i verden til å sette ut et satellittbasert landingssystem på norske kortbanenett-flyplasser; SCAT-I. Denne løsningen er de senere årene videreutviklet til GBAS (Ground Based Augmentation System), som skal sikre trygg landing også i dårlig sikt, såkalt Cat III. Denne løsningen utvikles i hht. ICAOs (International Civil Aviation Organization) standard, som ble ratifisert høsten 2018. Det stilles ekstreme krav til sikkerhet langs to hovedakser; kontinuitet og integritet, og av disse to gjelder de tøffeste kravene for integritet. GBAS er en form for differensiell GPS, og kravet til integritet går ut på at bakkestasjonen som vi utvikler ikke må sende noen form for feil eller villedende informasjon til flyet. I tillegg stilles det krav til tilgjengelighet. Ekstreme krav til sikkerhet medfører ekstreme krav til utviklingsprosesser og bevisførsel. Prosjektet har utviklet og spesifisert en utviklings- og verifikasjonsprosess som kan tas i bruk for å utvikle programvare til slike ekstremt kritiske anvendelser. For å utvikle og verifisere programvare på dette nivået, trengs det også en omfattende verktøysuite. Noe verktøy er utviklet internt, og noe er tilgjengelig for å få kjøpt fra leverandører som spesialiserer seg på dette markedet. Prosjektet har gjennomført en omfattende verktøyevaluering av det som er tilgjengelig, og har konkludert med hva som er den riktige verktøysuiten for denne anvendelsen. I tillegg har prosjektet utviklet en verifikasjonsplattform, dvs. en teknisk plattform som verifikasjonsprosessen kan kjøres på. I løpet av perioden siden Covid-19 oppstod, har luftfartsmarkedet endret seg dramatisk, og Indra har besluttet å redusere innsatsen på området satellittbaserte landingssystemer, med følgende begrunnelse: "Indra Navia has decided to put the GBAS GAST D certification program on hold until a collective industry initiative is established and funded due to: - Slow progress in the market - Delayed airborne equipage - Inadequate funding opportunities Also, the path forward is unclear conceptually, as the community is currently discussing the number of constellations and frequencies." Vi håper det vil være kommersielt grunnlag for å gjenoppta GBAS-satsingen om 2-3 år, og prosjektet har bragt frem viktige resultater som da vil bli fullt utnyttet.

Prosjektet oppnådde flere positive virkninger for vår utvikling av neste generasjons satellittbaserte landingssystem før avslutning pga. markedsmessige hensyn: - Utvikling av systemkrav og systemdesign for Indra Navias Ground Based Augmentation System (GBAS). - Utvikling av en prosessbeskrivelse med detaljerte arbeidsinstrukser for gjennomføring av hvert enkelt prosesselement. Herunder utvikling av metodikk og verktøy for å bygge en produktmodell basert på krav og dataflyt i systemet, som basis for systematisk verifikasjon på target/testbed. - Evaluering av tredjeparts verktøy for test på laveste nivå, med verifikasjon av dekning på kodelinjer/decisions. - Oppbygging av en testplattform for kjøring av verifikasjonsscript generert ved hjelp av metodikken beskrevet over. - Gjennomføring av en Preliminary System Safety Analysis som konkluderte med at arkitekturen kan møte sikkerhetskravene, og identifiserte tilleggskrav utover de funksjonelle kravene til systemet.

Indra Navia utvikler framtidens navigasjonsløsning for den sivile luftfarten. I videreføringen av SCAT-1-programmet Norge kjørte fram til 2006 er nå Indra Navia inne i en fase rundt industriell forskning for et nytt satellittbasert navigasjonssystem for internasjonal luftfart. Prosjektet er utvikling av høyteknologiske løsninger med scenarioer og simulatorer for å bidra til digitaliseringen av luftfart. Videre vil prosjektet kunne videre bidra til miljøforbedringer og styrke trygghet og effektivitet ved flyvninger, ved å redusere innflyvningstid og -lengde og derav drivstofforbruk og CO2-utslipp. Det vil også kunne redusere forsinkelser og øke flyplassenes kapasitet under lavsiktsforhold slik at behovet for utvidelser / infrastrukturinvesteringer reduseres. I samarbeid med akademia som Universitetet i Sørøst-Norge (USN) vil også prosjektet kunne styrke næringslivssamarbeidet for sentrale høyere utdanninger innenfor IT og system engineering.