BeeCaution prosjektet har som formål å involvere og nå ut til flere norske aktører i kunnskapsproduksjonen i det spesifikke Horisont 2020-prosjektet RECIEPES. RECIPES-prosjektet setter søkelys på forholdet mellom føre-var prinsippet og innovasjon. Føre-var prinsippet er et internasjonalt anerkjent prinsipp som ble vedtatt på FN-toppmøte om miljø og utvikling i Rio 1992. Prinsippet muliggjør politisk beslutningstaking og regulering av substanser eller teknologier (som f.eks kjemikalier, sprøytemidler eller nanoteknologier) som innebærer risiko for helse eller miljø, selv om man ikke har fullstendig eller eksakt kunnskap om risikoen. Som et generelt prinsipp i EU-retten tillater det beslutningstakere å handle til tross for vitenskapelig usikkerhet. I RECIPES prosjektet er hovedmålet er å utvikle nye verktøy og retningslinjer, i samhandling med ulike interessenter og samfunnsaktører, som kan sikre at bruken av føre-var prinsippet også fremmer ansvarlig innovasjon. Som inspirasjon til utviklingen av disse verktøyene, har RECIPES's partnerne utført ni empiriske caser på bruken av føre-var prinsippet i regulering av ulike teknologiske innovasjoner. Ved UiB utførte vi en case studie på reguleringen av plantevernmidler med neonikotinoider grunnet risikoen de utgjør for bier, med fokus på kontroverser rundt bruken av føre-var prinsippet.
Formålet med BeeCaution prosjektet er å formilde og diskutere innsikter fra RECIPES prosjektet med Norske samfunnsaktører, frivillige organisasjoner, interessegrupper, lovgivere, politikere, vitenskapsrådgivere og akademikere. P.g.a. COVID-19 måtte vi utsette aktiviteter, men det første I BeeCaution-seminaret ble avholdt digital 30.04.2021, med deltakere fra akademia, sivilsamfunn og rådgivende instanser. Grunnet smittevernsrestriksjoner ble møtet avholdt digitalt. Professor Sigrid Eskeland Schütz holdt en innledning om føre-var prinsippets rolle i norsk miljørett, mens Jeroen van der Sluijs innledet om den vitenskapelige og politiske prosessen bak EUs forbud mot neonikotinoider i 2013 og 2018. Deltakerne ga oss innspill på relevansen av disse resultatene både generelt og for den norske situasjonen.
Pandemien begrenset våre muligheter til nettverksbygging. For å nå ut til et bredere norsk publikum har vi oversatt forskningsresultater fra RECIPES til norsk, og gjort disse tilgjengelig på våre nettsider. Flere av disse har blitt publisert i open access-format, og har blitt oversatt og gjort tilgjengelig for et videre publikum. I oktober deltok BeeCaution-teamet på Vossamøtet (en årlig konferanse for birøktere på Vestlandet), hvor Jeroen van der Sluijs presenterte RECIPES og BeeCaution, og materialer fra BeeCaution ble delt ut. Vi ser for oss at det vil bringe de norske interessenter nærmere de internasjonale debattene.
Et annet formål med prosjektet var å formilde innsikt fra BeeCaution til RECIPES prosjektet. For det første har vi utvidet RECIPES? medieanalyser (av Süddeutsche Zeitung i Tyskland, Le Monde i Frankrike og The Guardian i Storbritannia), til også å omfatte Aftenposten og Nationen i Norge (i tillegg til enkelte debatter i Klassekampen og regionale aviser). Analysen har blitt gjort tilgjengelig på BeeCautions nettsider og formidlet til partnere i RECIPES-prosjektet. For det andre har innsikt fra seminaret blitt videreformidlet tilbake til RECIPES-prosjektet. Slik har BeeCaution fostret toveiskommunikasjon mellom norske interessenter og RECIPES-prosjektet. Målet har vært å formidle innsikt fra den norske konteksten. Europakommisjonen og andre europeiske beslutningstakere og etater er sluttbrukere av retningslinjene og verktøyene som utvikles i RECIPES-prosjektet, og BeeCaution kan således ha en viss innvirkning på politiske prosesser i EU. Dette kan ha innvirkning på Norske myndigheter som i stor grad forholder EUs vurdering av føre-var i forhold til godkjennelse eller regulering av bla. kjemikalier og plantevernmidler.
I løpet at november og desember 2021 skal vi kontakte ulike interesseorganisasjoner i Bergensområdet (bla. Naturvernforbundet Hordaland og BirdLife Norge) for å se på mulighetene for mindre seminarer eller møter. Vi er også i innledende samtaler med VilVite-senteret om et samarbeid om en utstilling om pollinatorhelse rettet mot barn. BeeCaution ønsker å legge til rette for gode diskusjoner mellom VilVite-senterets kunnskapsformidlere, og deltakere i vårt nettverk (bieforskere, toksikologer, vitenskapsteoretikere, birøktere, naturvernere, miljøjurister mv.), og komme frem til gode måter å formidle til, og diskutere med, et yngre publikum. Første steg i dette er å invitere noen av forskerne fra UiO fra BeeCaution-nettverket til å delta på et møte i desember, der både utstilling og større seminarer til våren kan planlegges.
-
We build a Norwegian epistemic network of relevant actors to engage in the H2020 RECIPES case study on neonicotinoid pesticides and bees through three Norwegian co-creation workshops for (1) Societal stakeholders; (2) Research environments; (3) policy makers. We extend the RECIPES media analysis to include a Norwegian newspaper. We will translate key deliverables and policy briefs resulting from RECIPES policy dialogues into Norwegian.
RECIPES aims to reconcile science, innovation and precaution by developing new tools and guidelines, based on co-creation with stakeholders, to ensure that the Precautionary Principle (PP) is applied while still encouraging innovation. The PP guides decision-makers faced with high risks, scientific uncertainty and public concerns. As a general principle of EU law, it allows decision-makers to act despite scientific uncertainty. The PP is also criticised for hindering technological innovation. Some stakeholders proposed an innovation principle, which requires taking into account the potential impacts of precautionary action on innovation. Phase 1 showed that the PP is mentioned in many Norwegian laws and policy documents but it's use and application is still under-developed. There is an urgent need for state of the art knowledge in Norway on the recent international developments and discourses about PP and its relation to innovation.
RECIPES comprises three research phases. In the framing phase of the project, the RECIPES Consortium will examine the effect and the application of the precautionary principle since 2000 (legal analysis, literature review, media analysis). In the analytical phase of the project, 8 case-studies will be done. UiB leads the case on neonic pesticides and bees. This will be combined with scenario building. In the developmental phase of the project, scenario workshops will be combined with a multi-criterion assessment framework to develop and assess the usefulness of the to-be-proposed new tools.
