earthresQue - Centre for Rescue of Earth Materials and Waste in the Circular Economy

I dag utgjør forurenset jord, avfall fra bygg- og anleggssektoren, slagg og aske mer enn 75 % av deponerte masser i Norge. I tillegg deponeres store mengder rene overskuddsmasser, som jord, knust stein og fjell, på massetipper. Dette representerer sløsing med verdifulle ressurser, deponivolum og arealer. SFI earthresQue har som mål å utvikle teknologier, løsninger, verdikjeder og rammevilkår for en mer bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser, noe som krever en tverrfaglig tilnærming. earthresQue skaper innovasjon gjennom forskning som er drevet av behovene til private og offentlige brukerpartnere innen bygg, anlegg og avfallshåndtering. Senteret samarbeider med 26 brukerpartnere som representerer ulike deler av verdikjeden. Disse jobber tett sammen med forskere og stipendiater fra åtte ulike utdannings- og forskningsinstitusjoner gjennom konkrete case-studier. Utvikling av nye teknologier og forbedring av regulatoriske og økonomiske rammevilkår er avgjørende for å sikre en mer bærekraftig håndtering av overskuddsmasser og avfall. Blant innovasjonene er metoder for å sortere ut verdifullt materiale fra avfall, nye behandlingsprosesser for forurenset jord, og teknologi som omdanner overskuddsmasser til nye råvarer og produkter. Det er også etterspørsel etter bedre løsninger for kontroll og rensing av sigevann fra deponier samt nye metoder for å overvåke og redusere gasslekkasjer. I tillegg er utvikling av nye verktøy for miljødokumentasjon av tekniske løsninger og resirkulerte overskuddsmasser og avfall et viktig fokus. Systeminnovasjoner inkluderer nye økonomiske kriterier og skatteregler som skal sikre bærekraftige forretningsmodeller og bidra til en sirkulær avfallssektor. SFI earthresQue gir et betydelig løft for forskning, kunnskapsutvikling og innovasjon for en mer sirkulær ressurs- og arealbruk. En PhD-stipendiat har kartlagt barrierer som hindrer gjenvinning og gjenbruk, gjennom strukturerte intervjuer med brukerpartnere og en analyse av dagens praksis. Barrierene er i hovedsak institusjonelle og forretningsmessige, samt manglende standarder for beste praksis. En annen PhD-kandidat fokuserer på nye måter å gjenbruke betong fra riveprosjekter, blant annet ved å bruk av betong for å heve pH i avrenning fra syredannende bergarter. Forsøk ved NOAH Langøya og Lindum Oredalen har gitt lovende resultater. Langtidsstudier av svartskifer med overvåkning av syredannelse og behandlingseffekt er også del av forskningen. Flere PhD-stipendiater er engasjert i behandlingen av PFAS-forurenset jord og vann, som representerer en stor samfunnsutfordring. Det gjennomføres laboratorie- og pilottester på fraksjoner av behandlet forurenset jord fra AF Decoms vaskeanlegg, med mål om å oppfylle kriteriene for at avfall kan klassifiseres som produkt. Filterkake fra vaskeanlegget og kalksement stabilisert leire testes i et pilotprosjekt for bruk som en impermeabel barriere i toppdekket på avsluttede deponier. Materialene må være tette nok til å hindre vann fra å infiltrere deponerte masser. Tunellboremaskin (TBM)-masser fra Skanskas VAV-prosjekt utforskes til bruk i «technosoil» og som beskyttelses lag over den impermeable barrieren. Vasking og behandling av mudrede sedimenter fra farledsprosjektet i Borg havn ved AF Decoms jordvaskeanlegg ga gode resultater, ved å skille ut de mest forurensede delene av sedimentene. Kystverket er en sentral samarbeidspartner i dette prosjektet. Vi ser også på mulighetene for videre bruk av rene masser i produkter eller til naturrehabilitering på land og i våtmarksområder, og hvordan slik arealbruk kan inkluderes i livssyklusanalyser. Senteret utvikler også metoder for å sikre god vurdering av lokaliteter for nye deponier, for eksempel i nedlagte steinbrudd, for å forhindre vann- og forurensningstransport i naturlige sprekksystemer. En PhD-student undersøker innovativ metodikk for kartlegging og modellering av vannstrømmer i oppsprukket fjell, med Rekefjord som case. Et nytt prosjekt er også igangsatt ved Lindum Oredalen. På det nedlagte deponiet på Brånåsen i Lillestrøm og på Kjørbekk i Skien er det utført geofysiske målinger og gassmålinger, samt boringer for å bekrefte tolkningene, for å kartlegge deponerte masser. Automatisk loggende sensorer er installert for å overvåke kvalitet og mengde sigevann. Målet er å kartlegge forurensningens utbredelse og transportveier. Nye og forbedrede løsninger for behandling av sigevann fra deponier er et annet tema senteret arbeider med. To PhD-stipendiater har startet forskning innen kartleggingsmetodikk og sigevannsbehandling. Resultatene presenteres både nasjonalt og internasjonalt, med tett samarbeid med aktører utenfor senteret, blant annet gjennom referansegruppen som inkluderer Sirk Norge, Miljødirektoratet og flere viktige samfunnsaktører. Ved NMBU og BI pågår det også arbeid med å tilpasse studieprogrammer som skal gi kandidater den kompetansen som etterspørres av våre brukerpartnere.

Our society is generating excess earth materials and waste at an increasingly rapid rate, but sustainable solutions for managing these materials are lacking, along with suitable sites for their storage. Instead of relying on virgin raw materials, these excess materials should be recycled, upcycled, or reused in infrastructure, construction or nature restauration projects. To achieve this, we need innovations that strengthen the market for recycled raw materials. The earthresQue centre aims to create an innovative environment through long-term collaboration among stakeholders, including municipalities, NGOs, citizen groups, innovation-driven companies in waste management and construction, and leading research groups spanning disciplines from natural sciences to socio-economic sciences. The centre has become a nationally renowned industry-focused research cluster, leveraging an international network to promote the global competitiveness of the Norwegian business sector. Focusing on researcher training and the transfer of knowledge and technology in areas with high potential for future value creation. The earthresQue centre is structured around three technical work packages: 1. Reuse Technology 2. Sustainable Reuse 3. Regulatory Framework In addition, there is extensive outreach and dissemination. Research efforts are centered on case studies, clustered in eleven topics, working closely with 26 user partners to address key questions, including: • How can new treatment processes be developed to transform earth material waste into viable raw materials for new products? • How can waste materials be managed sustainably, accounting for environmental, social, and economic factors, including the management of old and future landfills? • How can current barriers to reuse—whether economic, regulatory, or governance-related—be overcome to foster a society focused on recycling and reduced reliance on virgin materials?