Utvikling av nye boligtilbud tilpasset ROP-beboere med lav boevne med vekt på brukermedvirkning

Prosjektets hovedmål er å utvikle nye boligtilbud bedre tilpasset beboere med alvorlige rus- og psykiske (ROP) lidelser. Prosjektet har en tredelt målsetting om at boligene skal bidra til økt bokvalitet for beboere, styrket HMS for kommunalt ansatte som leverer tjenester i boligene, og reduksjon i kommunenes kostnader til drift og vedlikehold av boligene. Ved å bruke aksjonsforskning som metode har forskningsprosjektet involvert beboere, kommunalt ansatte og bruker- og pårørendeorganisasjoner i forskningsarbeidet. I 2021-2023 har prosjektet verifisert og ferdigstilt funksjons- og ytelsesbeskrivelser for tre ulike småhus boligpiloter gjennom medvirkning med beboere i Karmøy kommune, tverrfaglige grupper kommunalt ansatte (rus- og psykisk helse, teknisk avdeling og boligkontor/HMS) i Karmøy og Stavanger kommuner og brukerorganisasjoner. Medvirkningen har inkludert gruppeintervjuer, personlige intervjuer, observasjon, feltarbeid og workshop. I 2023 ble forskningsprosjektet, kommunalt ansatte, beboere og brukerorganisasjoner involvert i Karmøy kommunes detaljplanleggingen av de tre pilotboligene i forkant av anbud. Bygging av boligene ble påbegynt oktober 2023 og forventes ferdigstilt i oktober 2024. I alle de tre pilotboligene er det gjort tilpasninger i arkitektur, materialer, brann- og boligtekniske løsninger med formål om å øke beboernes bokvalitet, styrke ansattes HMS og redusere kommunale drift og vedlkeholdskostnader. I 2024 publiserte prosjektet rapporten "Boligpiloter tilpasset beboere med alvorlig rus- og psykisk (ROP) lidelse - funksjons- og ytelsesbeskrivelser for tre beboerprofiler". De nye boligpilotene har søkt å etterkomme behovet for større grad av individuelle tilpasninger i det kommunale boligtilbudet, samtidig som fleksibilitet er ivaretatt i selve boligdesignet ved at boligene enkelt skal kunne tilpasses andre brukergrupper og ved at boligene kan bygges i tre ulike størrelser. Prosjektet har påbegynt datainnsamlingen som gjelder kommunale boligtjenester. Resultatene viser at boligoppfølging er avgjørende for bo- og livskvaliteten for mange beboere med alvorlig ROP-lidelser. Kommunene viser til viktigheten av å tilby fleksible, individuelt tilpassede, langsiktige og adhoc baserte boligtjenester. Det to kommunene har ulike praksiser, og brukermedvirkning gjennomføres på ulike nivåer. Begrensede økonomiske ressurser og beboere som ikke ønsker hjelp omtales som utforinger relatert til brukermedvirkningen. Det vises til behov for bedre koordinering og samarbeid mellom kommunale, interkommunale og statlige etater/organisasjoner som leverer hjelpetjenester til beboerne (boligtjenester, bestillerkontor, institusjoner, brannvesen, NAV, spesialisthelsetjeneste, DPS, frivillige hjelpeorganisasjoner etc.). Bedre forståelse av beboernes livssituasjon og en bedre helhet i tilbudet av hjelpetjenester er viktig for å unngå at beboere sendes rundt i systemet. Bedre samarbeid med spesialisthelsetjeneste om beboeres behandlingsforløp, med brannvesen om risikovurderinger og oppfølging, og NAV m.fl. om utvikling av tilpassede arbeids-, utdannings-, livsmestrings- og aktivitetsbaserte tjenester, er områder som omtales å ha potensial for videreutvikling. Prosjektet har også påbegynt datainnsamling som gjelder hvor godt Husbankens regelverk for finansiering av kommunale boliger imøtekommer behov og livssituasjonen til beboere med alvorlig ROP. Gjennom tilskuddet «forsøksordning» hvor boligutforming, -tjenester og brukermedvirkning legges til grunn for finansiering, tilrettelegger Husbanken for utvikling av nye boligtilbud. Husbanken viser til at normalisering, integrering og valgfrihet er viktige prinsipper for finansiering av boliger til personer med ROP-lidelser. Videre bør det kommunale boligtilbudet unngå samlokalisering av for mange boliger, støtte normalisering og gi beboerne mulighet for innvirkning på hvor de ønsker å bo. Trangboddhet bør unngås, det må være plass til både hjelpemidler og pleier i bolig, da boligen også er en arbeidsplass. Videre viser Husbanken til viktigheten av universell utforming, da beboerne ofte har dårlig fysisk helse og/eller funksjonsnedsettelse. Tilpasninger i arkitektur, boligteknologier og brannsikkerhet er prioriterte områder i boligutviklingen. I arkitekturarbeidspakken har det blitt tatt i bruk VR teknologi i kombinasjon med intervjuer og observasjoner for å undersøke hvorvidt tilpasninger i form, romlighet, farge og material tilfredsstiller beboeres og ansattes behov. I brannsikkerhetsarbeidspakken har ulike typer deteksjons- og slokkeutstyr blitt testes i en «dummy-leilighet» i et brannlaboratorium, og flere master og bachelorprosjekter er ferdigstilt, i tilegg til at resultater er presentert på vitenskapelige konferanser. I arbeidspakke for boligteknologi har ansattes perspektiver på de valgte boligteknologiene blitt undersøkt gjennom intervjuer. I 2023 ble arbeidet med å skissere en effektmåling for de nye boligene påbegynt, arbeidet skal ferdigstilles i 2024.

-

Målsettingen er å utvikle nye boligtilbud tilpasset beboere med rus og psykiske (ROP) lidelser som har vansker med å bo i ordinære boliger. Målet skal nås ved å utvikle modeller for brukermedvirkning tilpasset ROP-beboere, utvikle og teste tilpasninger i branntiltak, materialer og arkitekturkonsepter og sikre tiltenkt implementering av digitale trygghetsteknologier i boligene ved å bygge tre pilotboliger tilpasset ulike beboertypologier. Formålet er at boligtilbudene skal bidra til økt bokvalitet for beboer, bedre arbeidsmiljø for ansatte og økt effektivitet i kommunens drift og vedlikehold av boligene. Innovasjonsprosjektet er en videreføring av et forskningsprosjekt (2017-2019) på utvikling av bolig for ROP-beboere i Karmøy Kommune hvor det ble utviklet initielle boligkonsepter for beboere med lav boevne. I dette prosjektet skal det bygges boligpiloter basert på de tre boligkonseptene. Et gjennomgående prinsipp er at boligtilbud og bo-tjenester skal tilpasses beboer og ikke omvendt. En FoU-utfordringene er hvordan vi kan oppnå reell brukermedvirkning med ROP-beboere. Grunnet sykdom og påvirkning av rus kan det være utfordrende for beboerne å uttrykke hva de ønsker gjennom samtaler alene. Supplerende metoder skal utforskes. En annen FoU-utfordring er at det ikke er sikkert at bruken av teknologien blir som tiltenkt ved implementering. Det skal derfor utforskes hvordan teknologiene blir brukt og mottatt for å tilpasse og eventuelt skifte ut teknologien slik at den dekker behovene til beboere og ansatte. For å styrke anvendelse av prosjektresultatene vil det være viktig å sikre en bred formidling og skape interesse for skalering av boligtilbudet ved at innovasjonsprosjektets ulike komponenter blir presentert og plassert inn i en helhetlig booppfølgingstjeneste for ROP-beboere. Metoder for effektmåling av boligtilbudet skal skisseres og boligkonseptets implikasjoner for Husbankens regelverk og finansieringsordninger for kommunale boligtilbud vurderes.