Utvikling av nye boligtilbud tilpasset ROP-beboere med lav boevne med vekt på brukermedvirkning

Prosjektets hovedmål er å utvikle nye boligtilbud bedre tilpasset beboere med alvorlige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) kategorisert i rød gruppe i det kommunale kartleggingsverktøyet Bruker Plan. Ved å bruke aksjonsforskning som tilnærming, involveres beboere, kommunalt ansatte og bruker- og pårørendeorganisasjoner i forskningsarbeidet. I 2021 har prosjektet ferdigstilt funksjonsbeskrivelser for tre ulike småhus boligpiloter. Beskrivelsene bygger på et tidligere prosjektarbeid om boligbehov, som så har blitt verifisert av en tverrfaglig gruppe ansatte i Karmøy og Stavanger kommuner, Husbanken og bruker- og pårørendeorganisasjoner i Stavanger, Tromsø og på Haugalandet. I Karmøy og Stavanger kommune har det blitt gjennomført gruppeintervjuer med mellomledere innen rus- og psykisk helse, teknisk avdeling og boligkontor/HMS. Dialogen har omhandlet hvordan arkitektur, teknologier og brannsikkerhetsløsninger i tre foreslåtte småhus boligpilotene er tilpasset beboernes, ansattes og kommunenes behov. Husbanken og bruker- og pårørendeorganisasjonene viser til at boliger og boligtjenester må ses i sammenheng når nye boligtilbud utvikles, og at det er behov for et mer differensiert kommunalt boligtilbud. Det understrekes at småhus bør tilbys beboere som ønsker skjerming fra andre og ikke til beboere med alvorlig ROP-lidelse generelt. I alle de tre boligpilotene er brannsikkerhet, robusthet, trygghet, innemiljø, personlige valgmuligheter og nabolagsaksept utpekt som områder med behov for tilpasning for å styrke beboers bokvalitet, arbeidsforhold og redusere kommunale drifts- og vedlikeholdskostnader. Det skal oppnås ved å gjøre tilpasninger i arkitektur, materialer, innredning, og boligtekniske løsninger, hvor en også tar høyde for beboernes kjønn, adferd og interesser. Brukermedvirkning er sentralt i forskningsprosjektet. Brukermedvirkning med beboere krever direkte dialog, og ble grunnet pandemien først startet høsten 2021. I begynnelsen av 2022 vil beboere og bruker- og pårørendeorganisasjoner bli invitert til dialog med kommunenes prosjekteringsteam for videre medvirkning i utviklingsarbeidet. Prosjektet har påbegynt datainnsamlingen som gjelder kommunale boligtjenester. Kommunal boligoppfølging er avgjørende for bo- og livskvaliteten for mange beboere med alvorlig ROP-lidelser. Kommunene viser til viktigheten av å tilby fleksible, individuelt tilpassede, langsiktige og adhoc baserte boligtjenester. Det to kommunene har ulike praksiser, og brukermedvirkning gjennomføres på ulike nivåer. Begrensede økonomiske ressurser og beboere som ikke ønsker hjelp omtales som utforinger relatert til brukermedvirkningen. Det vises til behov for bedre koordinering og samarbeid mellom kommunale, interkommunale og statlige etater/organisasjoner som leverer hjelpetjenester til beboerne (boligtjenester, bestillerkontor, institusjoner, brannvesen, NAV, spesialisthelsetjeneste, DPS, frivillige hjelpeorganisasjoner etc.). Bedre forståelse av beboernes livssituasjon og en bedre helhet i tilbudet av hjelpetjenester er viktig for å unngå at beboere sendes rundt i systemet. Bedre samarbeid med spesialisthelsetjeneste om beboeres behandlingsforløp, med brannvesen om risikovurderinger og oppfølging, og NAV m.fl. om utvikling av tilpassede arbeids-, utdannings-, livsmestrings- og aktivitetsbaserte tjenester, er områder som omtales å ha potensial for videreutvikling. Prosjektet har også påbegynt datainnsamling som gjelder hvor godt Husbankens regelverk for finansiering av kommunale boliger imøtekommer behov og livssituasjonen til beboere med alvorlig ROP. Gjennom tilskuddet «forsøksordning» hvor boligutforming, -tjenester og brukermedvirkning legges til grunn for finansiering, tilrettelegger Husbanken for utvikling av nye boligtilbud. Husbanken viser til at normalisering, integrering og valgfrihet er viktige prinsipper for finansiering av boliger til personer med ROP-lidelser. Videre bør det kommunale boligtilbudet unngå samlokalisering av for mange boliger, støtte normalisering og gi beboerne mulighet for innvirkning på hvor de ønsker å bo. Trangboddhet bør unngås, det må være plass til både hjelpemidler og pleier i bolig, da boligen også er en arbeidsplass. Videre viser Husbanken til viktigheten av universell utforming, da beboerne ofte har dårlig fysisk helse og/eller funksjonsnedsettelse. Tilpasninger i arkitektur, boligteknologier og brannsikkerhet er prioriterte områder i boligutviklingen. I arkitekturarbeidspakken vil det blitt tatt i bruk VR teknologi i kombinasjon med intervjuer og observasjoner for å undersøke hvorvidt tilpasninger i form, romlighet, farge og material er tilpasset beboeres og ansattes behov. I brannsikkerhetsarbeidspakken vil ulike typer deteksjons- og slokkeutstyr testes i en «dummy-leilighet» i et brannlaboratorium, og flere master og bachelorprosjekter er påbegynt. I arbeidspakke for boligteknologi skal ansatteeperspektiver på de valgte boligteknologiene undersøkes gjennom intervjuer.

Målsettingen er å utvikle nye boligtilbud tilpasset beboere med rus og psykiske (ROP) lidelser som har vansker med å bo i ordinære boliger. Målet skal nås ved å utvikle modeller for brukermedvirkning tilpasset ROP-beboere, utvikle og teste tilpasninger i branntiltak, materialer og arkitekturkonsepter og sikre tiltenkt implementering av digitale trygghetsteknologier i boligene ved å bygge tre pilotboliger tilpasset ulike beboertypologier. Formålet er at boligtilbudene skal bidra til økt bokvalitet for beboer, bedre arbeidsmiljø for ansatte og økt effektivitet i kommunens drift og vedlikehold av boligene. Innovasjonsprosjektet er en videreføring av et forskningsprosjekt (2017-2019) på utvikling av bolig for ROP-beboere i Karmøy Kommune hvor det ble utviklet initielle boligkonsepter for beboere med lav boevne. I dette prosjektet skal det bygges boligpiloter basert på de tre boligkonseptene. Et gjennomgående prinsipp er at boligtilbud og bo-tjenester skal tilpasses beboer og ikke omvendt. En FoU-utfordringene er hvordan vi kan oppnå reell brukermedvirkning med ROP-beboere. Grunnet sykdom og påvirkning av rus kan det være utfordrende for beboerne å uttrykke hva de ønsker gjennom samtaler alene. Supplerende metoder skal utforskes. En annen FoU-utfordring er at det ikke er sikkert at bruken av teknologien blir som tiltenkt ved implementering. Det skal derfor utforskes hvordan teknologiene blir brukt og mottatt for å tilpasse og eventuelt skifte ut teknologien slik at den dekker behovene til beboere og ansatte. For å styrke anvendelse av prosjektresultatene vil det være viktig å sikre en bred formidling og skape interesse for skalering av boligtilbudet ved at innovasjonsprosjektets ulike komponenter blir presentert og plassert inn i en helhetlig booppfølgingstjeneste for ROP-beboere. Metoder for effektmåling av boligtilbudet skal skisseres og boligkonseptets implikasjoner for Husbankens regelverk og finansieringsordninger for kommunale boligtilbud vurderes.