Tilbake til søkeresultatene

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

Anvendt havplast - Ute- og innemøbler av eierløs havplast - produkter for en regenerativ verdikjede.

Alternativ tittel: Marine plastic utilised - Out- and indoor furniture from ownerless marine plastic - products for a regenerative value chain

Tildelt: kr 3,5 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

310195

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2020 - 2022

Midlene er mottatt fra:

Organisasjon:

Geografi:

Hva er verdien av å rydde opp? Gjennom de siste hundre årene har næringslivet tjent penger på å gjøre om ikke-fornybare naturressurser til varer med varierende levetid. Dette har skapt en voldsom økonomisk vekst, men også en vekst i forsøpling, forurensing og klimagasser. Et av de tydeligste resultatene av denne lineære forbruksøkonomien skyller nå i land på norske strender i form av eierløs havplast, og annet søppel. I Norge har dugnadsånden lange og sterke tradisjoner, og sammen med frivillige fra hele verden rydder vi våre strender for søppel igjen og igjen. Men selv om plasten fjernes fra strendene og svabergene, forsvinner den ikke fra naturen. I dag blir alt innsamlet avfall enten brent i forbrenningsanlegg, og bidrar dermed til klimautslipp, eller deponert i avfallsdeponier, som blir senere generasjoners problemer. I stedet for å løse problemet permanent, bruker samfunnet tusenvis av dugnadstimer og millioner kroner hvert år på å flytte forsøplingen fra hav til land eller luft. Nå samarbeider aktørene i prosjektet med Ogoori om å gjenvinne plasten, og produsere ny plastråvare der det er mulig. Plasten skal være tilgjengelig for aktører som vil være med å ta ansvar for at den ikke kommer på avveie igjen, og produkter og materialer spores gjennom verdikjeden ved hjelp av blokkjedeteknologi. Forskningsprosjektet har som mål å utvikle og forske på nye plastråvarer og produkter av havplast. Vi holder på å finne ut hvordan den ikke-materielle verdien av plastens historie kan fanges i designobjekter for en tjenestemodell, og gjøres om til økonomisk verdi som kan finansiere mer opprydning. Prosjektet skal også forske på hvordan ressursutnyttelsen kan gjøres mest mulig effektiv gjennom grovsortering nær innsamlingsstedet, og om det å delta i verdikjeden med ny spesialisert kompetanse kan gi en opplevelse av økt egenverdi for den enkelte. I løpet av det første året av prosjektet hadde vi store fremskritt. Den første oppsamlingen av havplast ble registrert gjennom Empower og oppsirkulert til nytt granulat. Dette resulterte i en kartlegging av hvilke typer marint avfall som kan granuleres, og vi endte opp med fire ulike fraksjoner. Kvaliteten på materialet til de fire fraksjonene ble analysert av SINTEF. Granulat fra den første testen ble så brukt i to produkter; Petrel, som er et fokusverktøy utviklet av Ope, og Coast som er en utendørs benk utviklet av Vestre. Vi har gjennom den første testen fått en god indikasjon på at materialet fra eierløs havplast har god nok kvalitet, og en reell verdi. I løpet av år to av prosjektet har vi gjennomført en stor manuell sortering, hvor representanter fra Salt Lofoten var med for å teste ut og videreutvikle en sorteringsprotokoll. Målet er at sorteringsprotokollen skal brukes av strandryddere for effektiv sortering, slik at det som kan gjenvinnes fraktes til prosessering og det som ikke kan gjenvinnes sendes til nærmeste avfallsaktør. Circular Ways var med og engasjerte personer fra Medvandrerne der Sintef i ettertid utførte kvalitative undersøkelser på inkludering. Circular Ways jobber med å utvikle en arbeidsmodell der hensikten er å maksimere verdiskapningen i verdikjeden gjennom å bygge kompetanse hos personer med redusert arbeidsevne. Vi undersøkte også verdiskapingspotensialet til havplast gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse som ga gode indikasjoner på at det er en økt betalingsvilje når kunden blir gjort oppmerksom på opphavet og historien til materialet. Vi vil ta med oss denne kunnskapen om materialet, verdiskapningen, sorteringen og verdien av inkludering av mennesker i verdikjeden inn i videre produktutvikling, og fokuserer på at produktet skal være ladet med en ikke-materiell verdi. Denne verdien er bygget opp fra materialets unike opprinnelse, og de historiene den bærer med seg. Videre blir det viktig hvordan vi skal teste effekten av denne verdien.

Eierløs havplast har lav teknisk verdi, og er dyrt å samle inn og resirkulere. Å bygge immateriell verdi inn i materialet gjennom hele verdikjeden er nøkkelen til å generere verdi for både sluttkunde og aktører i verdikjeden. Å forstå hvordan den immaterielle verdien oppstår og fanges er nøkkelen til hvordan verdien kan ivaretas og vokse gjennom hele verdikjeden, og generere verdi for sluttkunden, samt lønnsomhet for de enkelte bedriftene i verdikjeden. Det er betydelig verdiskapingspotensial knyttet til ivaretakelse av den unike historien havplasten bærer i seg. En leie-/tjenestemodell for produkter og/eller materialet i verdikjeden vil ha stor betydning for lønnsomhet og konkurransekraft for prosjektpartnerene, og tilby høyere bruksverdi pr anvendt krone for sluttkunder, enn en tradisjonell lineær forretningsmodell der produktene selges. En slik forretningsmodell har potensial til å skape en disruptiv effekt i møtet med lineære verdikjeder, og akselerere overgangen til sirkulær økonomi. Det finnes få eksempler fra Norge på fungerende helhetlige sirkulære modeller, og er derfor behov for referanseprosjekter for suksessfull bruk av sirkulære forretningsmodeller og –verdikjeder. Skalering av aktiviteter i verdikjeden basert på økende etterspørsel etter merverdien knyttet til materialet, vil ha omfattende konsekvenser gjennom hele verdikjeden, og kan generere mange nye arbeidsplasser i de tilkoblede næringene. Det finnes i dag ikke produkter eller råvarer i markedet med sammenliknbart opphav/egenskaper, der maksimal utnytting av avfallet, industriell produksjon og full distribusjon er en del av rammen. Utvikling av sluttproduktene krever forskning på havplastens materialegenskaper og sammensetning, samt testing av nytt plastmateriale basert på denne forskningen. Utnytting av den ikkematerielle verdien i materialet krever forskning på hvordan slik verdi oppstår, og kvalitetssikring av aktivitetene i verdikjeden.

Aktivitet:

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena