Prosjektets hovedmål har vært å bidra til å utrydde sauesykdommen mædi/visna (heretter kalt mædi) i Norge ved å forbedre diagnostikk og overvåking for sykdommen. Som et direkte resultat av prosjektet har Veterinærinstituttet gjort endringer i overvåkingsprogrammet for mædi/visna.
Mædi er en virussykdom som forårsaker lungebetennelse, pustevansker og avmagring hos smittede sauer. Viruset ble første gang påvist i Norge i 1972. Sykdommen spredde seg, og til tross for aktiv bekjempelse og overvåking har vi hatt to større utbrudd, ett på Vestlandet på midten av 90-tallet og ett i Trøndelag i 2002-2005.I 2003 ble det etablert et nasjonalt overvåkingsprogram for mædi. Overvåkingsprogrammet består i undersøkelse av blodprøver for antistoffer mot viruset, og i de senere årene har i underkant av 10 000 sauer blitt undersøkt årlig i programmet. I overvåkingsprogrammet ble det i 2019 igjen påvist mædi i en besetning i Trøndelag. I utbruddsoppklaringen Mattilsynet satte i gang, ble det oppdaget flere smittede besetninger i området. Undersøkelser av mædiviruset fra utbruddet i 2019 viser at det er genetisk svært likt det som ble funnet i utbruddet i 2002-2005. Dette tyder på at viruset har sirkulert i området siden den gang, uten å bli oppdaget i overvåkingen vi har for sykdommen.
Siden ingen laboratorietest er perfekt vil det forekomme både falske positive og negative testresultater. Dette kompliserer bekjempelsesarbeidet. Et viktig mål for prosjektet har derfor vært å finne metoder som er bedre egnet til å oppdage mædi enn de som ble brukt ved prosjektets oppstart, slik at sykdommen kan utryddes for godt. Vi har derfor evaluert ulike blodprøvetester for mædi for å kunne velge ut de som er best egnet for vårt bruk. Ulike parametere for tre testers egenskaper er beregnet, og på bakgrunn av disse resultatene er det gjort endringer i testregime som brukes i overvåkingen. I følge beregninger har sensitiviteten (testens evne til å fange opp positive dyr) økt fra 78,8 til 96,7 etter denne endringen.
Videre ble testresultatene og all informasjon vi hadde om dyr i mædiutbruddet i 2019/2020, analysert og beskrevet. Vi testet et utvalg av prøver fra utbruddet med tre forskjellige antistofftester for mædivirus. De tre inkluderte testene viste samme resultatet for kun 41 % av prøvene. Dette understreker betydningen av hvilken test som velges. Videre var det stor variasjon i andelen smittede dyr i de ulike besetningene; dette varierte mellom 1,3 og 97,4 %. I besetninger diagnostisert med mædi, økte forekomsten frem til tre års alder. I tillegg, ved sammenligning av blodprøveresultater fra mordyr og deres avkom fant vi at de fleste lam testet negativt uavhengig av mordyrets status. Dette viser at man bør konsentrere testingen om voksne dyr.
Kunnskapen om virusets genmateriale ble brukt til å utvikle en såkalt kulebasert multiplekstest som er skreddersydd for å påvise antistoffer mot nettopp det viruset som har forårsaket de siste utbruddene her i landet. Vi har ikke mistanke om at det finnes flere virusvarianter i landet. I tillegg til at testen er tilpasset det norske viruset, kan testen måle antistoffer mot flere deler av viruset – og skille mellom dem - i samme testkjøring. Det vil si at man blant annet kan vurdere hvor lenge et dyr har vært smittet med viruset. Dette er svært nyttig informasjon i en utbruddssituasjon. Testen er ikke helt ferdig, men foreløpig er resultatene lovende og vi håper å kunne ta denne testen i bruk i overvåking av mædi.
En studie med mål om å identifisere risikofaktorer for smitte mellom besetninger og smitte innad i en besetning er utført. En spørreundersøkelse ble sendt ut til besetninger i Trøndelag, der eiere av besetninger med mædi-visna-diagnose og besetninger uten mædi-visna har svart på undersøkelsen. Det jobbes nå med å analysere svarene for å undersøke sammenhenger mellom forekomsten av mædi og tenkbare risikofaktorer.
Løsninger med inntegning av besetninger og oversikt over utbruddet på geografiske kart, og nettverkskart over dyreflyt og annen kontakt, har blitt utviklet i prosjektet. Dette er nyttige verktøy for myndighetene og hos dyrenæringen.
I prosjektet ble prøver fra mædiutbruddet i 2002-2005 analysert på nytt med nye tester. Vi fant at flere prøver som var registrert negative i 2002-2005 ble positive med testene som brukes nå. Dermed kan en forklaring på hvordan mædiviruset har sirkulert i sauebesetninger i Norge i alle årene frem til 2019 uten å bli oppdaget, ligge i falske negative testresultater i 2002-2005. Med ny kunnskap fra prosjektet håper vi å få færre falske negative testresultater, og på den måten unngå nye utbrudd av mædi i Norge.
The testing regime in the Norwegian maedi surveillance program has been changed as a result of the project. The sensitivity of the new testing regime has been calculated at 96.7%, compared to 78.8% for the regime that was used before the project. A newly developed test may be used in future surveillance and diagnostics of maedi. Together, these improvements in the testing regime will help prevent new outbreaks of maedi. This would save both the industry and the Norwegian Food Safety Authorithies from work and costs associated with outbreak investigations, culling, etc., that come with outbreaks of infectious diseases. Additionally, pPreventing new outbreaks of maedi is also beneficial from an animal welfare perspective.
The project has contributed to increased expertise for all project participants. A PhD has been completed as part of the project, and work with improvements in the surveillance program is still going onin progress. Another PhD candidate participates in this work.
Contact has been established between the Norwegian Veterinary Institute and the University of Turin in, Italy, and the Swedish veterinary institute, which may lead to further collaboration in other research areas.
Farm visits, a research seminar in Trøndelag, information in farmer magazines and newsletters has resulted in increased knowledge about the disease and awareness for infectious diseases in the sheep industry as a whole, and especially in the outbreak area
There is an ongoing maedi outbreak in Norway. The outbreak poses the most serious threat to the Norwegian sheep industry in the last decade. The nature of the infection, with a slow seroconversion, fluctuating antibody response, and individual differences in the immune response of sheep to viral epitopes make diagnosis and control of maedi challenging. Moreover, the virus was last detected in Norway in 2005, but preliminary genetic analyses indicate that the virus has persisted at low levels in the sheep population since that time, evading detection despite continuous surveillance. It is therefore highly relevant to evaluate if we can improve the design of mapping and surveillance programs to optimize the detection of truly infected individual sheep at a manageable cost.
The overall aim of the project is improved national preparedness in the context of maedivirus infections. This project will:
• Improve the ability to detect infected sheep in herds with low prevalence, by (1) comparing the performance of 3 commercially available ELISA tests in the current Norwegian outbreak by using latent class analysis; and (2) performing the first large-scale mapping of the immune response to different viral epitopes to improve strategies for serological screening. A multiplex assay will be established and made available for diagnostic purposes.
• Characterize currently circulating Norwegian maedivirus isolates to identify the need for tailor-made diagnostic solutions and explore phylogenetic relationships
• Design more precise computational models to predict the implications of different sampling and test regimes and map in-herd infection dynamics, including identifying risk factors for infection.
• Design of outbreak investigation tools and of future control programmes
The project will contribute to a more precise serological maedi diagnosis and improved tools for control and surveillance
