Har veiledning i barnevernet effekt på forebygging av jobbstress og turnover?

Det er bred enighet om at man skal satse på å styrke barnevernet i Norge (BLD, 2012-2013). Et viktig aspekt i arbeidet med å heve kompetansen i barnevernet er veiledning og ideen er å innføre veiledet førsteår for nye ansatte i barnevernet. Dette vil innebære at alle nyansatte skal få en veileder som skal følge dem gjennom sitt første år som ansatt i barneverntjenesten. Veiledning kan forebygge at ansatte i barnevernet blir utbrent (Killén, 2012). Som en strategi for å implementere veiledet førsteår i barneverntjenestene har Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) besluttet å utdanne erfarne barnevernsarbeidere, som skal ha ansvar for å innføre veiledning på sin arbeidsplass. Denne satsingen er landsdekkende, og ledes av RKBU Nord i samarbeid med de andre regionsentrene i Norge (BLD, 2015). Fokuset i det nye utdanningsprosjektet vil dermed være å utdanne veiledere som arbeider i barnevernet (privat, kommunalt eller statlig) som skal følge nyansatte gjennom sitt første år i tjenesten. Ordningen finansieres via Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Målsettingene med ordningen er et kompetanseløft i tjenestene, samt å redusere stress og turnover for de som jobber i tjenestene. Imidlertid foreligger det lite dokumentasjon på at veiledning som tiltak vil føre til at målsettingene om å øke kompetanse og redusere turnover og utbrenthet nås. Innenfor barnevernsfeltet i Norge eksisterer det lite forskningsbasert kunnskap om veiledning som forebyggende tiltak i tjenester. Det eksisterer videre lite dokumentasjon på at veiledning har en sammenheng med profesjonell utvikling og redusert frafall. I Norge kommer den empiriske forskningskunnskapen om kollegaveiledning av nyansatte innenfor en profesjon hovedsakelig fra lærerutdanningene og de pedagogiske fagmiljøene, eller fra utdanninger av psykologer (se for eksempel Smith og Ulvik, 2010; Reichelt & Skjerve, 2004). Veiledning av høy kvalitet har i noen utenlandske studier blitt dokumentert å ha effekt på frafall blant barnevernansatte (Collins-Camargo, 2003; Landsman, 2001; Westbrook, 2006). Videre har en effektstudie vist at spesifikk trening i samtaleferdigheter får betydning for utførelsen av barnevernfaglig arbeid (Havnen, 2002). I sum er likevel er opplærings- og utviklingsprogrammer med veiledning som utgangspunkt i liten grad evaluerte, og vi vet dermed lite om de er har betydning for å redusere frafall av nyansatte og utbrenthet hos personalet, og om de bidrar til kompetanseheving i sektoren. For å utforske dette vil vi måle intensjon om å slutte hos nyansatte og mer erfarne barnevernsansatte før og etter deltakelse i organisert veiledning over et år, samt ved oppfølging ett år etter endt veiledning. Prosjektet skal resultere i tre forskningsartikler der to er basert på kvantitative data og en er basert på kvalitative intervjuer.

-

Det er bred enighet om at man skal satse på å styrke barnevernet i Norge. Et viktig aspekt i arbeidet med å heve kompetansen i barnevernet er veiledning og ideen er å innføre veiledet førsteår for nye ansatte i barnevernet. Dette vil innebære at alle nyansatte skal få en veileder som skal følge dem gjennom sitt første år som ansatt i barneverntjenesten. Veiledning kan forebygge at ansatte i barnevernet blir utbrent. Som en strategi for å implementere veiledet førsteår i barneverntjenestene har Barne- og likestillingsdepartementet besluttet å utdanne erfarne barnevernsarbeidere, som skal ha ansvar for å innføre veiledning på sin arbeidsplass. Fokuset i det nye utdanningsprosjektet vil dermed være å utdanne veiledere som arbeider i barnevernet som skal følge nyansatte gjennom sitt første år i tjenesten. Målsettingene med ordningen er et kompetanseløft i tjenestene, samt å redusere stress og turnover for de som jobber i tjenestene. Imidlertid foreligger det lite dokumentasjon på at ei slik satsning vil ha en effekt på de oppgitte målsettingene. Innenfor barnevernsfeltet i Norge har vi lite forskningsbasert kunnskap om veiledning av nyansatte, samt eventuelle effekter av veiledning i forhold til målsetningene som er knyttet til iverksettelse av systematisk veiledning i barneverntjenesten -altså profesjonell utvikling og redusert frafall. I Norge kommer den empiriske forskningskunnskapen om kollegaveiledning av nyansatte innenfor en profesjon hovedsakelig fra lærerutdanningene og de pedagogiske fagmiljøene, eller fra utdanninger av psykologer. Veiledning av høy kvalitet har i noen utenlandske studier blitt dokumentert å ha effekt på frafall blant barnevernansatte. Likevel er opplærings- og utviklingsprogrammer med veiledning som utgangspunkt i liten grad evaluerte, og vi vet dermed lite om de er effektive med hensyn til å redusere frafall av nyansatte og utbrenthet hos personalet.