2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Akershus

Vestfold

Rogaland

Innlandet

Telemark

Troms - Romsa - Tromssa

Ukjent Fylke

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Øvrige

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Storbritannia

Danmark

Finland

Hongkong

Israel

New Zealand

Sveits

Sverige

Sør-Afrika

Tyskland

Australia

Belgia

Canada

Frankrike

Island

Polen

Spania

Forskerprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Ingen søknadstype

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Grunnforskning

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Kjønnsperspektiver i forskning

Delportefølje Kjønnsperspektiver

Nordområdene

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Soil food webs play an important role in the functioning of Arctic ecosystems, but our knowledge of the distribution, dispersal and impacts of different organism groups is scarce. This project aims to gather experts on different aspects of the soil food web and its impacts, to paint an overview of the current state of knowledge and future research priorities. By summarizing the existing knowledge gaps, we will be able to highlight the most important areas that remain to be explored, set up a collaboration framework and suggest harmonized methods for future studies. A two-day workshop will serve as a basis for the writing of a publication summarizing existing data and their limitations, and will be the cradle of a network for Arctic soil ecologists that will span across countries but more importantly across domains of expertise: from plant roots and their consumers to microorganisms, gases and their impacts on the climate system.

Kick-off meeting of the Circum-Arctic Present and Future Ecology of the Soil Food Web Network

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på år

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fylker

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fagområde

Professor

Since the first event in February 2011, the Norwegian Biometrics Laboratory (NBL) Annual Workshop has become a multi-stakeholder platform for information sharing for academic and technical discussion, and strategic perceptiveness of research and innovation frontiers, in this ever-interesting field – biometrics.
The upcoming event NBLAW 2020 on 4th March 2020, has the theme of “Behavioral Biometrics and Cyber Crimes.” The rapid development of the internet results in massive amounts of information available, which leads to an increase in cyber threats. Many cyber-crimes are challenging to detect early, hence tricky to restrict in the early phases of occurring. Cyber-crimes have severe impacts on society in the form of economic disruption, psychological disorder, a threat to national security, etc. Restriction of cyber-crimes is dependent on proper analysis of their behavior and understanding of their impacts over various levels of society.  Behavioral biometrics techniques offer a powerful yet effortless tool in the computer security arsenal that can augment more traditional security techniques and thereby improving overall security.
The objective of NBLAW 2020 is to identify preventative measures different organizations take defending against cybercrimes, whether on their infrastructure or against their customers.
The workshop includes the discussion and presentation on various solutions achieved on various problems with Text analysis and keystroke dynamics. We have invited several experts in this domain from various countries to give lectures in the NBLAW-2020 Annual workshop.

Norwegian Biometrics Laboratory Annual Workshop - 2020

Bidrag til Education for Tomorrow - NORDFORSK samarbeid - FINNUT

ISCY - International Study of City Youth. Preparing urban youth for further study and careers.

ISCY - International Study of City Youth er et komparativt prosjekt i 11 byer verden over, gjennomført av et internasjonalt nettverk. Prosjektet er longitudinelt og følger i første omgang elever fra siste år i grunnskolen og ut av videregående. Data fra den norske deltakerbyen Bergen er samlet inn gjennom spørreundersøkelser i tiende klasse og tredje år i videregående. Elevene følges gjennom videregående via registerdata.

Prosjektet studerer hvordan ulike utdanningssystemer gir elever ulike muligheter for å lykkes i skolen. Vi undersøker i hvor stor grad suksess i videregående opplæring er avhengig av hvem du er, hvor du kommer fra, hvor du bor, hvilken skole og hvilket utdanningsprogram du går på. Studien sikter mot å etablere kunnskapsgrunnlag for tiltak som kan få flere til å lykkes i videregående. 

Thea Bertnes Strømme ved Senter for Profesjonsstudier, OsloMet, Storbyuniversitetet, har tatt doktorgrad innenfor prosjektet med avhandlingen: Educational decision-making. The significance of Classed Contexts. 

Ved formell prosjektslutt er en artikkel antatt i en internasjonal antologi på Springer forlag. Den handler om avvikende skoleadferd. Seks artikler er sendt til internasjonale tidsskrifter for vurdering. Tema for disse er a) utdanningsaspirasjoner og klasse, b) foreldreinvolvering i utdanning, c) planer om høyere utdanning i relasjon til sosial bakgrunn og skole-engasjement, d) gjennomføring av videregående opplæring og sosial bakgrunn, e) evaluering og sosial bakgrunn, samt f) en valideringsstudie av ferdigheter i relasjon til faglige prestasjoner.

Ytterligere to artikler planlegges ferdigstilt og innsendt internasjonalt tidsskrift første halvdel av 2019. Disse handler om a) politisk engasjement og skoleengasjement og b) kjønnssegregering i videregående skole. I tillegg til disse ni planlegges en artikkel ferdigstilt innen utgangen av 2019. Den handler om jobbambisjoner blant minoritetsungdom.

Fordi systemene er ulike på tvers av landene er all datainnsamling i alle byer ikke kommet like langt. NIFU har derfor på dette stadiet i prosjektet analysert data fra fire av de 11 byene i prosjektet: Bergen, Barcelona, Ghent og Reykjavik. Alle artiklene nevnt over er komparative, ved at de i tillegg til data fra Bergen analyserer data fra minst en av de øvrige byene. Noen av artiklene har bare norsk forfatter, og noen er skrevet i samarbeid med en eller flere kolleger i de nevnte byene. 

Det er også under arbeid en NIFU-rapport på norsk om hvordan det har gått med Bergenselevene fire år etter at de gikk ut av tiende klasse våren 2014. Denne analyserer kun data om Bergenselevene i studien. Rapporten ferdigstilles i løpet av 2019.

I oktober 2019 arrangerer prosjektet et formidlingsseminar i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, hvor NIFU vil presentere hovedfunn fra prosjektet og diskutere implikasjoner for politikk og praksis. Målgruppen er administrative utdanningsledere i Hordaland fylkeskommune. 

Etter at prosjektet er avsluttet som et NFR-prosjekt, videreføres prosjektet ved NIFU, også da i et samarbeid med partnerne i det internasjonale nettverket.

ISCY - International Study of City Youth. Preparing urban youth for further study and careers. A comparative project in 12 cities around the world.

ISCY - International Study of City Youth is a large comparative project including 12 cities in 11 countries. The Cities are Barcelona, Bergen, Bordeaux, Ghent, Hong Kong, Melbourne, Montreal, Reykjavik, Sacramento, Santa Barbara, Turku and Wroclaw. The study is designed and carried through by an international research network counting internationally renowned scholars. The approach is to study how the education systems in these cities are organized and the range of opportunities they provide. The design facilitates follow ups, establishing the foundation for unique longitudinal data. The project will answer the following questions: a) To what extent is completion dependent on who you are, where you live, which school you attend and the education program you selected? b) To what extent are attitudes towards society and economy dependent on your origin, place of residence, school and education program? And c) what are the schools and teachers doing to prevent drop-out, increase completion and affect the students attitudes. The project is based on quantitative survey- and register data, and uses multi-level analysis to identify the impact of institutional and organizational factors on student attitudes and outcomes. The study is of high relevance to educational policy, authorities and schools.

International Study of City Youth (ISCY): Preparing urban youth for further study and careers. A comparative project in 12 cities

Gode Barnehager for Barn i Norge (GoBaN) har hatt som mål å undersøke kvaliteten i norske barnehager og forholdet mellom struktur og organisering, pedagogiske prosesser, barnas trivsel og deres utvikling og læring. Prosjektet har hatt fokus på tre områder: i)innhente kunnskap om kvaliteten i norske barnehagers omsorgs-, leke- og læringsmiljø ii)hvilken betydning har den varierende kvaliteten på barns sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling iii)utvikle et selvevalueringsverktøy (observasjonsverktøy) for kartlegging og evaluering av prosesskvaliteten i barnehagen.  
GoBaN er et longitudinelt prosjekt hvor vi har fulgt barn og barnehager over flere år, fra 2013-2018. 93 barnehager, 206 småbarnsgrupper (0-3 år) og 205 storebarnsgrupper (3-6 år) har deltatt i studien. I de 93 barnehagene har vi fulgt til sammen 1152 barn født i 2011 og 2012, fra de var 2,5 til de fylte 5 år. For å kunne undersøke kvaliteten i barnehagens omsorgs, leke- og læringsmiljø og følge barns utvikling, har vi benyttet ulike metoder og innsamlingsstrategier; systematiske observasjoner med bruk av internasjonale kvalitetsmåleverktøyene Infant/Toddler Environment Rating Scales-Revised ITERS-R og Early Childhood Enviroment Rating Scales-Revised (ECERS-R) for å vurdere kvaliteten i læringsmiljøet; video-observasjoner for å undersøke kvaliteten i personalets samspillsferdigheter med grupper av barn (Caregiver Interaction Profile-Scales(CIP); kartlegging av barnas sosiale- emosjonelle utvikling(Kari Lamer) og kognitiv- og språkutvikling(BAS III) da barna var 3 og 5 år; Foreldreintervju og spørreskjema til styrere, samt kvalitativ dybdestudier for å beskrive pedagogisk praksis (denne vil det ikke bli redegjort for her).
Kort oppsummering av noen av hovedfunnene fra prosjektet knyttet til de to første områdene: kvaliteten i omsorg-, leke- og læringsmiljøet og hvilken betydning den varierende kvaliteten har for barns utvikling og læring 
i)Den samlede kvalitetsskåren i barnegruppenes omsorgs-, leke- og læringsmiljø observert med ITERS-R og ECERS-R viser seg å være på et minimalt nivå. Småbarnsgruppene, skårer 3,9 og storebarnsgrupper skårer 4,2 på en skala fra 1 til 7. Gjennomgående skårer vi lavt i forhold til områder innenfor hygiene, sikkerhet, tilgjengelighet og variasjon i lekemateriell, mangfold, språk og samspill. Vi finner de samme tendensene både i småbarns- og storebarnsgruppene. Småbarnsgruppene skårer imidlertid lavere, og har større utfordringer, knyttet til måltidsituasjoner, hygiene og samspill. Litt over halvparten av de ansatte opprettholder det som blir definert som positivt samspill med barna gjennom dagen. Når det gjelder kvaliteten i språkmiljø, er det rundt halvparten av de observerte småbarn- og storebarnsgruppene som har et godt og stimulerende språkmiljø.Av strukturelle faktorer finner vi at i småbarnegrupper hvor: i) barnehagelærer er tilstede ii) høy voksne-barn tetthet (det vil si en voksen på max 3 barn) og iii) en mer tradisjonell organiseringsform - har høyere kvalitet i språkmiljø, samspill og organisering av dagen. Mer fleksible barnehager synes å ha en negativ innvirkning på kvaliteten for de yngste barna. Når det gjelder barnegrupper målt med ECERS-R synes ikke disse strukturelle faktorene å ha betydning for kvalitetsskåren. 
Samspillskvaliteten målt med CIP viser at personalet har utfordringer i forhold til å opprettholde god kvalitet i samspill med barna, spesielt lærings- og utviklingsstimulerende samspill (språk, utvikling og oppmuntre til jevnaldringsrelasjoner).Personalet skårer høyere på samspill rettet mot omsorg (sensitivitet, autonomi og tilrettelegging). Barnehagelærerne har bedre samspillsferdigheter knyttet til autonomi, språk og utviklingsstimulering enn assistentene. Det må bemerkes at det ikke er store forskjellene mellom disse to ansattgruppene.
ii) vi finner få sammenhenger mellom den varierende kvalitet og barns utvikling og læring, noe som er i tråd med andre internasjonale funn som viser at kvalitet målt med tilsvarende observasjonsverktøy har liten til moderat betydning for barns utvikling i barnehagesammenheng, men at betydningen først kommer til syne i skolealder. Våre funn viser imidlertid at det er en liten til moderat sammenheng mellom relasjonskvaliteten målt med ITERS-R og barnas emosjonelle utvikling ved treårsalder og selvkontroll ved 5 årsalder. Når det gjelder barnas språkutvikling finner vi en svak sammenheng mellom de gruppene som har høy kvalitet i språkmiljø målt med ITERS-R, spesielt rettet mot hvordan personalet hjelper barna å benytte språk, og barnas verbale ferdigheter ved femårsalder. Disse svake sammenhengene kan skyldes verktøyenes oppbygning som vi per i dag arbeider med å reorganisere for nye analyser. Alder ved barnehagestart viser seg å ha en positiv betydning for kognitiv utvikling ved treårsalder, men negativ betydning for sosial-emosjonell utvikling ved tre år.

The study is about the quality of ECEC on children's learning, social, emotional and cognitive development and wellbeing, with a focus on the younger ones, and on marginalized children, in relation to the Framework Plan. The task is also to develop a new  National Quality Evaluation tool.
- The challenge is to design a coherent and effective research design, built on international knowledge and transform these experiences into research that is rooted in the ECEC context in Norway, and in the most recent re search on young children.
- Central to the proposal is a longitudinal study of 1600 children in 80 ECEC centers. The study will establish the quality of the 80 centers for learning, development and wellbeing; i.e. to what extent do children in a specific  center develop allowing for child and family background. The quality of centers will be linked with data on the center and municipality characteristics (staff, qualifications, management, leadership, ratios, group size, etc.). Staff composition, education al level and turnover are important factors. 
- Development of a National Quality Evaluation tool informing about the quality of ECEC in Norway is important and will start in existing instruments like the Dutch NCKO.
- Case studies of 10 centers, starting  when children are 2 years of age, will explore the processes that differentiate high quality centers from from moderate ones. The relation between staff resources, structure, pedagogical processes and children's learning is important.
- The results and t he new national evaluation tool will support a science-based ECEC policy, and the understanding of the variation in ECEC and how this contributes to variation in outcomes for different children. Evidence could guide future improvements to ECEC, such as th e development of the National Framework plan, or Preschool teacher education. Such knowledge  is important for decisions on the optimal composition of a peer group; child:staff ratio; staff education etc.

Better provision for Norway's children in ECEC: A study of children's wellbeing and development in ECEC, and new tool for Quality Evaluation

Utredning om forskning på voksnes læring

HELO prosjektet studerer læringsutbytte i høyere utdanning. Utgangspunktet er at læringsutbytte kan brukes som et pedagogisk verktøy; ta utgangspunkt i fagenes særpreg; og fungere som et verktøy for ledelsen. Prosjektet bygger på intervjuer med studenter, lærere og ledelse i forskjellige fag og studieprogrammer både i Norge og England. I tillegg bygger prosjektet på data fra spørreskjemaundersøkelser blant studenter både i studiet og når de har erfaring fra arbeidslivet. I tillegg benyttes ulike registerdata.  Sentrale funn er at karakterer ikke fullt ut synes å måle det læringsutbyttet studentene har, ikke minst i lys av arbeidsmarkedserfaringene deres. Et annet funn er at ledere i høyere utdanning synes å bruke læringsutbytter som styringsverktøy,  læringsutbyttene brukes både som middel for å fremme kvalitet i utdanningene, men de fungerer også som administrative styringsverktøy og kun på det symbolske planet. Ikke minst er et viktig funn at introduksjonen av læringsutbytte må forstås i lys av den historiske, nasjonale, institutsjonelle og faglige konteksten iverksettingen skjer i.

The project analyses higher education learning outcomes from three strands, each addressing different aspects of the phenomenon: 
1. Learning outcomes as a multifaceted tool in curriculum design, teaching, learning and assessment: To what extent and under  what conditions do the actors involved experience that HELOs can be specified and operationalized in a way that provides guidance to the overall design, implementation, realisation and assessment of study programs and how is assessment information used t o guide further learning and teaching? 
2. LOs and the disciplinary and stakeholder networks: To what extent and under what conditions do the actors involved perceive HELOs as challenging values, norms and standards in their discipline, subject area and p rofession? 
3. LOs as an ambiguous management tool: To what extent and under what conditions are HELOs used to provide assessment information and as a governing tool by those formally responsible for the study program as well as in the management of the u niversities and university colleges? 
This design of the project thereby answers the key challenges regarding HELOs: taking a concept (LOs) which has been widely discussed by important contributors, but where the knowledge base remains fragmented and inco herent, consisting of a long line of small, narrow studies often with weak empirical foundation. By combining insights from political science, public administration theories, sociology of education and pedagogy, HELOs are explored in a cross-disciplinary  and comparative approach. The project also links different types of data (by taking quantitative and qualitative approaches to HELOs) in multi-level analyses. This approach to analysis is appropriate to the topic but has also been developed with the aim o f contributing to the development of performance indicators (PIs) as these are central issues in strands 1 and 3.

Higher eduction learning outcomes: Learning outcomes transforming Higher Education?

Prosjektet har undersøkt endringsdynamikker i norsk høyere utdanning, med framveksten av det europeiske og norske kunnskapssamfunnet som bakteppe. Aspekter som har blitt studert er utvikling og koordinering av høyere utdanningspolitikk på ulike arenaer, hvordan endringer i kunnskapsfelt influerer studenters læring og innvielse i ekspertkulturer, og hvordan disse prosessene samvirker i utformingen av studietilbud og programmer. 
Studiene av høyere utdanningspolitikk har fokusert på hvordan europeiske føringer influerer på utvikling av høyere utdanningspolitikk og andre kunnskapspolitiske områder i Norge. I tillegg har vi gjort sammenliknende analyser av hvordan utvikling av politikk innen arenaer som høyere utdanning, forskning, teknologiutvikling og arbeidsliv koordineres på ulike vis i Norge, Finland og Danmark. Vår analyser antyder at norske myndigheter til nå ikke har klart å utvikle effektive koordineringsstrukturer og praksiser på dette området. Her henger Norge etter de andre land: i Danmark har man f.eks. integrert flere kunnskapspolitiske departementer, og i Finland etablerte man allerede på 1990-tallet formelle koordineringsstrukturer med hensyn til landets kunnskapspolitikk mellom departementer og andre interessenter. 
Utvikling av norsk høyere utdanningspolitikk i perioden 2000-2014 har blitt analysert med fokus på internasjonalisering, forhold mellom HU og arbeidsmarked, og forskningsbasert utdanning. Et postdoc prosjekt har spesielt studert hvordan med hensyn til internasjonalisering av høyere utdanning spenninger mellom tradisjonelle sosial-kulturelle hensiktene og økt vektlegging på økonomiske mål har blitt håndtert på europeisk og nasjonalt nivå. I tillegg har vi undersøkt studieprogrammenes relevans for arbeidsliv. Analyser av rammeplanprosesser rettet mot ingeniør- og lektorprogrammene viser klare forskjeller i hvordan disse prosessene organiseres og hvilke aktører som deltar. I begge feltene var det spenninger mellom en profesjonsorientert diskurs på den ene side, og en diskurs om forskningsbasert utdanning på den andre.
I delen av prosjektet som fokuserer på endringer i kunnskapsfeltene og innvielsen av studenter i ekspertkulturer har vi analysert studenters deltakelse i kunnskapspraksiser i introduksjonskursene i profesjonsrettede studieprogrammene for jus-, ingeniør- og lektorutdanning. Analysene viser interessante forskjeller med hensyn til hvordan nykommere introduseres til kunnskapsfeltene. Både jusutdanningen og ingeniørutdanningen vektlegger metodiske prinsipper og framgangsmåter i problemløsning, men på ulike vis. Lærerstudentenes kunnskapsfelt er mer sammensatt og svakere strukturert. I deres innvielsesprosess blir det lagt vekt på å knyte teoretiske begreper til spesifikke case fra skolehverdagen. Samlet sett viste analysene at programmene har ulike mekanismer for innrullering og for å transformere studentenes forståelse fra å hvile på hverdagslige forestillinger til å baseres på begreper og prinsipper i profesjonens kunnskapskultur. Undersøkelsesbaserte aktiviteter synes hensiktsmessige for å innvie nykommere i kunnskapsfeltene, men dette må understøttes pedagogisk på en effektiv måte. For å gjøre dette er det viktig å anerkjenne betydningen av fagspesifikke kunnskapspraksiser og hvordan disse er forskjellige, både i undervisningskontekster og i utviklingen av mer generelle modeller og prinsipper for studieplanutvikling i høyere utdanning.
En interessant utvikling ser vi i jusutdanningen hvor overlapp av aktører mellom utdanningen og yrkesfeltet bidrar til kontinuerlig kontakt, og utvikling i faget handler langt annet om å ta opp i seg nye lover og dommer fra rettssystemets instanser. Her gror det imidlertid fram nye læringsarenaer på siden av det formelle utdanningssystemet, ved at traineeordninger vokser fram i større omfang og tildeles avlaster, men også samspiller med studieprogrammet i studentenes kvalifiseringsløp.
I et videre perspektiv er det også viktig å ta høyde for studieprogrammenes typer av relasjoner til yrkesfeltene og deres endringsdynamikk i organisering og styring av høyere utdanning. Kunnskapsfeltenes utviklingslogikk er en viktig endringskraft for studieprogrammene, og utgjør bestemte rasjonaler for utdanningens funksjoner og kvalifiseringsløp. Samtidig er utdanningene potensielt viktige arenaer for å skape endring i yrkesfeltets praksiser, slik vi særlig har sett i lektorutdanningen. Politisk styring av sektoren vil på studieprogramnivå filtreres gjennom horisontale relasjoner mellom utdanning, yrkespraksis og forskning/utvikling i fagfeltene, og tilpasses disse relasjonene i måten styringssignaler og føringer omsettes til praksis. Mange av dagens styringsteknologier for utdanningene, slik som kvalifikasjonsrammeverker (med læringsutbyttebeskrivelser) og modeller for samarbeid mellom utdanning og yrkesliv har en generisk form. Våre analyser viser at disse må integreres bedre med fagstrukturene for å få mer påvirkning på utdanningspraksisene.

The HOGLED project is aimed at contributing to an improved understanding of major change dynamics in higher education with respect to higher education governance and learning processes in higher education institutions, as well as the way these two are con nected. The changes in governance and learning processes can be interpreted as a horizontal extension of traditionally vertical processes. Concerning the horizontalization of governance HOGLED is interested in how higher education policies have been coord inated with other knowledge policy areas. When it comes to learning processes in higher education HOGLED is focused on the way in which these have become spatially extended, and currently comprise a multitude of sites and practices which may co-exist and  interact in complex ways. Finally, the horizontal extension of governance and learning processes has made the vertical coordination practices and structures more complex. HOGLED will analyze how institutional leadership in higher education institutions co nnects the two 'horizontalization' processes. Special focus will be on examining the role of  knowledge cultures in constituting dynamics of learning in higher professional programmes, on examining the interpretations among institutional leaders at variou s levels of the extended governance and learning contexts, and the way in which these interpretations affect the connection between the two. For this purpose, amongst other things, the educational strategies of the institutions involved will be studied. 
 	The analytical framework for this project is built upon two theoretical perspectives, i.e. institutional theory and an epistemic culture perspective. This analytical framework represents an important development in educational research since it concerns  an effort to integrate traditionally separated perspectives and research activities. This framework allows for an integrated multi-level analysis of the change dynamics in higher education systems and institutions.

Horizontal governance and learning dynamics in higher education

Bakgrunn.
Kompetansebaserte læreplaner og opplæringsmodeller har endret fag og yrkesopplæringen på flere områder, i Norge som i andre land: Undervisning, læringsforløp og forskning rundt vurdering og læring. Blant viktige initiativ er utvikling av nye verktøy for internasjonale sammenlikninger av elevers og lærlingers kompetanse og kompetanseutvikling. Tre tilnærminger har stått sentralt på dette feltet de siste årene. En er å identifisere kompetanser i fag- og yrkesopplæringen på grunnlag av jobbkrav og spesifikke arbeidsoppgaver. Den andre strategien er representert ved et internasjonalt initiativ (der også Norge deltok) som skulle utvikle en såkalt PISA for fag- og yrkesopplæringen (VET-LSA). Denne tilnærmingen kombinerte målingen av spesifikke yrkeskompetanser og generiske ferdigheter i jobben slik som sosial kompetanse. Forsøket feilet p.g.a. testoppgavenes manglende relevans. Prosjektet «Measuring competence development in vocational education and training» (MECVET) bygger på en tredje tilnærming til storskalavurdering som er utviklet i Tyskland (Universitetet i Bremen) under akronymet KOMET.  Denne modellen tar sikte på å måle helhetlige yrkeskompetanser, og testkonstruksjonen her avviker sterkt fra de ovennevnte tilnærminger. Mens de første setter sammen yrkesprofiler fra en internasjonal database, innebærer KOMET-plattformen at det organiseres work-shops (ekspertverksteder) og prosjektgrupper med faglige eksperter som definerer yrkets kjerneoppgaver. Disse er utgangspunkt for utvikling av åpne skriftlige testoppgaver som besvares av elever/lærlinger og bedømmes skjønnsmessig av faglige eksperter ut fra gitte kriterier - en logikk for storskalavurdering som gjenfinnes i OECD-prototyper som AHELO (generiske ferdigheter høyere utdanning) og PIAAC (voksnes kompetanse). MECVET gjennomføres som en longitudinell utprøving av KOMET-plattformen på elever 2. året skole (N=150) og lærlinger etter 1. året bedrift (N=150) og 2. året bedrift (N=150). Fagene er industrimekanikere, elektrikere og helsefagarbeidere. Tilsvarende undersøkelser foregår i Tyskland, Kina og Sør-Afrika.

Resultater/erfaringer med MECVET (5 års oversikt)      
o Utviklingen av åpne testoppgaver med case tilsvarende kjerneoppgaver i fagene kunne i begrenset grad oversettes fra de tyske versjonene slik det ble gjort i Kina og Sør-Afrika. Særlig gjaldt dette i de tekniske fagene der revisjoner ble gjort i samarbeid med faglige eksperter.  
o Sammenlignet med erfaringer/resultater fra Tyskland er variasjonen i testbetingelser og elevprestasjoner større i den norske utprøvingen, noe som igjen kan tilskrives graden av frivillighet, standardisering av testbetingelser og administrasjon av testene. 
o De komparative dataene viser at de norske lærlingene i industrimekaniker- og elektrikerfagene skårer lavere på yrkeskompetanse enn tilsvarende tyske grupper - særlig i forståelsen av arbeidsprosesser, gjenbruk/miljøhensyn, helse/miljø/sikkerhet, utviklingsmuligheter i jobben. For teknisk-faglig forståelse var forskjellene mindre.
o I industrimekaniker- og helsefagarbeiderfaget er det en klar framgang i yrkeskompetanse fra 1. år til 2. år som lærling. Tilsvarende utvikling finner ikke sted for elektrikerlærlingene. Framgangen for de to andre fagene henger nøye sammen med rapportert kvalitet på opplæringen i bedrift og tilbudet fra opplæringskontorene.  Denne tendensen synes kraftigere for de norske resultatene sammenlignet med tilsvarende tyske (og kinesiske) resultater.
o Skårene for yrkeskompetanse på KOMET-testen reflekterer i stor grad forskjeller i skriftlige ferdigheter (såkalt generisk kompetanse) noe som reiser tvil om gyldigheten av slike tester for kartlegging av yrkeskompetanse.  MECVET-resultatene tyder også på at disse sammenhengene varierer sterkt fra fag til fag.
o MECVET-prosjektet fikk et tilleggsprosjekt gjennom UTFORSK-programmet der målet var å utvikle felles elementer om vurdering av yrkeskompetanse i masterstudiene i Sør-Afrika og Norge 

Formidlingsaktiviteter.
I MECVET-prosjektet har formidlingsaktivitetene foregått på hovedsakelig tre arenaer: Kollegial formidling i Norge, kollegial formidling internasjonalt og formidling overfor interessenter i skole og arbeidsliv.

Competence-based education has become a favourite model for innovations in VET and stimulated research on assessment for learning. Efforts have also been made to construct tools for large scale assessment - along three main lines. One is to identify compe tencies on the basis of  job requirements and specific work tasks. The second strategy is represented by a German initiative to develop a so called PISA-VET or VET-LSA that combined the previous one with an attempt to measure cross-occupational competenci es like social skills. A third alternative is to be found in the COMET-model which is a platform for competence diagnostics that underlines the need for a comprehensive (holistic) measurement instrument in the field of VET. The COMET and the VET-LSA-proje cts differ in terms of principles for test construction.  Whereas the later selects samples of pre-defined occupational tasks from a database, the procedure in the COMET-project is to construct a limited set of multidimensional tasks for each occupations  in workshops.  The output is open task assignments and a set-up for rating based on judgmental consensus and criterion-related guidance - a logic also to be found in recent OECD prototypes like AHELO (higher education generic skills) and PIAAC (adult comp etencies). In the MECVET we will address the methodological challenges associated with prototyping a measurement tool for competence development that builds on the COMET-model and introduce methods for validating both the problem solving strategies of tra inees and the judgments of the raters.  Our study will have a cross over longitudinal design over the 2., 3. and 4. year in VET and the learning trajectories of the students/trainees will be compared with questionnaire data on background factors, vocation al commitment, school environment, and the work place as learning environment.

Measuring competence development in vocational education and training (MECVET)

Elever i siste halvdel av tenårene i Norge har rett til videregående opplæring, men frafallet underveis i skoleløpet er bekymringsverdig høyt, særlig på yrkesfaglige studieretninger. Tidligere forskning på årsaker til frafall deler gjerne årsakene inn i institusjonelle, faglige, sosiale og individuelle årsaker til frafall. Å ikke få lærlingplass eller måtte velge studieretning/skole man ikke ønsker kan øke sannsynligheten for å avbryte utdanningen. Svake karakterer, lav faglig mestring og lav interesse for skolens faglige innhold, påvirker skolemotivasjonen og kan bidra til frafall i neste omgang. Mangel på sosiale bånd, ensomhet og mobbing bidrar til mistrivsel og ønske om å trekke seg ut. Psykisk og fysisk helse, lav selvfølelse og andre individuelle faktorer kan bidra til at unge gir opp skolegangen. Mange elever på yrkesfag bærer med seg ett eller flere av disse kjennetegnene. Når risikoen for frafall er til stede og nesten halvparten av elevene slutter på yrkesfag, hva kan bidra til at unge blir?

I Safety-VET ønsker vi å fokusere på hva som kan bidra til fullføring av yrkesfaglig utdanning. Prosjektet tar utgangspunkt i at mange elever har økt risiko for frafall. Et delprosjekt omhandlet en gruppe unge som har særlige utfordringer i livet og i utdanningsløpet; unge som har mottatt tiltak fra barnevernet. Et aspekt som prosjektet særlig har hatt fokus på er betydningen av sosiale relasjoner. Kombinasjonen av god faglig formidling og god sosial støtte fra læreren har betydning for karakternivået også på yrkesfag. Foreldres interesse for utdanning, oppmuntring og aspirasjoner på ungdommens vegne bidrar til bedre prestasjoner og yrkesaspirasjoner. Jevnaldrende venners skolemotivasjon, deres aspirasjoner, eller skulking, kan utgjøre en positiv eller negativ sosial kapital som den enkelte kan trekkes opp, eller ned, av. Jenter i jentedominerte klasser på yrkesfag beskriver det sosiale miljøet som dominert av konflikter og maktkamper, utfrysing, mesallianser og nedsettende ordbruk. De sterkt kjønnssegregerte utdanningsløpene i yrkesfag i Norge henger til dels sammen med at norske elever gjør et mer selvstendig valg av utdanning i yngre alder enn i mange andre land.

Mange av elevene på yrkesfag bærer typiske risikofaktorer for frafall, og deres fortellinger om hvordan de fullførte yrkesfag bærer preg av å være historier om å overkomme hindringer. Utfordringene handler blant annet om negative relasjoner til lærere, svake sosiale nettverk på skolen, negative holdninger til yrkesfag fra familie og venner, vanskeliggjørende diagnoser eller utfordringer i overgangene i utdanningsløpet. Det som virker positivt på fullføringsevnen er sterk overbevisning om yrkesvalget, familiehistorie som inspirerer, viktige kontakter som gir muligheter i arbeidsmarkedet, venner som trekker dem med seg, og indre motivasjon til å få det til mot alle odds. Særlig ser det ut til at motivasjon for fullføring kan styrkes ved at ungdommene utplasseres på arbeidsplasser der de kan lære på måter som representerer et brudd med deres tidligere elevidentitet; som voksen «arbeidskar» og fagarbeider.

Utdanningsnivået blant tidligere barnevernsbarn er spesielt lavt. Færre enn ti prosent av unge med barnevernserfaring har eksamener fra høyere utdanning, og blant guttene har opptil 70 prosent bare fullført grunnskolen innen første halvdel av tyveårene. De rapporterer om lavere skoletrivsel, mangel på venner og manglende faglig/sosial støtte fra lærere i større grad enn andre elever, og de har oftere svake skoleresultater fra ungdomsskolen. Unge som har mottatt tiltak fra barnevernet har i tillegg større sannsynlighet for å falle ut av skoleløpet ved hver overgang gjennom videregående skole. Allerede i tredje år på videregående har nærmere 60 prosent av barnevernsbarna falt ut av skolen. Forskjellen i frafall var særlig tydelig ved overgangen mellom vg2 og vg3, og særlig i yrkesfaglige studieretninger, noe som indikerer at overgangen til lærlingplass er en særlig utfordring. Selv når vi sammenligner elever med like svake karakterer og med samme sosiale bakgrunn, har barnevernsbarna større sannsynlighet for å slutte uten kvalifikasjoner. Dette står i strid med den norske skolens målsetning om likeverdig utdanning for alle, både når det gjelder sosial bakgrunn generelt og for barnevernsbarnas spesielle situasjon. I motsetning til hva som hadde vært ønskelig, er ikke yrkesfaglige studieretninger det utdanningsbaserte sikkerhetsnettet som det bør være for disse elevene.

Studien understreker hvor sentralt gode sosiale relasjoner er for ungdoms motivasjon for å fullføre skolen. Barnevernsbarn som tvinges til å flytte ofte, mangler sosiale relasjoner til lærere og medelever, mangler kontakter som kan bidra til lærlingplass, er særlig utsatt. Ungdoms erfaringer med utplassering i arbeidslivet representerer et brudd med tidligere demotivasjon og manglende mestring, og bør brukes i økende grad som virkemiddel mot frafall allerede i ungdomsskolen.

The Norwegian vocational education and training (VET) system is characterized by a relatively high drop out rate. In official education policies VET aims at building high quality competence and serving social inclusion objectives simultaneously; two goals  in possible conflict. The main objective of the proposed project is to generate knowledge about factors of importance for attainment in and completion of upper secondary VET among student groups with a potential risk of non-completion or drop out. This w ill be achieved by the implementation of four projects; A. Factors of importance for attainment, completion and qualification in groups of students in VET with a potential risk of non-completion or drop out. B-1. Gender segregated VET in an international  comparative context. B-2. Processes of 'success' in gender segregated VET study programmes. C. VET students that receive or have received child welfare measures - aspirations, transition and completion.

The sub projects will complement and inform each ot her methodologically, theoretically and substantially. At the centre of the project are two excellent longitudinal data sets on young people's educational transitions; a three wave longitudinal survey data set of young people's educational transitions in  secondary education (LUNO) and a longitudinal register data set on youth in child welfare (LCW). These data sets will be expanded with educational register data (NUDB) and LUNO will be used as a recruitment base for educational life story interviews of yo uth in gender segregated VET.

The proposed project will be hosted by NOVA, and is a cooperation between Group for youth research and Group for children and child welfare research. It will be carried out in collaboration with an international comparative  project on youth in gender segregated VET based on the Swiss longitudinal study (TREE) at the University of Basel, Switzerland. An international advisory group will be appointed.

Qualification and social inclusion in upper secondary VET - Longitudinal studies on gendered education and marginalized groups

Prosjektet «Betydningen av barnehage og hjemmemiljø for læring og sosial fungering ved overgang til skole og i tidlig skolealder» har blitt gjennomført ved Atferdssenteret, Unirand, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Høyskolen i Vestfold (HiVe). Prosjektet har vært en del av den pågående longitudinelle studien Barns sosiale utvikling. Hensikten med prosjektet har vært å undersøke hvilke faktorer ved barnehagemiljøet og hjemmemiljøet som bidrar til at barn får en god overgang til skolen, og tilpasser seg den nye hverdagen både faglig og sosialt. Prosjektet har en kvantitativ og en kvalitativ del. 

Prosjektet Barns sosiale utvikling har fulgt 1159 barn fra 6 måneders alder med årlige datainnsamlinger frem til de yngste barna nå har startet i andre klasse. Vi samlet vi inn tre sett nye data: a) telefonintervju med barnehagene om skoleforberedende aktiviteter, b) foreldreintervjuer når barna gikk i andreklasse, og c) spørreskjema til lærerne i andreklasse. Datainnsamlingene har hatt svært god deltagelse. 

Fra den kvantitative delen av prosjektet har vi skrevet to empiriske artikler, i tillegg til tre som fremdeles er under arbeid. I den første viste vi at tidlig barnehagestart var assosiert med bedre språkferdigheter ved 4 års alder hos gutter, men ikke hos jenter. I den artikkelen finner vi at gruppestørrelse i barnehagen ikke er relatert til språkutvikling eller sosial kompetanse, men at familier sannsynligvis i noen grad velger barnehager utfra gruppestørrelse. I den tredje artikkelen viser vi at barn med utagerende atferdsvansker i barnehagen klarer seg bedre faglig i første klasse på skolen hvis de har gått i en barnehage som har fokus på skoleforberedende aktiviteter. Den fjerde artikkelen, under arbeid, skrives i samarbeid med en forsker ved Boston College. Vi finner at lærere som hadde kontakt med barnehagene før skolestart for å få informasjon om barna, vurderte at barna hadde høyere nivåer av sosial tilpasning, sammenlignet med lærere som ikke innhentet informasjon om barna. Foreløpige resultater fra den siste artikkelen viser at noe av sammenhengen mellom sosioøkonomisk familierisiko og barns førskoleferdigheter medieres gjennom lavere nivåer av stimulerende og sensitivt samspill mellom foreldre og barn.
Den kvalitative delen av prosjektet besto av to delstudier. Delstudie 1 undersøkte pedagogiske praksiser som har til hensikt å bidra til at barn opplever gode overganger og sammenheng mellom barnehage, sfo og skole. En spørreundersøkelse ble etterfulgt av tre fokusgrupper med pedagogiske ledere, 1.-klasselærere og sfo-ledere. Delstudie 2 hadde en etnografisk tilnærming og undersøkte barns erfaringer med kontinuitet og diskontinuitet i overgangene. Femten barn fra tre ulike barnehager ble fulgt i overgangen til tre ulike sfo og skoler. Denne delen resulterte i fire artikler.

Den første viser at sfo lett glemmes i skoleforberedende aktiviteter i barnehagen og at dialogen mellom alle involverte parter ønskes høyere prioritert enn tilfelle er i dag. Den andre viser at aktiviteter rundt et kjent innhold er av stor betydning for barns mulighet for å ivareta vennskap, overføre sin kompetanse og erfare kontinuitet i overgangen fra barnehagen til sfo. Den tredje viser at gjenkjennelig objekter, som bildebøker barna har felles erfaringer med fra barnehagen, kan fungere som grenseobjekter som bidrar til erfaringer med kontinuitet i overgangen til skolen. Den fjerde, som er under arbeid, viser betydningen av samhandling. Manglende mulighet for deltakelse fra skolelærere i skoleforberedende aktiviteter kan være en hindring for barns erfaringer med kontinuitet i overgangen. Artiklene er samlet i Hilde Dehnes Hogsnes PhD-avhandling, som ble godkjent i starten av februar 2016 (veiledet av Thomas Moser). 

Vi har drevet omfattende formidlingsvirksomhet. Dette har vi gjort gjennom flere artikler i praksisrettede tidsskrifter, gjennom kunnskapsoppsummeringer, gjennom foredrag i Norge og internasjonalt, og medieoppslag. Resultater og saker fra prosjektet har løpende blitt kommunisert via sosiale medier fra Atferdssenteret og prosjektets hjemmeside. Barns sosiale utvikling sender ut nyhetsbrev to ganger i året til alle deltagere i prosjektet. I tillegg har lærere ved skolene som har deltatt i datainnsamling blitt invitert til årlige fagdager, hvor de har fått presentert resultater fra prosjektet, sammen med andre faglige bidrag.

Utover interesse fra praksisfeltet knyttet til våre formidlingspublikasjoner har prosjektet bidratt til nasjonal og internasjonal politikkutvikling. Resultater fra prosjektet har blitt presentert av Henrik D. Zachrisson på møter i regi av Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, og Statsministerens kontor. Thomas Moser har i tillegg bidratt internasjonalt ved å sitte i et ekspertutvalg i Eurofound, formidle resultater og erfaringer til andre nasjonale (GodBaN; Stavangerprosjekt) og internasjonale (CARE) forskningsprosjekter og nettverk (Barns rom; NESET).

The project aims at investigating the influence of ECEC quality and quantity, including school preparatory activities, and of the home environment, on children's academic and social functioning during adaptation to school and up to second grade. The proje ct is carried out in collaboration between The Norwegian Center for Child Behavioral Development and Vestfold University College. We will use data from the BONDS, an ongoing longitudinal study of 1159 children followed from 6 months; this proposal extends  the data collection to 7 years. We include data on 135 child care centers, and will collect data on schools attended by children in the project. The BONDS has a retention rate of 97% up to 4 years (current status of data collection). Data includes multi- informant (parents, center care leaders and preschool teachers, and school teachers), multi-method (questionnaires, interviews, videotaped interactions, tests) measures of social competence, behavior problems, language development, ECEC quality and quanti ty, home environment, and background factors. In addition, qualitative interviews with children will be performed. Analyses will be quantitative, including multiple regression, structural equation-, multi-level-, latent growth curve-, and fixed-effects-mo deling, as well as qualitative, including a multi-method perspective. Critical R&D challenges are to maintain a high participation rate and to account for self-selection into center care. The first of these will be met by maintaining the successful infras tructure of the BONDS, the second by combining recognized statistical and logical techniques for removing selection bias. Being in accordance with the need for population-based longitudinal research on effects of child care, the project is of particular r elevance for UTDANNING 2020. The project applies to areas A, C, and D in the program plan. The findings will contribute to the refinement of initiatives and services based on knowledge of child development in Norway

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Norwegian Biometrics Laboratory Annual Workshop - 2020

Tildelt: kr 47 092

Sammendrag

Budsjettformål:

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Finansieringskilder

Temaer og emner