E!114053 Evaluation of exercise induced bronchoconstriction by field test using lung function and a novel automated digital clinical dec sys

Anstrengelsesutløst astma er vanlig i utholdenhetsidretter og påvirker både helse og prestasjon hos idrettsutøvere i negativ retning. Mange utøvere får pustevansker på trening eller i konkurranse, men det er ikke nødvendigvis spor av dette når de først kommer til legen, kanskje flere uker etterpå. Astma kan ansees som en belastningsskade, der luftrørene reagerer med hevelse i luftrørsveggen ved overbelastning av for eksempel trening (puste mye), allergenholdig luft eller ved luftveisinfeksjoner. Hevelsen i luftrørsveggen gir redusert luftstrøm. Diagnosen stilles ved tilstedeværelse av typiske symptomer (hoste, hvesing, slim, pustebesvær) og påvisning av redusert luftstrøm. Idrettsutøvere med pustebesvær ble testet i lab med to ulike metoder vi oftest bruker for å fremprovosere idrettsutløst astma: 1) en hyperventileringstest, hvor man skal puste så mye man kan i åtte minutter mens man sitter på en stol. Dette er kjent som den beste lab-testen for å fremprovosere hevelse i luftrørsveggen, og 2) metakolin provokasjonstest (metakolin er et luftveisirriterende stoff). I tillegg ble de testet med 2 ulike felttester, dvs. tester i utøverens aktuelle treningsmiljø: 1) standardisert felttest, hvor utøveren gjennomfører en åtte minutters løpetest ute, og 2) ustandardisert idrettsspesifikk felttest, som er en reell treningsøkt eller konkurranse. Ved felttester målte utøverne måle luftstrømmen med et app-basert spirometer før og etter økten/anstrengelsen. Resultatene viste at 59 prosent av utøverne som fikk astmadiagnose, ikke hadde positiv laboratorietest (metakolin eller hyperventileringstest), men kun positiv felttest. Det betyr at det nesten er en 50-50 sjanse for at en med idrettsutløst astma får en positiv laboratorietest. Årsaken til dette, er trolig at felttester har evnen til å inkludere effekten av den faktiske treningsbelastning inkludert lengde og intensitet, samt vær og øvrige miljøfaktorer.

Unsupervised field-based sport specific exercise challenge tests were proven to have the best test performance as compared with other bronchial provocation tests performed in the laboratory. This is now taken into account in the new national consensus of Diagnosing EIB in athletes, where field-tests are regarded as gold standard for EIB, published on internet in August 2023 (https://olympiatoppen.no/fagomrader/helse/fagstoff/luftveissymptomer/). Field-tests are also proven valuable in individulazing eventual asthma treatment. By using field-tests, there is for the first time, a proven significant association between respiratory symptoms and documentation of EIB. AsthmaTuner was by the athletes to perform the field-tests, and is a feasible, time and cost-efficient diagnosis and self-monitoring of EIB and asthma.

Asthma is the most common chronic condition in Olympic athletes. While exercise-induced “sports” asthma (EIA) describes symptoms and signs of asthma provoked by exercise, exercise-induced bronchoconstriction (EIB) is defined as the transient narrowing of the lower airway after exercise. Asthma and EIB represent an important challenge for the athlete, and correct diagnosis is important as it affects health as well as performance with strict regulations concerning asthma medication. Presence of BHR is demonstrated by direct bronchial provocation testing commoncly by inhalation of methcacholine, or indirectly by eucapnic voluntary hyperventilation. However, indirect exercise field test (FT) has been suggested to as the true “gold standard” for a sports-specific EIA, as it includes the right intensity, load and ambient conditions. Nevertheless, previous papers have reported low sensitivity for FTs. A narrow time-interval between symptoms and challenge testing is suggested to increase sensitivity og FT. This may require repeated FTs, which may be difficult to implement. The advantages of monitoring with peak expiratory flow (PEF) or forced expiratory volume in 1 s (FEV1) outside a laboratory with a portable PEF meter or spirometer, respectively, are that the device is simple and cheap. It enables bronchial challenge testing in close relationship to symptoms, with the possibility of repeated challenges. The AsthmaTuner (Medituner AB) is such a device, consisting of a patient smartphone application, a portable wireless spirometer for measuring lung function (PEF/FEV1), and a healthcare interface including treatment plan. Such electronically clinical decision support systems (CDSS) has gained acceptance for the diagnosis of asthma. Questionnaires for baseline characteristics and feasibility of use will be given the participants before and after the challenges in the study protocol.