Hva gir trygge overganger i interkommunal rehabilitering og hvilke metoder sikrer samhandling på tvers av helsetjenestenivåene?

Når en person får en alvorlig sykdom eller skade, starter rehabiliteringen for å kunne komme tilbake og klare seg selv i hverdagen allerede på sykehuset. Underveis i rehabiliteringen skrives personen ut til sin hjemkommune der oppfølgingen fortsetter. Tilbudet til denne pasientgruppen har vært for dårlig. Kommunene har ikke hatt tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet til å følge dem opp. I tillegg har utveksling av informasjon og fagkunnskap mellom sykehuset og kommunene vært utfordrende, da mange ulike fagpersoner og instanser er involvert i prosessene, og felles verktøy for kommunikasjon har i liten grad vært brukt. Dette første del av dette prosjektet undersøker hvilke verktøy som brukes i samhandling mellom helsetjenestenivåene i rehabiliteringsforløp som inkluderer et interkommunalt tilbud i Sør-Rogaland, og hvordan samhandlingen fungeres og erfares. Vi ser på alle typer samhandling, men legger vekt på hvordan bruk av teknologiske og digitale verktøy påvirker overgangene i forløpet mellom sykehus til rehabiliteringsenhet og andre aktuelle hjemmetjenester i hjemkommunen. Studien benytter kvalitative metoder som casestudie, observasjoner, og intervjuer med både ansatte helsepersonell og med brukere for å finne svar på forskningsspørsmålene. Det første året av prosjektet har gått med til forberedelser, inkludert avklaringer om sikker datalagring og innhenting av nødvendige godkjenninger. Nå foreligger alle disse godkjenningene fra personvernombud hos involverte samarbeidspartnere og fra regional etisk komite (REK), og rekruttering av deltakere til studien kan starte. Vi er også i ferd med å etablere et brukerpanel knyttet til studien. Senere i prosjektet skal vi også undersøke brukere og helsepersonell erfaringer med samhandlingen og verktøyene som brukes.

Bakgrunnen for prosjektet er satsingen på en interkommunal ambulant rehabiliteringstjeneste (IKART) for voksne mellom 18 og 67 år som trenger intensiv og kompetent rehabilitering i hjemkommunen etter utskriving fra sykehus. Dette er helt ny bred tverrfaglig modell som avhenger av at mange aktører på ulike helsetjenestenivå og fra ulike kommuner over et større geografisk område samarbeider tett. Gode overganger i forløpet påvirker utfallet av rehabiliteringen til den enkelte og er derfor av stor betydning. Samtidig må rehabiliteringstilbudene drives innen forsvarlige rammer med tanke på ressursbruk. Hensikten med denne studien er derfor å undersøke metoder for samhandling, hvordan påvirker teknologi og andre tradisjonelle samhandlingsverktøy kvaliteten på tilbudet og overgangene, for eksempel utskrivning fra sykehus til rehabiliteringsenhet i hjemkommunen og samhandling med fastlege. Studien vil benytte kvalitative metoder som casestudie, deltakende observasjoner og intervjuer for å finne svar på forskningsspørsmålene.