Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Fylkeskommunen i et flernivåsystem

Alternativ tittel: The county municipality in a Multi-Level system

Tildelt: kr 1,8 mill.

Offentlige administrasjoner er betydningsfulle både med hensyn til å formulere, initiere, iverksette og videreutvikle offentlig politikk. For å forstå hvordan offentlig politikk utvikles og praktiseres, er det dermed viktig å analysere hvordan beslutningsadferd påvirkes av både intern organisatorisk spesialisering og eksterne administrative relasjoner mellom institusjoner. Dette prosjektet har undersøkt hvordan europeisk integrasjon påvirker sub-nasjonal beslutningsadferd i et tett integrert ikke-medlemsland. Prosjektet viser hvordan administrative enheter på ulike styringsnivåer kobles med hverandre gjennom delt ansvar for utførelsen av bestemte oppgaver, med implikasjoner for utøvelsen av sub-nasjonal offentlig politikk. Disse spørsmålene er analysert med empirisk utgangspunkt i norske fylkesadministrasjoner, som utgjør et «less likely case» ved å være et sub-nasjonalt styringsnivå i en mindre enhetsstat og et tett integrert ikke-medlemsland. Dermed kan de gjennomførte analysene fungere som en «kritisk test» av administrativ integrasjon som følge av EU/EØS. De tre artiklene fra prosjektet undersøker henholdsvis (i) fylkesadministrasjonenes EU/EØS-berøring og praktisering av EU/EØS-regelverk, (ii) hvordan organisasjonsteoretiske faktorer kan bidra til å forklare variasjon i ekstern innflytelse på sentrale beslutninger, og (iii) europeisering av sluttfasen av fylkeskommunale beslutningsprosesser og hvorvidt europeisering påvirker tverrsektoriell samordning. Teoretisk bidrar avhandlingen til å fylle et gap mellom litteraturen om flernivåadministrasjon (MLA) og litteraturen om flernivåstyring (MLG), ved å analysere sub-nasjonale enheter (som i beskjeden grad inkluderes i MLA-litteraturen) og effekten av organisatorisk spesialisering (som i beskjeden grad analyseres i MLG-litteraturen) på mønstrene som observeres. Avhandlingen bidrar dermed også til å utvide litteraturen som anvender organisasjonsteori i studier av offentlig administrasjon. Empirisk bidrar avhandlingen til å utvide litteraturen om sub-nasjonale styringsnivåers EU/EØS-arbeid, og til å undersøke hvorvidt mønstrene som avdekkes samsvarer med dem som tidligere er avdekket i sentralforvaltningen. Metodisk benyttes egen-innhentede surveydata (N = 893), informantintervjuer (N = 12) og dokumentdata (N = 1109), i tillegg til at funn i den første artikkelen sammenlignes med eksisterende data fra sentraladministrasjonsundersøkelsen i 2016. Bruken av dokumentdata tilfører litteraturen på området et metodisk bidrag, ettersom eksisterende litteratur i hovedsak baseres på persepsjonsdata. Prosjektet viser at også et sub-nasjonalt styringsnivå i et tett integrert ikke-medlemsland i en viss utstrekning berøres av flernivåadministrative prosesser. Under visse betingelser influeres fylkeskommunale beslutningsprosesser av flere eksterne aktører samtidig («sammenvevet styring»), og sub-nasjonal organisasjonsstruktur bidrar til å forme sub-nasjonal beslutningsadferd. Ulike politikkområder berøres dessuten av europeisering i ulik grad også i sluttfasen av fylkeskommunale beslutningsprosesser. Funnene viser komplekse samhandlingsmønstre, og taler imot å betrakte fylkesadministrasjonenes samhandlingskapasitet som et nullsumspill hvor økt samhandling med én aktør reduserer summen av samhandling med andre aktører. De samlede funnene kan ha implikasjoner for tverrsektoriell samordning, og for sentralforvaltningens anledning til å utøve styring over sub-nasjonalt iverksettingsarbeid. Én implikasjon kan være at «enklaver» med ulike samhandlingsmønstre utvikles internt i fylkesadministrasjonene, slik at deler av fylkesadministrasjonene kan opptre som redskaper for sentralforvaltningen, mens andre deler opptrer med flere «hatter». Dette tidligere påpekte «koordinasjonsdilemmaet» kan dermed oppstå også på sub-nasjonalt nivå, ved at vertikal integrasjon innen det enkelte politikkområdet samtidig utfordrer muligheten for overordnet styring, ved at ulike deler av de sub-nasjonale enhetene opptrer som «enklaver» for ulike eksterne aktører.

Avhandlingen ble levert 27. juli 2023, og består av tre artikler samt en oppsummering ("kappe"). To av artiklene er publisert i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurderinger, mens den tredje artikkelen per 3. august 2023 ligger til fagfellevurdering. Prosjektet bidrar til forståelsen av hvordan EU/EØS-politikk iverksettes på sub-nasjonalt nivå, og viser hvordan ulike eksterne aktører har ulik betydning for fylkeskommunenes arbeid på ulike områder. Et interessant funn fra prosjektet er at antallet fylkestingsdokumenter som i 2020 inneholdt indikatorer på europeisering, var høyere enn antallet fylkestingsdokumenter som inneholdt indikatorer på koblinger til statsforvalterne, selv om sistnevnte regnes for å være en primærkontakt for fylkeskommunene. Resultatene fra prosjektet vil være nyttige for fylkeskommunene i arbeidet med å prioritere ulike former for eksterne samarbeider og relasjoner. Videre viser prosjektet hvordan sannsynligheten for koblinger til ulike eksterne aktører avhenger av ulike organisatoriske forhold som til dels er designbare. Disse resultatene vil være nyttige i arbeidet med organisasjonsutvikling i fylkeskommunene. Til sist vil resultatene ha særlig nytte med hensyn til fylkeskommunenes internasjonale arbeid. Med hensyn til formidling er resultater fra prosjektet allerede formidlet til Agder fylkeskommune via en presentasjon i mai 2023. Det planlegges flere formidlingstiltak både i form av kronikk og i form av formidling til andre fylkeskommuner, f.eks. via fylkesrådmannskollegiet. I respekt for evalueringskomiteens arbeid, planlegges disse formidlingstiltakene gjennomført etter disputas. Utenlandsoppholdet som ble gjennomført høsten 2022, tilførte prosjektet viktig bakgrunnsinformasjon fra sammenlignbare regionale enheter i Italia og Østerrike. Resultatene fra spørreundersøkelsene som ble gjennomført i den autonome provinsen Trento (Trentino) i Italia og i forbundslandet Tirol i Østerrike er ikke benyttet i avhandlingen, men er planlagt referert til i den nevnte kronikken som planlegges formidlet etter disputas.

Temaet for prosjektet er de norske fylkeskommunenes relasjoner til europeiske institusjoner, programmer og prosjekter, nasjonale myndigheter, andre fylkeskommuner og tilsvarende regioner i andre land. Som regionale samfunnsutviklere skal fylkeskommunene identifisere, samordne og realisere den sektorielle statens ambisjoner på ulike områder. Samtidig er fylkeskommunene selv del av et politisk og administrativt samspill både vertikalt gjennom formelle og uformelle relasjoner til EU-systemet og nasjonale myndigheter, og horisontalt gjennom relasjoner til andre fylkeskommuner og regioner i andre land. Komplekse problemstillinger som krever løsninger på tvers av geografiske enheter og forvaltningsnivåer – som levekår og klimautfordringer – kan utløse samspill mellom offentlige institusjoner, både med hensyn til utvikling, samordning og iverksetting av ønsket politikken. En viktig målsetting med prosjektet er å oppnå en bedre forståelse av fylkeskommunenes rolle i et europeisk flernivåsystem. Litteraturen på området har vist hvordan EUs politikk på vegen fra Brussel filtreres gjennom forskjellige nasjonale institusjoner, kulturer, tradisjoner mv., samtidig som den samme litteraturen er begrenset med hensyn til undersøkelser av regionenes rolle i et «utenforland» som Norge, som gjennom EØS-avtalen er tett tilknyttet Unionen uten å være medlem av EU. I tillegg til å undersøke den vertikale dimensjonen knyttet til relasjonene mellom EU-systemet, staten og fylkeskommunene, vil prosjektet også undersøke den horisontale dimensjonen knyttet til nettverk mellom fylkeskommuner i Norge og mellom fylkeskommunene og regioner i andre land. Intensjonen er å bidra til en mer utfyllende forståelse av fylkeskommunenes rolle. I prosjektet vil det være relevant å undersøke både direkte relasjoner mellom EU og fylkeskommunene, og indirekte relasjoner f.eks. via Brussel-kontorene.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder